|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
*Bluebell*
|
Vondt:(
15. november 2011 21:54:43
Har så vondt med meg selv nå og aner ikke hvordan jeg skal gjøre det bedre prøver å tenke på andre ting men jeg klarer det bare ikke..blir alt for fort deprimert..jeg har vanskelig med å stole på andre..jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre noe mer jeg skulle ønske jeg bare kunne bli borte siden jeg vet ikke hvor mye jeg orker mer av dette..
|
| |
|
sineve23
|
Re: Vondt:(
15. november 2011 22:20:31
Klompen min. Det skal gå bra, masse lys og kjærlighet til deg
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
15. november 2011 22:45:41
Jeg har bare veldig vondt med meg selv.. skulle ønske jeg var bedre til ting og at jeg ikke ble så fort deprimert men er ikke så lett når man har sosial angst og er mye alene og jeg er redd jeg skal gjøre noe dumt...føler at jeg ikke hører til her
|
| |
|
sineve23
|
Re: Vondt:(
15. november 2011 23:05:43
Jeg skjenner meg igjen, med at jeg føler ikke at jeg tilhører her på kloden. Føler meg litt sånn anderledes tenker,...Og har jobbet mye med meg selv og hatet å være redd mennesker. Nå er det noen år siden da.
Men det viktigste er at du må begynne å tenke: Jeg driter i hva de og de mener om meg. Du skjenner deg rett og slett for lite om deg selv. Det du kan gjøre nå for.eks. ta et ark...tegn en strekmann/strekkvinne....
Skriv masse bobler rundt med ting du har lyst å oppnå. Du har muligheten å gjøre akkurat det du vil,bevege deg hvor du vil. Skriv ned det du kommer på. klistre det med en tape på veggen ved sengen... gjør små og små mål. Gjør handlinger.
Livet er en berg og dalbane, så det kommer alltid oppturer og nedturer uansett. Men det er også forskellige prosesser i hvor du er i livet og hvordan kroppen/hjernen din fungerer i hva slags alder du er i.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
15. november 2011 23:19:53
Apropos det...hvis du sliter med ensomhet. Hva med å søke støttekontakt?Det kan jo være en dytt, til å hjelpe deg på vei.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 06:22:53
Takk Sineve23 det var lurt jeg skal prøve det
Og Liinnj1234 Jeg skal søke om støttekontakt, har pratet med noen om det som sa at jeg burde ha en som kunne få meg med mer ut... skulle prøve å få en på min egen alder som kunne ha blitt med meg på ting… jeg vet ikke helt åssen det blir føles litt rart egentlig.. men jeg tror også at det vil kanskje hjelpe meg mye..
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 11:02:00
Ja, det høres kanskje rart ut. Men først når noen maset på meg, noen engang, som var litt psyk.utyviklingshemmet. som masa og jeg ble sint for at dem gravde i i mitt liv. Men så fikk jeg til å tenke på likvel at skal jeg komme noen vei i livet må jeg kutte ut og glemme at det er flaut'-greien. Heller tenke at det er bare en slags hjelp. Og det betyr jo ikke at du skal ha det hele livet. Kanksje ett år? eller noe, når man blir vant og føler seg klar for å gå ut selv, på eget intiativ. Da har du tatt ett steg.
Jeg skulle egentlig ha, men så ble det avbrutt pga jeg skulle flytte. Men tenker kanskje at jeg skal ha noen her. Kan jo være 1 gang i uka. Har du oppsøkt om det er noe mental helse, der du bor?
-Ingen vil jo se at det er støttekontakt, de er jo forå hjelpe oss som kanskje sliter med å komme oss ut og trenger sosial trening. Fint at du kan finne noen på din alder.
og du er ikke alene om å ha det vondt, jeg vet hvordan det er selv å være alene, og ensom.
Har hatt det ganske så depressivt selv, og sliter selv med å komme meg ut.
går du noe skole/jobber?
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 12:21:23
Jeg går på et kurs hver dag som er fra nav.. slutta på skolen når jeg var ca15år og har ingen utdanning.. det gjør meg ganske deprimert siden jeg er 24år nå og jeg føler jeg ikke kommer noen vei..
Jeg har hatt lyst til å starte på skole igjen eller ta opp fag men jeg klarer det ikke når jeg har angst og er deprimert hele tiden.. det kurset jeg går på hjelper meg litt siden jeg får kommet meg mer ut og blir litt mer vant til å møte andre..
Jeg skulle bli søkt in på modum bad men er veldig lang vente liste på å komme inn der…men skal kanskje starte i gruppeterapi eller noe .. jeg føler jeg har bare blitt mer og mer deprimert og jeg klarer bare ikke å konsentrere meg om ting .. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg en gang prøver når det ser ut som ingenting blir bedre
|
| |
|
finiteLoop
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 13:02:52
Gruppeterapi høres lurt ut da. Jeg har selv gått "KiD-kurs". Det hjalp en del på depresjonen, og angsten. Fikk meg jo ut blant folk og.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 13:34:00
Det var fint å høre Jeg håper det vil hjelpe meg en del med å bli bedre.. for jeg vil gjerne bli bedre å klare å komme meg mer ut og bli kjent med andre.. og kanskje klare å starte på skole igjen..
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 14:14:06
Huff kan kjenne meg igjen ja!.
da har vi jo det ganske likt vi.. jeg sluttet ikke på skole når jeg var 15 da. Men alt har vært motgang, etter jeg ikke klarte å gå ferdig noe på videregående....
Deprimert for at jeg ikke ha noen utdanning selv og føler kaster bort dag etter dag.Der jeg kunne ha studert, og snart nærmer meg 23. er ganske utolmodig.
Er redd det tar sin tid at jeg vil klare å komme i arbeid, eller aldri klare det før jeg er 40.
-Jeg gikk helsearbeidren men da var sosial angsten/problemene utviklet seg så mye. og jeg presset meg hver dag på skolen. Jeg prata aldri til noen. Eneste jeg så folk var på skolen.
Ellers var jeg bare hjemme. og tok bussen hver dag hjem, var aldri med på noe sosialt. Så når jeg strøyk på helsearbeideren var det ett stort nederlag. Og jeg hadde ett sammenbrudd, fikk meg en slags knekk. også døde mora mi i kreft samme år.
og jeg prøvde å være sterk og flink. Men når alt bare gikk imot en. stengte inn alt av følelser og meg selv.
Så begynte jeg ny linje på skole og flyttet til by, skulle starte pånytt igjen' og få ett nytt liv. Men klarte ikke stå i det. For da var paranoiden/angsten så stor at det endte med at jeg kom hjem og havnet i store svarte hullet.
Ved å sitte hjemme bare, uten noen form for kontakt med noen jevnaldere/venner eller noenting. Jeg var så ensom og bitter/livet hadde ingen mening med å leve. det var så vondt alt, krestset samme hver dag for dag.
har sittet mye hjemme selv, i mye perioder. da jeg har vært gjennom nav. Men alt sto på vent og tok så lang tid. Og følte ikke at dem hjalp meg så mye. jeg klarte ikke å trives noe steds...så imelomtida da jeg skulle vente på ny plass, så tok det flere mnd. og jeg ikke kom til en ny plass før slutten av desember!!.
da jeg va på vaskeriet følte jeg meg mer enda mer hemmet. og vanket kun med eldre damer og psyk.utviklingshemmede. noe som gjorde at selvtiliten/selvfølelsen var vertflll på bunnen.
Kjenner selv at man blir helt rar' og får panikk/paranoid. Blir helt livredd når man går ut blant folk, MEn jeg tenker så altfor mye, analyserer alt. det er så slitsomt hver gang man skal presse seg ut. Har flyttet og fått det litt bedre.
men paranoiden/ansgten er der...og når man har gått så isolert er det helt forferelig og det er sp slitsomt..
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 15:11:46
Åså må jeg bare si en ting til;
-Jeg har prøvd å vært på forskjellige plasser, som et kjøkken på eldresenter, fiskeindustri,vaskeri, og osv. Så var det da jeg skulle prøve igjen', alstå søkte meg inn på 3på. påbygging-studeikompentanse, ifjor høst. Da tenkte jeg at da hadde jeg hatt sjansen til å komme meg videre....for det var det jeg manglet, men ikke hadde tatt.
Og da kunne jeg ha flyttet vekk.
Jeg trodde jeg skulle klare presse meg igjennom det, Men gikk ikke slik!!! Det var så uvant for meg å være med mennesker igjen'. Og alle var stort sett yngre. kun få som var like gamle. Men andre var 3 år yngre.
Jeg syntes det var så rart å gå med yngre folk. Men jeg var så paranoid. Jeg klarte ikke fullføre det. Konsentrasjonen var helt borte, for alle andre tankene tok for stor plass.
Jeg tenkte altfor mye.
Det nytta ikke presse på, + at 3på er ikke noe leke-skole akkurat. det er ganske hardt og man skal være ganske skjerpet og konsentrert, og jobbe beinhardt for å klare det....
Så jeg ga meg etter 2 dager bare....igjen' og var en stor stor skuffelse!!!!!
At jeg ikke tvang meg selv. Men det nyttet bare ikke slik det var, når problemene var så store.
Rådgiveren på skolen hadde fortalt meg før og advart meg at jeg ikke burde å prøve, fordi hun hadde ikke stor tro på meg og sa det rett ut,siden hun vet hvor jeg sto.
Det ga vertfall lite selvtilit og troen på meg selv, + at jeg hadde lite til overs på den skolen, hvor jeg ikke hadde trivdes så godt før, og ikke følt meg velkommen der.
-Etter en tid fikk meg til å tenke, at slik som min tanteæ har sagt før da; at alle kan ikke bli professorer.. og ikke er ment til det.
Jeg tenkte meg selv at det var ett STORT NEDERLAG, en bitthert over alt. Men at jeg må bare akseptere slik det er, at jeg aldri vil bli noe profesor og kunne bli advokat, lege eller noe sånt..
Er ikke bare født til å gå på skole. Men at man kan få like bra liv uten å skulle ha ei skikkelig stor utdanning. MEn kunne tenkt meg å ha litt utdaning, som enten vidergående-nivå vertfall.
Men at man er like verd om man ikke har noen utdanning, om man er søppelmann- butikkdame, som en lege er.
Men klart er det kjedlig å sitte å ikke ha noe å gjøre. eller bare det at man ikke har noe å gå til., leve i uvissheten. Er ganske viktig å ha noe å gå til om dagene, ja...for å trene seg på å være blant folk. kjenner det selv, blir bare sittende i huset. siden jeg har flyttet. og tok sin tid å finne sted også, så da ble jeg bare sittende i hjemme. nå er jeg blitt så vant med det.
-men vertfal at er det ikke viktigere å få det bedre med seg selv? før man presser på med noe skole?/jobb. Klart kan man presse på. Men for meg var det første er å få det bedre med seg selv 1prioritet, også kan man ha jobb itliegg. og jeg klarte å akspetere at jeg aldri vil klare noe høgskole kanskje.OM man har problmer vil det bare ødelegge konsentrasjonen.
Det er kjempehardt å skulle begynne på skolen igjen, når man hater teori. og det er lenge siden.
Jeg skulle ta opp teorien/praksisen(VG"2), siden jeg hadde strøkt på praksisen, så hadde jeg ikke fullført den, så bra jeg ikke tok 3på likvel, for da hadde jeg ikke fått godkjent det.
Jeg hadde bittherheten lenge, og jeg er fremdeles fortvilet og stresset over at jeg ikke har utdanning..Jeg følte at toget er gått. Men hun i arbeid med bistand kunne ikke hjelpe meg så mye.
Men har prata med en arbeidspykolog, som vet hva han snakker om. JEg er bare der ikke enda. JEg må bgeynne få ett bedre liv først. Og bygge meg sakte opp. Så kanskje en dag vil jeg klare det (selv tror jeg at det er helt umulig, redd for at jeg ikke skal klare det).
Men en plass må man begynne. Du er ikke den eneste som vertfall ikke har utdaning.
Men nå skal jeg ikke ta fra deg troen. Men har du hørt om noe som heter karrieresenteret?
de er folk som skla klare å hjelpe deg å veilede deg, eller finne fram til hva du har av muligheter.
også kan du høre eller evt om arbeidsspykolog?? de hjelper deg med å kartlegge og er utdaning psykolog fra bunnen av.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 17:22:06
Det er ikke noe lett å ha det sånn får du noe hjelp for det med angst og sånt?
Det er sant det at man burde først bli bedre før jeg starter med noe som skole og sånt men det er et mål jeg har og har hatt lyst til å bli frisør/hudpleier.. har også hatt lyst til å bli dyrepleier men det er ganske vanskelig å komme inn på og det klarer jeg aldri ...er jo ikke sikkert jeg klarer det andre heller da må jeg jo bli bedre på mange ting siden da treffer jeg jo på nye mennesker hele tiden men det er noe jeg kunne tenke meg hvis jeg hadde klart å starte på skole eller ta opp noen fag men det er veldig vanskelig Blir ganske deprimert av å ha det sånn Jeg er jo på det kurset fra nav nå og de jeg har på det kurset kan hjelpe meg med hva annet jeg kan gjøre etter det kurset er ferdig.. det hjelper meg jo litt for å komme ut..
Blir veldig trist av det jeg er lei av å hele tiden grue meg til ting og føle at jeg er i veien for andre..
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
16. november 2011 19:45:10
<forstår åssn det er!!. Har det selv slik. Gruer for den minste ting, hele tiden. Takler ikke for eks, å møte utleieren på hybeln, når jeg hører dem kommer, Så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre av meg. får jeg helt panikk.:S takler ikke å snakke med folk. eler gruer sånn!
-jeg er skikkelig deprimert jeg også. Men mest sjalu', på at andre får ting til mere enn meg som å gå jobb/skole.
føler tida går og flyr avsted, alle andre har det travelt med skole.Slik som søstra mi går 3på ¨nå. Hun klarer alt. Blir så sjalu på en av vennene av hun jeg bor med. hun er vakker, og jobber.
Slik ønsket jeg også kunne klare. Alle gjøre noe og verden snurrer rundt og man blir eldre.
så kjenner meg igjen der!!! var så stressa, om at jeg skulle hatt studiekompentanse. men nyter jo ikke.
-Det med frisør, ja jeg heller klarte ikke for eks, fullføre, jeg passa ikke å jobbe med mennesker, når jeg har selv problmer, og ikke noe kommunikasjons-egenskaper.Jeg pressa meg til i praksisn. Men nå er det jo noen år siden da.... Jeg innså at jeg hadde valgt feil linje.
Men det går an å trene seg opp kommunikasjone-ferdigheter. Men man må jo ikke platre hele tiden..om man er frisør. Mange i kommunikasjons-yrker, er jo stille og rolige.
Hva om du hadde tatt kontakt med en arbeidspykolog? eller noe?.
du kan helt sikkert klare det!!! og hudpleien. det er sikkert ikke så vankselig teori.
det som er, at jeg har brukt mine rettighetsår. Jeg trodde løpet mitt var kjørt nå.
fordi dem hjalp meg ikke så mye....det eneste jeg har funnet ut når det gjelder psyki-arbeid med bistand at man kan kun gjøre noe selv. Er eneste man selv kan gjøre noe med situasjonen. eneste man selv som må gjøre en innsats for å få det man ønsker. Eneste man selv må sjekke ut hva som finnes av tilbud osv..... som kan forandre alt.
Jeg har bare nettopp fått 1 t på psykiatrien...skal gp hver uke, Men tviler det kanskje vil hjelpe noe. Jeg må bli kjent med ny. og jeg følte ikke at hun kunne sette seg helt inn.
virket ikke så bestemt.
Jeg går alene føler jeg. Er jo jeg spm må gå ut og oppsøke folk. Men det er ikke lett. tenker for mye.
- Har man ikke fulltført vidregående, har man rett til utdanning. har du ikke gått noe ha du full rett. Men siden du nærmer deg 25. Blir det jo voksenopplæring, istede for å få med de som er mye yngre. Hvis jeg skulle ha gått på noe nå, vllle jeg gått sammens med voksenooplæringa. så jeg slapp å gå med mange yngre.
Men jeg vet ikke om jeg klarer å gå noe skole............er så blitt vant med å ikke gjøre noe.
Men samtidig vil jeg gå skole/få utdanning. kjenner stresset nå, for hvert år man blir eldre.
stresset sånn da jeg ville ha studiekompentanse. Men vet ikke hva jeg vil bli heller.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 01:03:11
Jeg skjønner. .vet ikke om jeg klarer å starte på noe skole heller.. hvert fall ikke nå men kanskje senere hvis jeg har blitt bedre… og det er ikke noe lett når man føler seg helt alene med ting og det å prøve å oppsøke folk skjønner jeg at ikke er lett.. synes det er veldig vanskelig selv
Jeg er ganske lei av å ha det sånn.. det å grue seg hele tiden til ting som man ikke burde grue seg til.. men jeg håper at jeg vil bli bedre og at jeg kan heller glede meg til ting en å grue meg.. for det er veldig vondt å føle det sånn nesten hele tiden
Jeg vet ikke hva som vil skje om jeg kommer til å bli bedre eller ikke men jeg føler egentlig at jeg aldri kommer til å bli bra og at jeg alltid kommer til å ha det sånn.. og det orker jeg bare ikke..
|
| |
|
finiteLoop
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 02:58:38
Du får starte det når du selv er klar.
Å oppsøke folk kan være kjempevanskelig, men noe en kan klare å bli flinkere på.
Jeg føler ang. meg selv at jeg kommer til å bli bra. Ikke i den form av at jeg blir kvitt alle mine plager. Noen problem sitter så dypt at jeg rett og slett bare har akseptert dem. De gjør meg, til del, til den jeg er i dag. De tingene jeg ikke kan akseptere jobber jeg med, og jeg har klart å komme et stykke med mye av det.
Om du jobber med det, og får rett veiledning, kommer du til å føle deg bedre etterhvert.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 10:34:48
Ja jeg håper det Jeg får bare prøve å jobbe med det og håpe at det blir litt lettere etterhvert sånn at jeg kan føle meg bedre og ha det bedre med meg selv
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 11:08:30
Skal jeg være ærlig så ser jeg for meg jeg også, at jeg aldri kommer til å bli ordentlig bra. At jeg må leve med problemene for resten av livet her også.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 14:37:07
blir så sjalu når hun jeg bor med (kollektiv-hus, hun er fra filipinene).
Kommer å forteller meg at hun har vært på nav, og hun skal kanskje få en stilling på bensinstasjon!.
Hun tjener da egen penger...og vil bli rik. Hun er så heldig som klarer å jobbe. Kjenner missunelsen kommer.
Og at hun forteller at hun har venniner(filipinske venner).. som jobber og tjener penger.
Blir oppgitt og sjalu....når andre jobber og går skole..Noe jeg også kunne tenkt meg ja. tiden flyr fra meg. Jeg blir snart 23.
Kanskje kommer jeg aldri til å klare det. når jeg har så store problemer og utfrodringer. Bare ved å komme meg ut av hus. og det er så slitsomt å tvinge seg ut hele tiden.
-mest er sjalusien.men har prøvd å tatt noe blomsterdråper som skal hjelpe mot sjalusien..håper den hjelper!
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 15:38:47
Kanskje du skal også prøve å få en støttekontakt eller noe som kan hjelpe deg med å komme ut?
Men hvorfor er du sjalu? jeg ville jo ikke at andre skulle ha blitt sjalu på meg hvis jeg fikk det bra… du vil vel heller ikke at andre skulle ha blitt sjalu på deg hvis du hadde det bra? Hun du bor sammen med er dere venner? Kan du ikke prøve å bli med henne på ting? kanskje hun kunne ha hjulpet deg litt med å komme ut? Det er ikke noe du liker å gjøre da som du kunne ha tenkt deg å drive med?
Skjønner at ting ikke er lett når man har angst og det å gå ut helt alene er veldig vanskelig Jeg har heldigvis 2hunder som har hjulpet meg masse siden uten dem hadde jeg nok ikke gått ut… og på grunn av dem så må jeg ut hver dag og bare det føler jeg hjelper en del bare det å gå tur for da blir jeg ikke bare inne hele tiden
Men jeg blir veldig ofte deprimert siden jeg er mye alene hele tiden og har ikke noen å dele ting med ..er veldig vanskelig å fortelle andre hvordan jeg har det men jeg håper at kanskje nå når jeg får hjelp til ting at jeg kanskje kan få det mye bedre
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 16:23:00
Ja jeg skal kanskje ha det...har jo vært snakk om det. Men det har ikke blitt igang enda.Jeg har nettopp nyflyttet til byn her...og alt er så mye større, enn det jeg er vant til, mye mere mennesker. Var en dame som ringte idag; og hun tilbød ei sykepleier-student, fordi hun var høygravid, og var dermed ikke i praksis. og hun var like gammel som meg. men hun slutter etter høsten.
Skal jo prøve da å få meg ut., men jeg gruer veldig, for jeg vet ikke hvordan det vil gå!
Jeg skulle egentlig ha det på den heimplassen'. men så ble det avbrutt, pga jeg skulle flytte. for jeg orket bare ikke mere....
Jeg kunne ikke bo hjemme med pappa, og sentrum, på hybel trivdes jeg ikke vertfall. jeg var så langt nede at jeg ville dø hver dag.alt krestset i en ond sirkel hver dag som så ut til ingen ending.
-Joda, jeg ville selvsagt ikke at andre skal bli sjalu på meg om jeg fikk det bra. Men dette er ganske komplisert. Fordi jeg har hatt det så vondt med meg selv at jeg ønsket andre lengre nede på de som hevet seg over meg i familien.
Jeg blir så lett sjalu og missunelig for jeg ønsker sånn å ha det selv. å klare ting. Det handler ikke om at dem skal bli revet ned., men at jeg har det sp vondt og følt meg alene.....ganske lenge.....da jeg gikk hjemme' på heimplassen, og bodde med min far. Det var så vondt og ensomt hver dag.
Jeg gikk på veggen hver dag og hver dag var så tungt. Jo jeg ser en kanskje ny start, nå som jeg ha flyttet. Men problemene er ikke vekk på 123. Det er ett slit hver gang...
Jeg var så missunelig på mange av dem på Fb. Jeg klarer ikke styre sjaulsien min', det er ikke noe jeg har kontroll over. Selv om noen hadde sagt; klarer du ikke glede deg på hennnes vegne?.
Jeg og henne har ikke alltid gått så bra sammens nei.......
skal ikke mye til for at det kanskje bli gnister mellom oss, og en amper stemning!!!
har vært så sint, i begynnelsen, at jeg måtte gå på rommmet mitt for å roe meg ned...
Pga hun hever seg over meg, og skyrter og spørr hvilke planer har jeg om dagen/helgen..noe jeg ikke har noe av planer.
og hun lever livet så enkelt,....hun kan alltid ringe/snakke med sine venner, og dem stiller opp for hennne. hun virker som hun tar lett på livet sitt...nynner og er glad..oppspilt.
Hun har ingen problemer med angst/eller sånt...føles om som ornder seg for alle andre...
-føler bare at jeg har vært en slem' pike, som er sur og aggresiv. Men har hatt mye sinne i meg. Jeg har heller ikke vært så grei mot faren min. Men det skriver jeg ikke om her.
JEg hadde det så vondt og følte meg alene..ingen kom til meg.
hva om du flytter i kollektiv.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 16:52:34
Skjønner det er ikke noe godt å ha det sånn Det er veldig vanskelig når man har det så vondt med seg selv og at man ikke klarer å få gjort ting men jeg håper at du vil få det bedre etterhvert også..
Jeg hadde ikke klart å flytte i kollektiv tror jeg. hadde blitt alt for vanskelig for meg..jeg bor alene nå og de jeg leier oss er veldig hyggelige... men jeg bor et sted der det er ganske lite folk så jeg vet ikke om jeg hadde klart å bo der det er flere..
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 21:13:04
Tror du det hadde vært lett for meg da jeg skulle flytte???......
jeg kan si med store bokstaver, at jeg var nødt. Hadde gått på veggen hver dag. Og jeg orket ikke tanken på å leve slik hele livet mitt. Jeg vokste opp på bygda og bodde inntil jeg flyttet iår. Først da skulle jeg stå på egne ben. Jeg har store vanskeligheter med å være med folk, hadde gått isolert. Men om du skal komme noe vei i livet er du nødt å hoppe i det.
-Jeg innså at jeg kunne ikke sitte fast der jeg var. For der var det ingen muligheter. alle hadee flyttet virket det som..
KOmmer fra liten plass selv.... og det var så skummelt å flytte hit. Jg ville bare hjem, til tryggheten.....og savner hjemmet fremdeles.
Men om du gjør det og tvinger deg å stå i dte en stund....blir det kanskje bedre om tida.......
-Jeg var så spent og jeg var ikke forberedt på det iheletatt når det nærmet seg at jeg skulle flytte inn!!! har store vansker med å snakke/møte uteleierne at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. det var pappa som var med meg på visning!. Og det var han som snakket for mehg også.
Han var så kjekk han utleieren. fikk en klump i halsen(helt forskrekket og angstfullt) og prøve pakke ut sakene mine bare.
-Jeg fikk vite at det var ei filipinsk som jeg skulle bo med. Og at det var ei annen ei. men hun flyttet ut igjen fort.Er ei ny ei som skal flytte inn snart.
Ting kan virke skremmende mer enn det egentlig er. Jeg følte at jeg ble mer trygg på henn filipsinke jenta. Hun skal ikke komme og tro at hun er noe bedre enn meg.
- vertfal jo jeg har vært så sint i meg pga jeg blir sjalu på henne og hun gjorde narr av meg. Så jeg bare gikk på rommet mitt.
Men før jeg skulle flytte så var jeg glad og gledet meg!! for jeg så en sjanse/mulighet til å kanskje få venner/vennverk. Komme meg utfra ensomheten vertfall.
Du burde gjøre det samme også for å ikke sitte fast, du må bare ta sjanser. Jeg var også skeptisk om dette var det rette!!! og tenkte dette går ikke, jeg som ikke er vant med å være med folk. Ikke har vært med folk på lenge og isolert. Jeg grudde noe innmari!!! jeg grudde sånn helt forferdelig og følte meg langt fra noe trygg. Men etterhvert kom jeg tilrette i huset, er blitt glad i huset.
og har det mye bedre med depresjonen. Eneste er jo ansgten og paranoiden som er blitt verre.
jeg kom meg ikke fra problemene.
Jeg var langt ifra noe sosial og aldri hatt venner, store problemer med å få kontakt med folk, men dette v ar eneste utvei., for å komme meg videre. eller bli i det onde. jeg er langt fra noe bra sånn sett.Men depresjonen er ikke så tung. Men jeg var desperat etter å få kontakt med noen.
|
| |
|
*Bluebell*
|
Re: Vondt:(
17. november 2011 23:12:08
Skjønner det.. men synes det er veldig modig gjort av deg da å flytte sånn og det er jo veldig bra at du klarte det
Jeg kunne nok ikke ha bodd i kollektiv heller tror jeg siden jeg har 2hunder og det er nok ikke så lett å finne noe da.. også trives jeg jo ganske bra her jeg bor nå siden dem jeg leier oss er veldig hyggelige
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Vondt:(
18. november 2011 00:08:46
OK..du bestemmer jo selv, skal ikke si hva du skal gjøre jeg. Men du burde bare hoppe i det og benytte sjansene somm byr seg på.
Hvis du gjør det, vil du kanskje bli kjent med noen. du må oppsøke der det er folk', som han sa arbeidsspyklologen til meg, en dag.
jeg hadde det fint i hybelen det så fint ut der,sånn standardmessig sett. Men jeg klarte aldri slappe av der..den var noen få kvadratmeter. og han mannen der skulle være så mye i kjelleren nede...så jeg hørte han..
Syntes det var ganske ubehagelig, for jeg klarte ikke late som han ikke var der. selv om han va i ett annet rom.
Hørte jeg lydene.
- de uteleierne jeg leier til nå bor ca 1 t unna byn her. Og jeg har bare møtt han. og han var så koselig g hyggelig!!. synd at han er så kjekk og pen!! fikk helt panikk i meg da jeg møtte han. grudde sånn. Men jeg vet jo at han har samboer og unge. Har kun snakka med henne på tlf. Men er så redd for at hun oppdager at jeg syns han er kjekk. han var ganske fint kledd og hyggelig. Det gjorde ikke saken noe bedre. siden jeg ahr store problemer med å forholde meg normal til kjekke gutter/menn. han så ut som han var 25.gruer meg sånn til hvis dem kommer..hit, for å ordne noe.
-men får håpe det ornder seg med støttkontakt til deg da. så du slipper å gå alene.
|