Borderline

«

Forrige tema

|

Problemer i forhold til andre

|

Neste tema »

Forfatter	Melding

maestro1	Borderline 21. september 2009 18:54:53 Hei. Er ei jente på 20 år som har fått diagnosen Borderline. Lurer rett og slett på hvordan andre i samme situasjon takler sykdommen? For jeg takler det ikke. Sliter me selvskading og suicidalitet. Ble seksuelt misbrukt som barn, og sliter med mareritt. Andre i samme situasjon?

lost_jente	Re: Borderline 05. oktober 2009 21:32:56 Hei, da jeg lese om hva Borderline er etter å ha googla det, så tenker jeg at jeg passer veldig bra til beskrivelsene: impulsive handlinger humørsvingninger sinneutbrudd og manglende selvkontroll sviktende realitetssans vedvarende tomhetsfølelse opprivende kjærlighetsforhold selvskading og selvmord Der har du meg også. Har ikke fått konstantert det, men jeg kjenner meg fryktelig mye igjen.. spesielt på "opprivende kjærlighetsforhold"

Tamara26	Re: Borderline 23. november 2009 13:38:05 Hei.Jeg har også noe som ligner på ditt.emosjonelt ustabil og kroniske selvmordstanker.Det er vanskelig å leve med det men hadde vært fint å skrive med noen som har det selv.uansett hvor mye venner og familie støtter meg så er det ikke det samme som å snakke med noen som skjønner en på en helt annen måte.

Tamara26	Re: Borderline 23. november 2009 13:44:22 Hei Maestro.Skjønner helt hva du mener.Jeg takler det heller ikke så bra.spesielt er det vanskelig når de kroniske selvmordstankene er der og selvskading.Det føles så bra å se at jeg ikke er den eneste som har det slik for da kan vi jo hjelpe hverandre.jeg føler da at jeg er ikke er alene om det når de impulsive handlingene kommer.det er tøft at man får sinneutbrudd mot mennesker en er glad i også går man i tillegg med skyldsfølelse da.for man handler så fort når det klikker og det tar over slik at man ikke får tenke på konsekvenser.

LosingHope20	Re: Borderline 23. november 2009 14:15:59 Hei Maestro1. Jeg er selv en 20 år gammel jente, og fikk i sommer diagnosen Borderline. Og om det er noen trøst, så takler jeg diagnosen og hele situasjonen forferdelig dårlig.. Jeg kjemper meg gjennom dagene, og prøver å holde ut.. Setter stor pris på erfaringer og tips fra andre med diagnose Borderline Masse lykke til Maestro1!

Tamara26	Re: Borderline 03. desember 2009 14:38:17 Hei.Er det noen her som har råd om hvordan man skal takle når man blir impulsiv.for jeg har diagnosen emosjonell ustabil og avhengighets og kroniske selvmordstanker.Er det noen som har gode råd til meg hvordan jeg skal takle når jeg blir impulsiv.føler jeg ikke har noen kontroll.det klikker for meg og jeg blir rasende for ingenting.men mest av alt er jeg livredd å bli avvist eller forlatt.Dere som kjenner dere igjen kan ikke dere fortelle meg hva som hjelper dere?det er viktig for meg for når jeg blir impulsiv kan jeg plutselig stille meg på veranda for å hoppe.gå midt i trafikken for å bli påkjørt.noen ganger til å med dusje med klær.Hvordan opplever dere impulsene? Hva hjelper dere?for alt virker så håplost for meg.skulle ønske at jeg ikke kommer til å gi opp men å være syk i nesten 10 år gjør at jeg ofte har lyst å gi opp.

Ambivalence	Re: Borderline 28. desember 2009 00:42:11 Til dere som har fått diagnosen borderline og evt. andre personlighetsforstyrrelser, hvordan fikk dere diagnosen? Hvordan satte de den? For jeg passer veldig godt med de fleste beskrivelser og symptomer, men jeg vet at man skal være ekstremt forsiktig med å sette diagnose på seg selv. Det er nå sånn at min psykolog samarbeider med min forrige psykolog, og siden den forrige var sånn at jeg kunne si at livet mitt var sånn seriøst i fare, og han bare sa "ja... det høres ut som at du er litt deprimert", vil ingen sette noen type diagnose på meg selv om jeg har gått der lenge, lenge. (ikke engang angst eller depresjon, selv om det er klinkende klart at jeg sliter med det.)

sharita10	Re: Borderline 28. desember 2009 03:05:29 Uff Bordeline er en vanskelig lidelse, jeg hadde i min ungdom PF i alle varrianter, sf, angst, alvorlig depresjon, sosial angst, ad/d, så endelig har jeg fått diagnosen bipolar, noe som ga meg rett behandling både medisinsk og terapautisk... Jeg husker min ungdomstid med den diagnosen i alle varianter PF, noe som gjorde meg meget fustrert, for livet med borderline er ikke et enkelt liv... Jeg kan faktisk dele opp livet mitt i 2, før og etter medisineringen før bipolar, før skjønte jeg ikke noe av oppturene og nedturene, men nå som medisinene tar toppene av hypomanien og toppene av depresjonen så ser jeg at jeg er totalt mye enklere å snu fra depresjonen omså noen timer, før klarte jeg det aldri... Borderline er jo en lidelse man må lære å leve med, noe som altid er vanskelig å godta, det er vanskelig å omstille livet sitt totalt, å jeg er redd for å finne noen jeg er glade i, skyver dem vekk når jeg føler for at de prøver å skyve meg vekk... KRONISK susid har jeg også en diagnose på, jeg blir skikkelig sur, når jeg hører de setter diagnosen på unge mennesker, for man endrer seg i en fart om man møter masse positivt i livet, så da kan man ha årevis utten suside tanker, så å sette opp en diagnose som kronisk er jeg uenig i.... At man i perioder har det tungt å ønsker å ikke leve mere, det er vanlig med Borderline og bipolar, men at det er kronisk er jeg uenig i... Men at Borderline i sterk grad synes jeg er den værste diagnosen for når jeg fikk rett behandling og medisiner har alt dette blitt mye bedre, heldigvis, så nå er borderline noe de ikke tror jeg har lengre. Så stå på folkens, prøv å lære dere å leve med dette,det er ikke lett, bare spor meg, men det er virkelig verd å jobbe med det er helt sikkert..... Ingen vil leve med håpløse svigninger.. lykke til folkens ....

Tamara26	Re: Borderline 07. januar 2010 09:41:52 hei.Jeg er enig med deg at borderline er vanskelig å leve med.opp og ned i humør konstant.som en karusell man ikke kan styre selv.å være konstant redd for å bli forlatt og blir det sterkt nok for meg så tenker jeg automatisk på selvmord.også er det mye mer i tillegg som jeg ikke trenger å gå inn i men alle vet at mennesker med personlighetsforstyrrelser har det vanskelig i forhold til andre mennesker.jeg har gode venninner som er tålmodige med meg og det setter jeg stor pris på.at de holder ut med meg selv om jeg blir så fort sint også drar jeg fra dem til og med når vi sitter på cafe hvis humørsvingningene blir sterke.Jeg har såret mine venner eller skremt dem og min familie men noen ganger klarer jeg ikke å kontrollere meg selv.jeg har også kroniske selvmordstanker.ofte tenker jeg på det.noen ganger er det sterkt og farlig andre ganger så er de passive.Det har hendt jeg har fantasert om at jeg er død også teller jeg hvor mange som hadde kommet til begravelsen min.hvordan de hadde reagert.men for ikke så lenge sida planla jeg å gjøre det og endte opp på psykiatrisk institusjon.akkurat nå har jeg gitt opp.jeg har lagt meg flat for jeg har vært syk i 10 år.og ting blir ikke bedre.jeg står på samme sted.jeg er vant med mørket.det er en tryghet i seg selv for det er det eneste jeg kjenner til men jeg vil jo ikke ha det sånn samtidig.Hjelp er det noen som kjenner seg igjen.

Share |

eZ publish™ copyright © 1999-2012 eZ systems as