|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
skippertak
|
Å være ærlig etter dekkhistorier..
04. oktober 2011 23:44:35
Dette kan bli litt kryptisk, da jeg er dypt nedi tankeboksen, men prøver likevel: Er det riktig å være ærlig i ettertid? Når man har holdt deler av livet (traumer og konsekvensen av disse - i form av dårlige valg og destruktiv atferd) skjult for omgivelsene? Jeg er i tvil om det er riktig å fortelle og være ærlig overfor venner og familie når det har gått et tiår siden grunnmuren til løgnene ble lagt? Er det noen der ute som har erfaringer med "å stå fram" og kaste maska og fortelle det som det er; at mye har blitt skjult eller forkledd, og siden bare har blitt en forlengelse av den opprinnelige løgnen? Ærlighet er noe jeg virkelig setter pris på, og det er et av de viktigste ingrediensene i alle typer forhold, men hva gjør man når man som voksen innser at det lille barnet man en gang var gjorde en feil da den første løgnen ble fortalt?
|
| |
|
skedsmogutt
|
Re: Å være ærlig etter dekkhistorier..
04. oktober 2011 23:54:38
Vil de du åpner deg for føle seg sveket og bedratt. Eller vil de føle seg beæret, lettet eller bare få en større forståelse av hvem du er og hvorfor?
|
| |
|
skippertak
|
Re: Å være ærlig etter dekkhistorier..
05. oktober 2011 00:24:27
Nettopp. Uansett tar man en sjanse, og det vil endre alt. Det vil innebære at man ikke lenger den samme overfor de man kaster maska for, samtidig som man forsatt vil være nøyaktig den samme -bare under andre (ærlige) forutsetninger. Men er det rettferdig? Familie og nære venner ble "skånet" av løgnen, men samtidig ble de frarøvet muligheten til å hjelpe.
|
| |
|
skedsmogutt
|
Re: Å være ærlig etter dekkhistorier..
05. oktober 2011 01:14:18
Det er fryktelig vanskelig å si noe fornuftig uten å vite noe mer konkret.. Hvis du ikke frykter at de skal vende seg mot deg er det sannsynligvis ingen grunn til å frykte noe. I noen uker vil de kanskje se på deg med nye øyne. Men så vil de selvfølgelig oppdage at du fortsatt er deg. Og for deg er ikke den store forandringen hemmeligheten du bærer på, men at det ikke lenger er hemmelig. De andre er nok mer sjokkert over hemmeligheten i seg selv. Om du skulle trenge hjelp i fremtiden vil de i alle fall nå ha mulighet til å hjelpe på en fornuftig måte.
Skjønner ikke helt hva du mener med om det er rettferdig.
Tror de ikke at deres "lykke" over å forstå deg blir større enn frustrasjonen over at du ikke har sagt noe før nå?
Men vær forsiktig med å høre på råd fra folk som ikke kjenner situasjonen din godt nok. Religion kan være noe homofile må vurdere før de røper sin hemmelighet. Men det og tilsvarende vurderinger er det umulig å ta uten å kjenne deg, hemmeligheten og dine nærmeste godt.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Å være ærlig etter dekkhistorier..
05. oktober 2011 01:33:53
Det viktigste er ikke hvordan andre reagerer. Det viktigste her er hva du selv vil. Om du setter pris på ærlighet så er det uansett veien å gå. En kan skjule ting så mye en vil av mange grunner men det er som regel aldri bedre enn å komme frem med det som måtte være.
For min egen del vet jeg at jeg setter pris på ærlighet uansett hvor ubehagelig det måtte være. Mange som har reagert på min ærlighet også og det har ikke alltid gått bra men jeg kan iallefall leve med meg selv siden en har vært åpen og trenger da ikke tenke på de ting noe mer.
|