|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
nemoline
|
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Dumme meg, sletta alt ved ett uhell jeg 
"Skrulla": jeg har ei forti som jeg ikke er stolt av,mannen min vet mye allerede, men det verste har jeg holdt for meg selv. Er så redd for at han dømmer meg eller endrer syn på meg viss jeg forteller det, men samtidig så får han kanskje mer forståelse.
Har også fått ett tilbud om og ta en hopp på tur til syden sammens med ei vennine. Det frister veldig, komme seg bort litt, slappe av og bare tenke over livet mitt. Men så kommer den samvittigheten for mann og barn. Selv om jeg er kone og mor, så vil jeg også ha ett eget liv.... Er det mye forlangt?
Klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei igjen!
Så fint å høre fra deg GrapeGiirl!
Jeg har erfart at det er bra å være ærlig til et visst punkt.
Men det er ingen som virkelig forstår hvordan det er.
Mine venner sier at de forstår, men når det skjer noe skjønner de ikke hvordan denne lidelsen kan påvirke oppførselen.
Det er akkurat som du sa GrapeGiirl.
Enten syter jeg og klager for mye. De forstår ikke at det er det man gjør når man er deprimert.
Hvis jeg er kjempeglad på en fest så tror de at jeg har drukket for mye.
Jeg har definitivt hypomane tendenser. Når jeg er glad blir jeg som regel helt euforisk. Når jeg er slik hender det at jeg tråkker noen på tærne.
Hender det at dere sier ting dere ikke burde?
Midt oppe i følelsesutbruddene sier vi selvfølgelig en hel masse vi ikke burde, men jeg mener sånn til vanlig.
Feks tøyser med ting som man egentlig ikke burde tøyse med.
Det hadde ikke vært så dumt å kjenne noen som virkelig vet hvordan dette er. Men jeg tror ikke det er særlig mange andre enn de som faktisk har lidelsen.
Det er kanskje risikabelt med flere eup'ere på en gang.
Tenk dere hvordan de kranglene hadde blitt.
Begge rømmer hjemmefra og forventer at den andre skal finne dem.
Hihi. Det er jo litt morsomt.
Går det greit med deg alene Nemoline? Jeg blir alltid helt knust når noen avlyser jeg. I verste fall ringer jeg til vedkommende og gråter så mye at de ikke skjønner hva jeg sier. Veldig voksent.
Jeg skal også spise kjøttkaker i dag
Må prøve å bli litt flinkere til å spise. Men det er ikke lett når man ikke har matlyst..
Klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Så fint at hele gjengen er med!
Jeg har inntrykk av at de fleste gjerne vil hjelpe til med praktiske ting, så lenge de har mulighet til det.
Til psykologen tar jeg taxi. Burde faktisk få refusjon synes jeg. Det er like vanskelig å komme dit for meg som for en med krykker.
Får håpe at den nye psykologen ikke er så ille allikevel.
Det er så fælt når det ikke funker. Man blir så hjelpeløs.
Jeg irriterer meg over alt psykologen min sier. Og ikke minst måten hun sier det på. Sånn overdrevet mykt og medfølende: "Det må jo ha vært veldig vanskelig for deg da". Hater det!!
Går vi alle til behandling på mandager, eller bare virker det sånn?
Klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei alle sammen!
Her er det aktivitet ja! Vi har nesten tatt over hele forumet, hihi.
Hmm. Jeg fikk diagnosen min i posten.
Hadde aldri hørt om eup før. Legen min frarådet meg å skaffe informasjon om diagnosen på egenhånd. Skjønner hvorfor, det skrives mye stygt om folk med borderline diagnoser. Det er definitivt ikke en lidelse med godt rykte. Legen min mener uansett at jeg ikke har eup.
Så jeg la det bort litt. Var uten psykolog i tre mnd etter at jeg var ferdig på dps.Så jeg hadde ingen som kunne fortelle meg hva det innebar.
Også var jeg så "heldig" å komme til en psykolog som aldri har villet fortelle noe som helst om eup. I følge henne blir det for komplisert og omfattende.
Gratulerer med en hel uke uten kutting GrapeGiirl!
Det er veldig godt gjort når det er så vanskelig hjemme hos dere.
Han der typen din er virkelig ikke bra for deg.
Lykke til med bursdagsfeiring Nemoline. En av de jeg bor sammen med skal feire bursdag i kveld. Og hun har nettopp flyttet inn. Så det betyr at det blir fullt av fremmede folk her.
Så vi får klare dette sammen!
Veldig trist at moren din kan være så slem iblant Krummelure.
Akkurat som vi ikke har nok å stri med allerede.
Håper du klarer å få gjort noe i dag, uten å presse deg for hardt.
Jeg holder på å rydde litt. Har hatt hodepine nesten konstant de siste ukene. Og det har jeg aldri ellers. Er så vanskelig å få gjort noe da.
Tipper at det er medisinene. Håper de begynner å virke snart og ikke bare gjøre meg uvel. Tror faktisk jeg er litt mindre deprimert i dag.
Vel, ha en så fin dag som mulig da!
Mange klemmer
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Crap, tar tilbake det med at jeg føler meg mindre deprimert.
Er alene hele tiden, alene hver eneste kveld. Det er ekstra fælt i helgene.
Hater livet mitt!
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei dere!
Sånn! Nå har jeg slettet gamle innlegg
Nå synes du sikkert jeg er dum, Skrulla, men har du vurdert å skaffe deg en hund? Jeg har ikke angret en dag på at jeg kjøpte min. Jeg har aldri vært interessert i hunder og det var barna som ønsket seg en, men jeg har blitt veldig, veldig glad i ham. Jeg kjøpte ham som liten valp. Da så han mer ut som en kosebamse enn som et levende dyr. Han ville alltid være inntil meg, fulgte etter føttene mine når jeg gikk rundt i leiligheten, lå og koste med klærne mine mens jeg sov og var fra seg av lykke når jeg våknet. Ikke helt ulikt slik han er nå :p Når jeg kommer hjem, er han så glad at han trenger flere minutter med kos før han roer seg. Ettersom han er så liten, kan jeg ta ham med de fleste steder. Jeg har han alltid med til psykologen for eksempel. Han er alltid glad (så sant han ikke må være alene) og alltid snill. Når jeg går tur, kommer alle slags mennesker bort og vil prate og selv jeg, som er veldig reservert, synes det er hyggelig med alle de vennlige menneskene som har fokus på ham, ikke på meg. Man blir glad av hund. Selv i mørke stunder klarer han å muntre meg opp med det rare fjeset og alle de sprø tingene han finner på. At jeg MÅ ut og gå, uansett dagsform, er ikke å forakte heller. Man føler seg alltid litt bedre etter litt luft, lys og bevegelse.
Har du snakket mer med mannen din om hund, Nemoline?
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei!
Har tenkt på at det hadde vært fint å ha en hund mange ganger.
Akkurat nå er det ikke mulig siden jeg bor i kollektiv. Det er viktigere for meg å slippe å bo alene enn å ha en hund.
Men det største problemet er at hvis jeg hadde hatt en hund, så hadde jeg ikke klart å nyte det fullt ut fordi jeg ville vært så redd for at den skulle dø. Livredd for å bli forlatt, både av dyr og mennesker.
Da jeg var liten var jeg konstant redd for at mamma skulle dø.
I en periode hadde vi katt. Jeg fikk ikke sove når den ikke kom inn om kvelden. Ikke særlig praktisk..
For noen måneder siden avlivet mamma hunden sin, Trine, som jeg var mer glad i enn noen andre i familien bortsett fra lillesøster.
Jeg ble helt knust.
Den dumme, dumme psykologen min tror at jeg reagerte sånn fordi jeg mistet enda en forbindelse til moren min når hunden døde.
Har hjemmekontor sammen med en venninne her i dag.
Så jeg må tilbake til skrivingen. Måtte bare ha en pause. Bare gråter og gråter. Stakkars venninnen min som prøver å konsentrere seg.
Snakkes senere
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei gjengen min!
Er helt tom i hodet i dag. Aner ikke hva jeg skal fylle dagen med.
Har mest lyst til å legge meg igjen.
Er det sånn livet skal være?
klem til alle
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei! Noen dager siden jeg har skrevet her igjen. Har rett og slett gått i ett sett. Har ikke fått skjekka facebook engang, og då er det gale!! Hehe...
Ja... på lørdag skulle jo kjæresten min dra på den konserten i Bergen. Jeg ble så utrolig lei meg jeg, synes godt han kunne endte ta meg med på konserten (siden han hadde jo kjøpt bilett til oss begge for mange måneder siden) eller så kunne han være med i barnedåpen! VI hadde en laaaaaaang diskusjon, og tilslutt fikk eg være med på konserten. Det var heilt syyyykt gøy!! Kan ike huske sist eg har hatt det så gøy! Vi var hos noen gamle barndomsvenner av oss begge to, bestevenninen min som jeg ikke har snakket med på mange måneder var der også! Heilt utrolig gøy, og alle sammen skulle på konsert>!!!! Også var det ut på byen etterpå. Det var så godt å komme seg ut og bare glemme alt. Jeg fikk ett sånn "innfall" heilt pluttselig når vi satt på konserten fant eg ut at eg skulle gå på doen å henge meg i skjerfet mitt. Men kjæresten min klarte å roe meg ned, så resten av kvelden va kjempe bra!
Dagen etter.. altså i går... tok jeg flyet fra Bergen til Oslo for å dra i Barnedåpen. Jeg hadde jo egentlig bestemt meg for å være der noen dager, men klarte det ikke. Var såå syyykt mye mas og folk og alt mulig at jeg ble såå utslitt av alt sammen.
Du spurde Krummelure om hva han sier selv til at han slår meg, og vet du, han synes det er heilt forferdelig!!! Det sliter så sykt på han, og det er også en av undskyldningene for at han trekker seg unna meg, og sliter med å ha finne på ting med meg. Fordi han vet hva han har gjort. Han skrev en melding på telefonen til meg hin dager, hvor han skrev at han ikke orket dette mer, at vi ikke kunne ha det sånn som dette, og at han hatet den personen han var blitt etter at jeg flyttet inn. Han sier at han sliter med å at vi skal ha det bra sammen. At han ikke klare dra ut på kino sammen, eller finne på andre ting sammen, når han veit hva han har gjort mot meg. Og at han i det eine øyeblikket må lappe meg sammen med teip for at arrene skal bli mindre og blodet skal slutte å renne, til at jeg vil at han skal ta meg med på ting og sei at han e gla i meg. Han klare ikke det sier han. Det har gått for langt og vi har vært igjenom for mye til at det går ann å fikses på fra hans side.
Eg vet ikke heit hva det var mormoren min hadde fått for seg, om ho såg armene mine eller hva det var. Men ho var heilt merkelig. Skulle heile tiden klemme meg, og fortelle kor gla ho va i meg, og begynte å grine. Så fant ho ut at eg skulle få en del av hvertet hennes, så tok ho på meg hjertesmykke hennes og ga til meg. Jeg ble nesten litt redd jeg! :S
Så med en gang jeg såg en mulighet, listet jeg meg vekk fra foket og bestilte flybilett til Stavanger.
Det var egentlig ganske fæl flytur også. Jeg var døds sliten, også jobber jeg jo egentlig som flyvertinne, så kjenner jo alle som jobbe på flyet. Og dei maste og maste følte eg. Hvorfor det var så lenge siden jeg hadde vært på jobb nå også. Hva det var jeg holdt på med og når jeg kom tilbake. Eg fant ut at den eneste måten å unngå mer spørsmål på var å late som at jeg sov, så låg med øynene lukket hele veien :P
Nemoline: Jeg er helt enig med deg. Hadde vært så utrolig å treffe dere og kunne prate med noen som virkelig forsår, når man trenge det. Hvor er det dere bor egentlig? Alle bor langt fra hverandre?
Nå skal jeg lage meg noe frokost tenkte jeg. Har ikke komt meg utav sengen enda, er så sliten etter en lang, men fantastisk helg! Var godt å være litt ute blandt folk!
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hjelp, nå blir jeg bare mer og mer deprimert. Vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Må bare prøve å puste meg igjennom det.
Hva gjør dere når dere blir skikkelig deprimert?
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Off, skrulla då!
Har du prøvd å sove?? Når jeg er som verst prøver jeg å sove litt, og håpe på at jeg våkner opp bedre enn det jeg gjorde før jeg sovna... ikke alltid det virker, men er kanskje verdt ett forsøk?
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Utrolig fint bilde på siden din !!!!!!! =O
Gleder meg til å lese mer, fikk nesten lyst til å lage meg en sånn side selv. Fin måte å få ut litt av følelsene sine på!
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei
Mine depressive perioder kommer og går. Jeg vet ikke hvorfor de kommer og jeg vet ikke heller hvorfor de går over. Jeg er en ganske introvert person og prøver alltid å skjule det hvis jeg har det vanskelig. Jeg trekker meg enda mer unna når jeg er deprimert, orker ingenting og spiser lite eller ingenting. Som dere tumler jeg med lengsel etter å dø. Så plutselig er det bare over.
Det jeg tror er viktig, er å prøve å huske at den verdenen vi opplever når vi er deprimerte ikke er helt reell. Alle de tingene som ellers ville ha gledet oss er der egentlig ennå. Håpløsheten og følelsen av at ingenting har noen mening kommer innenfra og ikke utenfra og en dag går depresjonen over.
Som dere skjønner er jeg ikke så konstuktiv jeg heller når jeg er deprimert, men jeg har funnet ut at sollys, fysisk kontakt, mat og fysisk aktivitet hjelper. Jeg bruker også søvn slik som GrapeGirl særlig hvis jeg blir overveldet av følelser. Selv 10 minutter gjør stor forskjell.
Jeg har akkurat sovet litt nå Jeg vet ikke om jeg har fortalt at jeg nesten ikke har gått ut av leiligheten på flere år? Nå prøver jeg å komme meg ut mer, og det er veldig tøft. Selv en tur i nærbutikken er kjempevanskelig. Jeg får masse angst og blir fryktelig sliten etterpå hvis jeg overhodet klarer det. Idag har jeg vært på 4 små ærend ute av huset og jeg er så utmattet at jeg fryser og gråter og hodet er helt tomt. Samtidig er jeg stolt over hvor langt jeg har kommet. Jeg får til utrolig mye mer enn jeg gjorde i fjor, men den mest slående bedringen er hva tankene mine kretser om. Jeg tenker på normale ting nesten alltid. Mine bekymringer handler ikke om menneskehetens ondskap, egen svakhet, retten til å dø, parasitter eller Gud, men om familie, plikter og fremtid
Klemmer!
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei igjen!
Har sovet et par timer på dagen i dag. Det hjalp litt. Gråt så jeg ristet og frøys så jeg skalv, men sovnet allikevel.
Også har jeg vært på korøvelse. Er så glad for at jeg ble med, og at jeg klarer å gå dit. Det er seriøst det eneste lyspunktet i livet mitt nå.
Fin blogg Nemoline! Jeg kommer til å følge med på dine skriblerier.
Kanskje jeg skal ta opp bloggingen igjen selv. Vi får se.
Ser det for meg Krummelure, at vi to sitter i hver vår leilighet i Oslo, livredde for å gå ut. Tenk så mange andre det må være som er i samme situasjon.
Jeg blir også helt utmattet når jeg må utfordre meg selv. Føles som jeg har løpt maraton. Også tar det som regel flere timer før jeg klarer å slutte å gråte.
Joda, det er klart at man ikke ser helt realistisk på ting når man er deprimert. Men jeg er alene nesten hele tiden. Og det endrer seg ikke. Når jeg ikke er deprimert går det greit, det er bare trist.
Nå blir jeg helt overmannet av frykten for å måtte være alene for alltid. Ingen holder ut med meg i lengden. Og det er ikke bare noe jeg tror.
Klage, klage. DPS i morgen. Skal bli spennende å se om jeg klarer å få sagt noe innimellom all gråtingen.
God natt da dere!
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Jeg trodde virkelig ting va blitt litt bedre. Jeg har vært ganske rolig i noen dager nå. Har ikke en gang tenk på å kutte meg eller drikke. Vi ble enig om at han ikke skulle reise, og at han kunne kaste meg ut når han ville etter at dei var komt tilbake. Ja, eg ble enig med han om det fordi visst han virkelig vil kaste meg ut så har eg ingenting her å gjøre, men då slippe eg å tenke på at han reise og ligge på hotell med tre andre jenter! Så eg følte meg bedre..
Men idag, når han kom heim fra jobb..... ja, okay.... han va syk.... så eg spurde han hvordan det gikk med han... og då sa han "jeg er veldig dårlig, men jeg pleier bli det før jeg skal reise på ferie" Tabbet han seg ut der??? Har han tenkt å reise likevell???? Sa han bare at han ikke sku reise til meg for at eg skulle roe meg ned å ikke tenke på det???? Herregud, no e eg heit ødelagt. Bare grine og grine. Klare ikke stoppe!!!!! Eg e så sliten og tanken på at han skal reise gjør så sykt vond. Hva skal jeg gjøre??? Han kunne heller sparket meg, slått meg, gjort hva som helst, uansett så hadde det gjort mindre vondt enn det han gjorde mot meg no!!!!
Fra å ha hatt så fine dager uten å tenke på noe, til å havne så langt nede på bare noen sekunder er helt sykt!
Eg hate livet mitt!!!!!!
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei!
Skulle ønske jeg kunne være bloggvenn med dere. Men min blogg er jo på blogg.no. Følger med dere da.
Har vært på dps i dag. Så at de har kurs om foreldrerollen for foreldre som sliter med rus eller psykiske problemer.
Kanskje de har det på din dps også, Nemoline?
Det virker ganske bra. Også er det jo ikke barnevernet.
Har du funnet ut hva kjæresten din mente GrapeGiirl?
Skifter jammen fort fra himmel til helvete for oss eup'ere.
Jeg hater også livet mitt.
Det er virkelig ikke særlig festlig.
klem
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Nei, det er absolutt ingen fest. Det er helt forferdelig!!
Vi har snakket litt nå da.. han er syk så vanskelig å få noe ut av han. Også klikka det for han igjen, slo meg og sånt.... Også sa han at han har fått så sykt kort lunte, klikke for han for ingenting lenger, og derfor kan han ikke ha meg her mer. For han vil ikke ha en som bor her som han slår. Det klare han ikke lenger. Sååå han ga meg en dato. Han reise vekk i mårra sier han og blir vekke noen uker, og den 19 september må jeg være ute.
Jeg klarer bare ikke den tanken. For meg så er det en lang tunel som bare ser mørk ut. Og det er akuratt som livet mitt stopper, og jeg klarer ikke se noe lys. Er helt sykt.
Jeg kjørte min vei iste, men fant ut at hva er vitsen, så jeg kom tilbake å dusja med alle klærne på. Bare satt i dusjen og gren og gren. Orker bare ikke tanken på at jeg ikke skal bo her lenger. Jeg har jo også knyttet ett bånd til ungen hans, og pluttselig skal jeg ikke få se han noen gang igjen??? Etter så lang tid Jeg mister tross alt to stykker, jeg takler det bare ikke Er så redd og aleine. Jeg har ingen plass å dra heller. Må jo tydeligvis bare bo i bilen min, den er det eneste jeg har Off.....for ett liv.........
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Du kan rømme til meg, GrapeGiirl! Jeg har plass, og er bare hjemme alene og surmuler hele dagen. Mener det helt seriøst!
Jeg kan gjerne være krisesenter for dere alle
Du finner meg på google hvis du søker på kjerstiveslepus.blogg.no Nemoline. Jeg har også skype. Men ingen å snakke med..
Jeg har hatt besøk i dag, så jeg føler meg ikke så grusomt alene.
Også er det heldigvis en av de jeg bor med som jeg snakker ganske mye med. Vet ikke hva jeg skulle gjort ellers.
Ja, også har jeg dere da
mange klemmer
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
Hei
Så trist at dere sliter så veldig for tiden. Jeg skulle ønske at jeg kunne komme på noe å si for å trøste Jeg forstår veldig godt fortvilelsen din, GrapeGirl, men jeg kan ikke hjelpe for at jeg tenker at det er bedre at det blir slutt mellom dere enn at du skal bli slått og oversett. Da har du også mulighet til å treffe en som klarer å støtte deg når du har det vanskelig og som kan besinne seg når han blir sint. Det fortjener du.
Du blir helt sikkert ikke alene for alltid, Skrulla. Du sier at ingen holder ut med deg i lengden og at det ikke bare er noe du tror. Jeg synes nok at det mest sannsynlige er at du har vært sammen med feil menn. Mine kjærester har holdt ut med meg og jeg kan ikke tenke meg at jeg er noe lettere å ha med å gjøre altså. Jeg har de samme svingningene og den samme tilbaketrekningen som du har. Det er vel ofte slik at man blir tiltrukket av visse egenskaper slik at kjærestene ligner hverandre på noen måter. Jeg blir tiltrukket av stabile, intelligente menn og det er jo litt flaks egentlig, for jeg trenger stabilitet rundt meg når jeg er så ustabil selv. Og jeg tror på det jeg sa en gang tidligere.. at alle de sterke følelsene vi har kan gjøre livet mindre kjedelig for en rolig og tålmodig mann.
Dere skriver ofte at det skrives så mye negativt om eup-ere, men jeg har egentlig ikke oppfattet det jeg har lest som bare negativt. For eksempel synes jeg at forbeholdsløsheten er en grunnleggende god egenskap. Jeg synes også at det er et felles ansvar å sørge for husfred. Eup-eren er kanskje den som ofte "tar av" i konflikter, men partneren har jo også et ansvar for å lære å ikke trigge voldsomme forsvarsmekanismer hos henne. Min erfaring er at jeg utmerket godt kan holde fred når han lærer hvordan han kan hjelpe meg å roe meg ned eller hvertfall ikke bidra til at det eskalerer. Så det så!
Klemmer!
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
01. september 2010 18:31:49
Nååh! Dere er så alt for snille <3
Det har vært heilt jævlig. Jeg rømte igår, og kom hjem igjen NÅ! Frivelig. Det var en som hadde skrevet noe på siden min på facebook, og dermed trodde Kjæresten min tydeligvis at jeg var dratt til henne, og derfor ikke brydde seg en dritt om at jeg SOV I BILEN i natt, og har vært der til nå. Jeg bare løpte inn nå, og sitte i kjelleren og drikker og skader meg selv. KJæresten min sa jeg hadde ingenting der å gjøre lenger.. (jeg bare kaller han kjæresten, selv om vi tydeligvis ikke er det lenger....) Så han sa jeg bare kunne dra, for ellers ringe han politiet.... Hva skal de liksom gjøre? Ta meg for å drikke??!!!!? Hahahaha!!!! Også sa han at han skulle kjøre ungen til moren for han kunne ikke være her når jeg var sånn som dette. Han sa jeg ikke skulle få se ungen mer.
Jeg fikk en melding av han i gårkveld da... men jeg hadde ikke mer batteri på telefonen så såg ikke den før nå iste. Det sto at han hadde ett forslag. At vi begge to kunne dra på ferie hver for oss, også kunne vi se hva som skjedde etter det... MEN siden jeg ikke hadde svart han igår, så trakk han det tilbake. Og han var ikke interesert i å være kjæresten min mer. SÅÅÅ Jeg har ingenting her å gjøre lenger. I går når jeg rømte... jeg tok flyet til Oslo og tilbake, også fant eg ut at jeg bare sko sove i bilen. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Han er drit sur på meg nå!!!!
Krummelure; ja, på mange måter så vet jeg at du har rett, men jeg klarer ikke møte andre mennesker når jeg ikke har det bra. Visst jeg hadde hatt det bra her, så kanskje jeg hadde klart å komme meg mer ut og faktisk da hatt mulighet til å traffe andre mennesker. Men nå så er jeg så deprimert og har ingen plasser å dra, og da orker jeg ikke møte folk!
Jeg er nok litt som deg, blir tiltrukket av inteligente, stabile menn, og han er egentlig det han jeg er/var sammen med. Og jeg tror aldri jeg kan få en sånn mann igjen. Det gjør nok at jeg er enda mer redd for å miste han!
I går sa han at jeg egnetlig ikke er så syk, som folk skal ha det til. Men at det er "min" feil.. på den måten at jeg velger selv hvordan jeg skal reagere og at jeg bare må lære meg å reagere på andre måter. Han sa at det å snakke med psykolog sikkert ikke hadde så mye hensikt, for jeg kan visst jeg vil. Jeg ble på en måte litt gla for at han ikke mente jeg var så syk da.. hehe... men på en annen måte, så virker det jo som at han tror jeg reagerer sånn som jeg gjør bevisst... og det gjør jeg jo ikke.
Så det er ikke noe måte vi kan snakke på skype sammen? Hmm.. det var domt. Hadde vært fint å kunne chatte litt sammen... =/
Nei, har ikke så mye mer å sei, sov ikke i natt...... ikke godt å sove i bilen så.... får drikke meg i søvne tenker jeg. Også bli kasta ut eller henta av politiet (ifølge kjæresten). Får se hva som skjer.
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
01. september 2010 21:05:09
Hei alle sammen!
Krummelure, det er veldig fint det du sier!
Har bare hatt en kjæreste jeg, og vi var definitivt ingen god match.
Det som er så vanskelig er at vennene mine ikke holder ut med meg i lengden. Da klarer jeg ikke helt å forstå at noen andre kan gjøre det. Selv holder jeg ikke ut med familien min.
Fikser rett og slett ingen nære relasjoner.
Det er veldig vanskelig å få hjelp til å takle dette når jeg ikke har noen relasjoner å jobbe med.
Gratulerer med nye støvletter Nemoline!
Kjenner at jeg er litt misunnelig.
Har bestilt meg fine, grå converse sko.
Håper de kommer snart.
Og så bra at du har fått en grei saksbehandler.
Det er litt av et liv du lever GrapeGiirl!
Høres veldig fælt og slitsomt ut!
Neste gang du setter deg på flyet til Oslo synes jeg du skal vurdere å komme hit til krisesenteret mitt
Jeg blir forresten tiltrukket av utadvendte, selvsikre og sjarmerende menn. Litt sånne "jeg vet jeg er heit" -typer. Det er et risikabelt prosjekt.
Mange klemmer
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
01. september 2010 21:21:28
Så snill du er skrulla! Hadde eg visst kor du bodde så hadde eg komt å besøkt deg i går! Var så langt nede så hadde virkelig trengt noen!!
Jeg blir så utrolig rastløs og finner på helt sånne syke ting. Jeg hadde jo ikke bestilt bilett eller noe til Oslo.. men var sånn.... jeg kjørte mot flyplassen, og tenkte.. hvorfor ikke? :P Så fikk jeg låne meg en data på flyplassen til å bestille bilett! Haha! Så gjekk flyet 20 minutter etterpå! =P Hva heter det ordet..... jeg er veldig....... ÅÅÅH! Husker det ikke..spontan? :P Men det hjalp jo ikke mye å reise til Oslo da, for hadde jo ingen plass å dra... så ble bare en minitur :P
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
02. september 2010 18:43:15
Hei
Jeg fikk også lyst til å kjøpe klær  Jeg har ikke kjøpt noe nytt siden i våres og det var egentlig bomkjøp. Kjøpte bl.a. to kjoler jeg aldri har brukt
I morgen skal jeg på prøvetime på SATS. Venninnen min har allerede meldt seg inn. Hun har en lei tendens til å komme med masse forbehold i siste liten, så jeg er ikke sikker på om det er noen god ide lenger. Jeg tror ikke hun mener noe vondt med det, men synes en masse problematisering på forhånd er demotiverende og veldig irriterende. Hun sier alltid at jeg "bare skal si fra" hvis jeg vil at hun skal hjelpe til med noe, men når dagen kommer er det så mye om og men at det nesten ikke er verdt det.
Jeg ble så sliten igår, så jeg har sovet nesten hele dagen idag. Det er litt vanskelig å være optimist nå. Det er så mye som trenger gjøres at jeg blir redd. Hvor langt rekker kreftene? Jeg er redd for at jeg skal bli så sliten og forvirret at jeg gir opp. Igår hadde jeg null overskudd da jeg endelig var hjemme, og jeg reagerte med aggresjon mot familien når de ville noe. Tanken på opp og ut i morgen, handle, trening, henting (takk til pervoen som antaster skolebarn i området), matlaging og vasking, gir meg angst. Og så kommer helgen uten alenetid. På mandag skal jeg til psykologen. Jeg er redd for det også. jaja
Så bra at du har gode dager Nemoline Jeg håper det gikk fint på samtalen idag.
Jeg tror selvsikkerhet er et pluss, Skrulla. Jeg tenker at en mann med tro på seg selv ikke gir opp så lett som andre, så kanskje det ikke er så risikabelt egentlig? Er du sikker på at vennene dine ikke holder ut i lengden? Er det mulig at de føler seg avvist fordi de ikke helt forstår at du sliter eller er redd for å mase på deg? Vet det har vært slik med noen av mine hvertfall.
Klemmer til alle tre
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
02. september 2010 21:37:44
Impulsiv var ordet ja! Takk
Jeg har så delte følelser akuratt nå. På en måte så gleder jeg meg til å reise vekk, men på en annen måte så klarer jeg rett og slett ikke den tanken på at kjæresten skal reise på ferie med andre jenter og sove i seng sammen med en blondine som er 9 år yngre enn han selv! Off.... det er en vond følelse. Itillegg så har han fortalt dei han reise med at det er slutt mellom meg og han, og det hjelpe jo ikke akuratt på. Det såre så utrolig at jeg klarer ikke beskrive det en gang. Men vi har no snakket sammen.. så vi ble enige om at vi begge to skulle reise på ferie og kose oss, også kan vi snakke sammen når vi kommer tilbake og kanskje prøve. Han har vært veldig snill med meg idag da, han kysset meg til og med på kinnet før han gikk iste!!! Det skal jeg love deg er ikke hver dag!!!!! Fikk helt sjokk! Så sa han at jeg fikk bare ett lite ett siden jeg akuratt hadde kjeftet på han da.. men det er bare fordi det plager meg at han ikke klarer å se hvor vondt det gjør for meg at han skal reise med denne jenten og sove i samme seng som henne!!!!!!!!!! =( Jeg blir så dårlig når jeg tenker på det at jeg har ikke ord for det. Går ikke ann å beskrive.
Flyet dems går i morgen tidlig klokken 7. Vedder på at med en gang han går ut av døren her så komme eg til å gå rett til barskapet! Kommer ikke til å klare å sitte her uten å gjøre noen ting heilt til søndag! Blir så sjukt dårlig av å tenke på det!! Skjønner rett og slett ikke hvordan han kan gjøre noe sånt mot meg, når han vet hvor vanskelig jeg har det =/
Undskyld for all sutringen men jeg bare måtte få det ut!!!!!
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
02. september 2010 22:01:42
Hei til alle!
Jeg tror ikke det kan være sånn at man alltid kan føle seg bedre etter at man har vært til behandling. Men det er helt forferdelig hvis man ikke blir forstått og respektert! Det er et veldig dårlig utgangspunkt ihvertfall.
Håper ikke dette ødelegger så mange dager for deg Nemoline!
Krummelure, det har en tendens til å bli maktkamp mellom meg og disse selvsikre mennene. Jeg tror jeg vet alt, og vil gjerne bestemme, også er jeg tiltrukket av menn som er på samme måten.
Tror det er fordi jeg egentlig ønsker noen som tar litt kontroll. Men så klarer jeg ikke stole nok på noen til å la dem få den muligheten.
Huff, det med vennene mine er så vanskelig.
De forstår definitivt ikke hva jeg går igjennom.
Har prøvd å forklare dem det, har til og med skrevet mail hvor jeg forklarte hvordan jeg har det, og at jeg gjerne ville se dem, men at det er veldig vanskelig for meg å komme meg ut.
Og at det er vanskelig for meg å mase på dem for å få dem til å komme til meg. De er så opptatt, og jeg blir så fryktelig lei meg hvis de ikke har tid eller hvis de må avlyse en avtale. Og sånn er det ofte.
De har sagt alle sammen at de skal bli flinkere til å ta kontakt, men så hører jeg ikke fra dem før det har gått et halvt år.
De sier at de skal prøve å stikke innom, også blir det aldri noe av.
Lykke til på sats i morgen da!
Sprekt gjort! Kanskje det kan hjelpe deg til å få litt mer energi på sikt?
Hvordan går det forresten hos psykologen? Hadde du ikke ny?
Går det greit å komme seg dit?
GrapeGiirl, neste gang du rømmer til Oslo så må du si ifra her!!
Ta flytoget til national også møter jeg deg der!
Håper dere får sove godt alle sammen!
Nattaklemmer
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
03. september 2010 15:29:33
Hei
Jeg sov nesten ikke i natt fordi jeg gruet meg så veldig til idag, men det gikk faktisk veldig fint. Ikke at jeg klarte alle øvelsene på treningen, men det gjorde ingenting Tok med datteren min i butikken etter at jeg hadde hentet henne og det var bare koselig. Nå skal jeg begynne på en terte jeg har lovet å lage til i morgen. Dette var en boost. Føler meg helt lykkelig!
Klemmer
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
03. september 2010 16:44:09
Du har jamenn meg fått gjort mye idag Krummelure!!!! Er skikkelig stolt av deg!! =D
Her går det ikke like bra. Jeg gruet meg så sykt til kjæresten min skulle reise idag. Han ble hentet 04.30 inatt, så har ikke sovet i det hele tatt jeg. Bare sitte her å drokket... også var jeg borte på legevakten for jeg ble så utrolig dårlig, men dei sendte meg bare videre til fastlegen min, som satt i måte i EN time, før jeg endelig fikk en time klokken to. Jeg har visst fått urinveisinfeksjon, og legen var redd for at det hadde spredd seg. Så nå er jeg satt på en kur der også. Skal ta 6 tabletter for dagen! Great!!!!!
Synes det var helt forferdelig når kjæresten dro idag, og tenke på at det er en og en halv uke til jeg ser han igjen. Jeg begynte å grine da han dro, va så trist Savner han noe helt sykt allerede.
Så har jeg mast på han som jeg skal reise med, om han kan komme idag. Men han bruker jo såååå lang tid. Greit nok at han bor i Bergen, men synes godt han kunne begynt å kjøre nå vertfall!!! Er så aleine her og det er ingenting å gjøre! Tror han bare drøye det for han ikke vil være her siden det er huset til kjæresten min, han føler seg visst ikke helt konfetabel med det. Jeg forstår jo det, men han er jo ikke akuratt her, og jeg bor her jo jeg også! =P
Vi reiser til Oslo i morgen. Mormor og bestefar skulle visst ha en farvell-fest før dei drar til Spania. Dei bor der heile vinteren og er hos foreldrene mine på sommeren. Så tenkte siden flyet vårt går på søndag fra Oslo, så kunne vi like greit komme over i mårra.
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
03. september 2010 18:45:19
Har du sletta bloggen din nemoline??? Jeg finner den ikke mer
|
| |
|
nemoline
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
03. september 2010 21:45:15
God kveld dere.
Krummelure, jeg er bare så stolt. kjempe godt og høre at du har hatt en fin dag. Har styra på skikkelig idag jeg også....litjman fikk vårt rom, og vi hans. Ble ganske kosli egentlig  så nå har jeg tenkt og male da...fra akryll til vegg...hehehe... må jo ha noe og gjøre når man går hjemme :P
Grapegirl...ja, jeg sletta bloggen min idag... enkelte i familien som var skeptisk til det, og snill som jeg er da, så gjør jeg jo selvfølgelig d som andre ønsker....
men skriver jo mye her da... blir jo nesten d samme, bare at d blir mellom oss
Håper kameraten din kommer snart... så du slipper og være alene kanskje d blir litt godt og være bort fra hverandre? men må si at jeg syns han er litt merkelig, tar noen rare valg, men men.
Ha en fortsatt fin kveld
1000000 klemmer
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
03. september 2010 21:52:23
Jeg er helt enig med deg, han har tatt noen veldig dårlige valg i det siste. Men han er vell bare sliten og lei alt sammen. Får håpe det blir bedre når han kommer tilbake. At ting kan bli som de var, og ikke fortsette sånn som dette... for det er det ingen av oss som vil....
ÅÅH! Så koselig at dere har gjort så mye idag da!!! Nå får jeg nesten litt dårlig samvittighet her når jeg hører hvor mye dere har gjort!!! Jeg sitter her å venter på kompisen min enda. Må innrømme jeg er LITT lei av å vente.. men vet han egentlig ikke hadde noe lyst til å komme, for han føler det blir så rart siden det er kjæresten min sitt hus og han ikke vet at jeg har besøk. At det på en måte blir litt feil. Men akuratt nå driter jeg så sykt i det, når han kan gå bak ryggen min sånn som han har gjort, så har jeg faktisk ikke litt dårlig samvittighet engang!
Håååper han komme snart!!! Eg kjede meg!!!!! =P
Masse klemmer til dere <3
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 11:34:01
Hei!
Synd med bloggen din, Nemoline.
Håper du fortsetter å skrive for deg selv hvis du føler at det hjelper.
Reiser du bort i morgen GrapeGiirl? Har kameraten din kommet?
Og Krummelure, føler du deg fortsatt lykkelig?
Må bare klage litt, sorry.
Jeg hater helger!
Har regnet ut at jeg tilbringer omtrent 95% av tiden alene.
Holder ut å være alene på ukedager, men det er helt forferdelig i helgene.
Kommer aldri til å ta livet av meg, men jeg tenker mye på døden.
For å si det med Robbie Williams,
I don't wanna die, but i ain't keen on living either.
Er glad for at jeg har dere da!
Klemmer
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 12:00:39
Og forresten, ble glad når jeg så at du har funnet bloggen min, Nemoline!
klem
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 20:00:05
ÅÅÅH! Jeg blir sååå sint når jeg skriver innlegg her, og de forsvinner, så jeg må skrive alt på nytt!!!!!!!
Fikk en melding av kjæresten igår og han påsto at han skulle sove på sofaen og ikke i sengen sammen med denne andre jenten.. Men det viste seg å bare være tull, jeg HATER når folk ikke bare kan være ærlige!
Ja, nå er vi i Oslo, og skal være her til i morgen kveld. Da går turen videre til Tyrkia! Skal bli såååå godt å komme seg bort litt, å forhåpentligvis tenke på helt andre ting!
Hva har du gjort på for noe idag da Skrulla? Jeg for min del mener at ukedagene går treigere. Jeg hater ukedager for då er jeg så mye aleine, i helgene har jeg som oftest kjæresten i nærheten, så går litt bedre da. Men enkelte dager føles det som at aldri skal ta slutt! Håper helgen går bra for deg likevell Skrulla.
VI har internett på hotellet i Tyrkia, så jeg skal no prøve å holde dere oppdatert!
Ha en fin helg alle sammen
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 20:18:00
Jeg pleier alltid å merke og kopiere alt før jeg trykker på send. Da kan jeg bare lime inn alt på nytt hvis det blir borte. Jepp, jeg har tvangspreget personlighetsforstrrelse også..
I dag har jeg sett på tv, sovet og prøvd å la være å gråte.
Skulle ønske jeg kunne ta en pille fredag ettermiddag som fikk meg til å sove til mandag morgen.
Håper du får en super fin tur GrapeGiirl! Prøv å ikke tenke på hva kjæresten din driver med. Prøv å kose deg i solen i steden.
stor klem
|
| |
|
nemoline
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 20:18:32
God kveld.
Grapegiirl,jeg også vil være med til tyrkia. Har vært så ubeskrivelig godt og kommet seg langt langt bort fra alt og alle.
Hva tror dere, skrulla og krummelure?
Er missunelig på deg grapegiirl :p, kos deg og nyt d, d fortjener du virkelig.
God tur.
Klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 20:23:59
Neste gang reiser vi alle sammen.
Eup konferanse!
Synes vi burde få det dekket av NAV.
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 20:36:07
Seriøst, heng dere på da!!!! Jeg tuller ikke, det hadde vært døds kult!!!!!!!! =D =D =D E dåkke med??? =D
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
04. september 2010 21:19:01
Joda, det hadde ikke vært så dumt.
Men så har jeg en hel uke med angstfylte utfordringer foran meg.
To forelesninger (skrekk og gru), to møter og legetime.
Må vel komme meg igjennom det også.
Jeg er med deg i tankene ihvertfall
|
| |
|
GrapeGiirl
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
05. september 2010 12:13:08
Dere er alle sammen med i tankene mine!
Nå har jeg pakket ut i bilen. Jeg skal ta lillesøsteren min på 7 år med på kino, også han jeg reiser med og en annen venn. Vi skal se Toy Story 3 på 3D, også er det bare å komme seg på flyplassen, så er Tyrkia neste stopp!! Begynner å glede meg nå!
Håper dere alle har en go dag idag! Så snakkes vi når jeg er komt til Tyrkia!! =D
Stor klem.
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
06. september 2010 09:52:30
Hei dere!
I dag har jeg vært på legevakten på legesenteret mitt.
Holder bare ikke ut å ha det sånn lenger.
Satt sammenkrøket med hodet ned og armene rundt beina mens jeg ventet.
Så var det en gammel jævel som sa "se på hun der som har beina opp der andre folk skal sitte. Sikkert dårlig oppdratt". Hadde klart å la være å gråte helt til det, men da brøt jeg sammen. Hulket og gråt foran alle på venteværelset.
Og nå klarer jeg selvfølgelig ikke å slutte.
Skulle ha vært på skolen i dag og alle greier, men jeg har ikke sjans.
Skulle ønske jeg ikke var alene nå.
klem til alle
|
| |
|
nemoline
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
06. september 2010 10:45:16
Hei dere.
Kjære skrulla, skulles så gjerne vært der med deg tungt og høre at du sliter sånn. Hvordan gikk d til legen da? Håper at han /hun hjalp deg iallfall.
Skal ut og gå tur med ei vennine jeg nå, har en litt dårlig dag selv, og da tørr jeg ikke og være for meg selv.
Spurte kjæresten om hvorfor han elsker meg igår.... d tok en stund før han svarte.... du har gode sider, bare du begynner og bruke dem. Hvordan skal jeg tolke d da? Krangla igjen også.... Føler at vi er sammens for barnas skyld.... vet ikke helt hva jeg skal tro lengere.
Håper ting blir lettere for deg etterhvert skrulla.
Stor klem fra meg
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
06. september 2010 22:11:11
Hei dere
Uff da, Skrulla Du har visst hatt en forferdelig dag. Hva sa legen da? Hva tror
du årsaken er til at det går så dårlig nå?
Jeg hadde min første time hos den nye psykologen idag. Heldigvis fikk jeg skyss. Jeg gråt og klorte hendene mine og vet ikke helt hvor mye fornuftig jeg fikk sagt, men psykoligen virket hyggelig og fokusert. Hun pratet om diagnoser og om opplegget fremover. Hun vil at jeg skal åpne meg mer. Vi får se hvordan det går. Jeg skal hvertfall gå der en gang i uken inntil videre. Det var det jeg håpet på.
Klemmer
|
| |
|
nemoline
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
07. september 2010 09:50:39
God morgen dere.
Er du også en klorer krummelure? me 2. Skal på samtale idag jeg også, men har litt blandede følelser...syns ikke at d hjelper nå særlig
Hvilken behandlingsform er d du får no da, samtaler? Håper du føler at ting går bedre etterhvert.
Ha en fin dag begge 2.
Klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
07. september 2010 10:11:48
Hei der!
Krummelure, jeg tror faktisk at wellbutrinen har noe med det å gjøre.
Det er i såfall dritt, for den virker bra på andre måter.
Jeg er møkka dritt deprimert, men føler meg lett i kroppen og klar i hodet.
Klarer ikke jobbe med oppgaven, men det er rett og slett fordi jeg er så deprimert. Tåler ingenting, gråter for alt.
Et annet problem er at jeg overhodet ikke har matlyst. Kan ikke miste så mange flere kg nå. Det forskes faktisk på wellbutrin som slankemedisin.
Tror allikevel IKKE den er et alternativ for deg Nemoline. Ekstrem irritabilitet er svært vanlig bivirkning.
Legen sa ikke så mye. Han ville ikke endre på medisineringen siden han ikke er fastlegen min. Det var godt å ha noen å snakke med da, men han dritten på venterommet ødela dagen min!
Jeg er forresten også en klorer. Klorer opp hodebunnen min. Ikke fordi det klør altså. Må prøve å slutte for det går med ganske mye hår..
Det er supert at psykologen virker grei Krummelure. Håper dere klarer å få til et bra samarbeid.
Håper det går greit i dag Nemoline. Det er kjipt at det skal være så vanskelig å få terapien til å funke.
klemmer
|
| |
|
nemoline
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
07. september 2010 19:02:06
god kveld dere.
Hva er det wellburninen skal hjelpe mot?
Idag har jeg hatt en relativt grei dag, samtalen gikk bra, og d gjorde forberedelses timen til barnas time også.
Behandleren min spurte om det var noe jeg var missfornøyd med...og da sa jeg at jeg ønsker og bli tatt mere på alvor. Syns vi fortjener d når vi deler våre innerster ig mørkeste tanker.
Må bare spørre dere om noe. Var det noe i deres liv, som utløste / gjorde ting værre enn d var før? Mannen min mener at ting ble værre etter fødsels depresjonen min. Men vet ikke jeg nei, har liksom ikke tenkt over d.
Ha en fortsatt fin kveld
Kos og klem
|
| |
|
*skrulla*
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
07. september 2010 20:40:22
Hei!
Wellbutrin er antidepressiva! Det er det som er så festlig.
For meg ble depresjonen utløst da det begynte å gå til helvete med studiene.
Studiene er ekstremt viktige for meg, det var det eneste som ikke gikk galt i livet mitt.
Har alltid fått gode karakterer uten særlig store anstrengelser.
Jeg hadde til og med planer om å bli høyesterettsdommer.
Det kan jeg aldri bli nå på grunn av karakterene mine.
Vet jo nå at det er en grunn til at det gikk sånn det gikk.
Men mens det sto på skjønte jeg ingen ting.
4. avdelingseksamen tok jeg tre ganger. Med dårligere resultat hver gang.
Legen min sier at hun burde ha snakket meg fra å ta eksamen den siste gangen.
Jeg var, og er forsåvidt, helt knust. Mistet det ene som holdt meg oppe.
Det er derfor det er så viktig at jeg klarer å bli ferdig nå.
Og hvis det ikke går må jeg øyeblikkelig legges inn på lukket avdeling og dopes ned med alt de har der.
Alle her hjemme tror forresten jeg er sinna. Så da ser jeg vel sinna ut når jeg er skikkelig deprimert. Trodde jeg bare så trist ut jeg.
Klem
|
| |
|
Krummelure
|
Re: Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse
07. september 2010 23:52:18
Hei
Jeg pleier å klore meg eller kjøre neglene inn i håndflaten for å roe meg ned.
Jeg skal gå i samtaler en gang i uken. ja Det er det jeg helst vil. Jeg vet at de ikke har mulighet til å gi meg det tilbudet så veldig lenge, så jeg får bruke tiden godt.
Jeg presser meg selv hardt for tiden og er egentlig ganske utslitt, men er stolt over at jeg gjør fremskritt. Jeg fryser og gråter av utmattelse når kvelden kommer, men sovner ofte ganske raskt. Morgendagen er nesten uoverkommelig, men jeg skal ikke gi opp. Det føles godt å ha dps-en i ryggen. Jeg er redd for å møte veggen.
Jeg er typen som biter tennene sammen og går videre når ting går galt og det er nok en av grunnene til at jeg ble så syk i første omgang. Det var en periode på nesten to år da jeg mistet mer og mer kontrollen. Livet var vanskelig på alle måter og jeg ignorterte det og bare fortsatte videre med et innbitt smil. Til slutt fikk jeg et fullstendig sammenbrudd og var innlagt et halvt år. Jeg hadde en lovende fremtid egentlig. Jeg studerte og jobbet og var gift med den perfekte mannen. At jeg skulle ha en strålende karriere har jeg alltid tatt for gitt. Ble blinket ut som vidunderbarn allerede i første klasse. I perioden etter sammenbruddet var jeg veldig syk og har egentlg blitt bedre og bedre etter det, men får tilbakefall av og til og jeg begynner å tvile på at jeg noensinne kommer til å fungere igjen. Tapet av karriere har jeg merkelig nok ikke tatt så tungt, men jeg sliter med raseri mot meg selv over feil jeg har gjort.
Klemmer
|