|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Liinnj1234
|
urettferdig å se at andre utdanner seg
10. desember 2011 18:23:31
Skulle ønske jeg bodde i tronheim! det var drømmen å flytte dit..
Men den drømmen er gått bort...
Missunnelig på dem som bor der og flytter dit for å studere!
-Drømmen hadde vært å gått på byn dit og levd livet sitt.
Men byen her jeg bor i er litt liten. Men jeg får ikke til å bli kjent med noen, når man verken går skole eller jobber.
Jeg går gjennom livet uten å ha levd det. Uten å ha utdanning mens jeg er ung og kan tjene penger slik som alle andre. Jeg går gjennom livet med bare tull og uten noe mål og mening.
Blir så j* missunelig når andre skriver om at dem skal ta eksamen, og holder på å ta utdanning!!! på facebook. og skryter av at dem holder på å tar eksamens....
om sykepleier...osv.......................
dem skriver om sykepleierutdanninga si...spesielt ei jeg gikk i klasse med på skolen, på helsearbeideren, som bare irriterte meg!!
Hun gikk der og smilte og alt var bra. Hun hadde aldri forståelse for meg. og bare sa at jeg ødela for alle andre i klassen ved at jeg var så negativ og sur husket jeg. det glemmer jeg ikke!
den tida! og spurte blant annet om hvilke venner jeg hadde/hva bestevennina mi het....(når jeg ikke hadde noen, men løy)
da det var så vondt alt sammens..hvor jeg verken trivdes på skolen eller med elevene. hatet også læreren som favoriserte noen av dem,
Hun som smilte hver dag og var så positiv, bra for henne!.
urettferdig at alle andre klarte utdaning.
Jeg står igjen uten noe..ikke råd til noe.
-det er bare vellykkede, de som har det bra som er suksessrike og kommer seg til toppen her iverden!
- Jeg vet ikke om jeg vil noensine tro på at jeg vil klare noen utdanning. vertfall ike mens jeg er ung.
Tida går fra meg.................
En ting er sikkert at jeg ikke skal bli sykepleier!. Det passer ikke meg. Selv om jeg skulle ha ønska jeg også hadde hatt de egenskapene som de andre har...
Jeg passer ikke til å være med andre mennesker..så hvordan skal jeg klare en jobb når jeg ikke takler å gå ut av døra, og føle jeg gruer hver dag.
-Fint for dem som har alt som er bra!. Som hun som smila, og var så iriterende og hun maste om at jeg var så stille, og osv...
urettferdig og hardt å se at andre holder på å utdanne seg, eller jobber.
Jeg bare ikke klarer det. Å jobbe nå. Slik situasjonen min er. Jeg vet ikke om jeg orker å gå noe skole......føler meg så gammel.
|
| |
|
Onkelreisende Mac
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
10. desember 2011 18:41:59
Ikke enkelt.Finnes det ikke voksenopplæringskurs i noe der du bor da? Gjorde det da jeg var 19 og lærte mye 
|
| |
|
Adventure
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
10. desember 2011 18:42:44
Hei Linn! Jeg tenker litt på din situasjon og jeg forstår du har det veldig vanskelig, men tenk deg selv d, blir du noe bedre av å sitte inne uten jobb og utdanning og være misunnelig på de andre? Hvorfor skal ikke du klare å ta deg jobb eller utdanning? Jeg har tatt 2 bachelorer på høgskole og jeg må bare le når jeg ser du skriver at du er gammel, det er MANGE i 30 - 40 åra som går på høgskole, finnes det ikke noen utdanning du ønsker å ta, eller korte utdanninger som du kan prøve deg på? Finnes det noen jobber du kunne tenke deg at du kan klare hvor det ikke er så mange sosiale relasjoner til mennesker? Jeg tenker nå at du må komme deg ut å prøve, hvis det ikke funker så vet du hvertfall at du har prøvd, istedenfor å bare sitte inne å synes synd på deg selv. Men jeg kan love deg at jeg forstår deg veldig godt, for jeg kjenner meg godt igjen, men all denne selvmedlidenheten kjører deg bare lengre ned i søla..det var hvertfall mitt råd
|
| |
|
JustAgirl
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
10. desember 2011 19:00:22
Kjære Liinnj jeg vet akkurat hva du føler og hva du går gjennom, spesielt å være rundt mennesker som tar deg for å være 'sur' og energi tappende, er veldig vanskelig. Du kan jo ikke noe for hvordan du er satt sammen, og jo mindre forståelse du får, jo lenger nede føler du deg. Jeg skjønner akkurat hvordan det er. Men jeg har også med tiden lært meg at 'normale' mennesker rundt meg ikke har det i seg å forstå det du føler. De kan være støttende, og gode venner, men de forstår aldri helt.
Men du har klart å finne veien hit, og se på det som første steget i riktig retning, for man kan ikke forandre på noe som man ikke erkjenner, det at du logger deg på her sier meg at du har selvinnsikt. Det er det mange som mangler.
Bruke dette forumet, skriv ned akkurat det du føler, alt som gjør deg sint, frustrert, alt du føler og tenker. Og bruk litt tid på å være sint og lei deg, og det ER lov å synes synd på seg selv. Livet er urettferdig, sånn er det.
Iforhold til utdanning, så fins det også feks. muligheter for å studere via nett, det gjorde jeg, og det var springbrettet videre for meg. Men forhåpentligvis vil du også finne noe som passer deg.
mvh
Em
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
10. desember 2011 23:43:18
Hei, jeg må bare takke for fine flotte svar!!! =) det jeg leser.
Spesielt det aller siste svaret. Jeg er så enig med deg at jooo
mange ganger er livet er så urettferdig!! jeg føler hele tiden at alle andre har det og de skriver noe på fb som gjør meg så sjalu.
og urettferdig..
Det virker som det er ment til å være slik.
Sosionmen sa til meg at jeg satt og syntes synd i meg selv.
dette er jo lenge siden det med videregående.. Men har følt jeg satt fast der på heimplassen som ifjor.
Hvis man bor der, kommer man ingen vei.
Har jo prøvd 3på ifjor......men det ble for sterkt...
Jeg klarte ikke stå i det heller....dessuten ikke så gøy å gå med mange yngre folk! Det er da man følte seg gammel.
Men vertfall jeg klarte ike konsentrere meg, og jeg min rådgiver hadde sagt før at hun ville ikke at jeg skulle begynne på 3på(generell studiekompentanse pga hun har hatt i norsk + at hun vet litt om meg, og kjenner litt til meg, siden hun var slekt med mamma).
Hun/dem ser på meg som mere hemma.....
Råda meg til engang at jeg kanskje skulle prøve noe lærekandidat.
Men jeg har da bestemt meg for at jeg aldri skulle inn i helsesektoren igjen.....
etter at jeg strøk på praksisen. Og læreren påpekte at jeg ikke passa inn. og at jeg gjore pasientene opprørt?...
vertfal husket jeg pressa meg hver gang, og jeg gruet hver gang hele tiden..
-interessen for mennesker lå der heller ikke 100%.
man må jo være ganske opplagt, når man skal jobbe på slik plass.
Dessuten var det bare de linjene dem hadde å tilby.
Var vel mamma som ville jeg skulle velge helseogsos.
-Nå i etterkant var jeg skuffa. men mest bitter. jeg føler meg ikke helt velkommen tilbake til den skolen igjen. og vil helst ikke møte igjen...dem lærerne på skolen der.lite lyst å tråkke min fot der igjen.
Men nå som jeg har flytta. finnes det sikkert noen der som kan hjelpe meg. Men saken er at, både arb.-psykologen har sagt at jeg er ikke der enda....
og sosionomen og ab, hadde sagt før at jeg må være realistisk...når jeg tenkte jeg hadde lyst til å søke jobb på fiskeindustrien...men er fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg.
jeg ville jobbe bare for å tjene penger.
-Altså alt er opp til en selv, om man ikke prøver å søke jobb, er det inegn andre som skaffer det heller........
for nav...er jo bare for å finne praksis. Alle andre har vel sagt at jeg ikke burde/altså ikke-kan-gjøre- .
ja er redd hvis jeg søker noe steds, at alle andre sier jeg ikke kan gjøre det...at jeg ikke er der. skal jeg høre på dem?
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
11. desember 2011 00:51:46
Adventure, jeg tror du misforsto meg!!! JA.
Jeg mente ikke at jeg IKKE vil jobbe eller gå skole. Jo det er jo det jeg vil og drømmer om. Vertfall jobbe og tjene penger, sånn at jeg kan ha råd til å kjøpe meg hus/leilighet/bil engang.
Men jeg vet bare ikke hvor jeg skal spørre hen...og fordi jeg ikke tørs å spørre....siden arb.psykologen på nav, hadde sagt jeg ikke er der enda det med skole/utdanning.
Og at andre har sagt jeg ikke, ja tenke realistisk. hva som er det for meg. Jeg klarer ikke sitte å skryte og si til en sjef, ogvise ansikt.
Når jeg egentlig har nerveproblemer og tenker så mye.
Hadde lyst på fiskeindustrien, der hjemme. men da sosionomen og ab gjorde meg usikker...
og sa at jeg må tenke realistisk, ved at Ja jeg må konsetrere meg.
Noe jeg ike er klar for. Jeg er ikke klar for å sitte i en butikk der det er masse mennesker...
Ikke vet jeg nei.
-Men da jeg bodde hjemme heim, så jeg bare begrensinger med å komme meg noe steds vertfal. for Ingen hadde tro på meg, vertfall. ikke de på skolen...
-Jeg er sånn stressa med at jeg burde være i arbeid eller prøve få noe utanning. Jeg mangler jo studiekompentansen.
Høgskolen så jeg sm umulig før...noe som høres ganske høøøøyt ut. Noe uoppnåelig for meg.
For jeg har aldri vært noe skoleflink, sleit mye i ung-skolen før.
Og kjente allerede 2 dagene jeg var på 3på, hvor mye man må skjerpe seg for å klare det!! skjønner ikke at dem gidder.
Jeg selv har alltid prøvd så godt jeg kunne på skolen.
Jeg synes det var så tungt å gjøre lekser og ja.....
Jeg bare skjønner ikke at dem gidder å gå skole. jeg kjenner hvor tyngre man er som eldre man blir...
-men nei det hjelper meg ikke ved at jeg ikke jobber eller går skole.
med isolasjonen...derfor jeg blir litt sinna.
Men det er jo ikke nav sin feil heller det. burde ha tatt tak i det selv.
Men jeg er fortvilet for at jeg ikke gjør noe ut av llivet mitt. jegstår og venter på at noe skal skje..
Jeg har nå gått ikke bare ett halvt år. alt har tatt sin tid...tok sin tid å flytte..å gjøre det og finne noe.
Derfor ble det ikke så jeg kom i noe praksis.før jeg flytet pga jeg skulle egentlig være på vaskeriet.
Men jeg makta ikke tanken på å være der igjen.
Ved å vanke med psykisk utviklinggshemmede og gamle kjerringer. og å være hemmet og ulykkelig hver dag.
-og arbeid med bistand, før har jeg ikke vært fornøyd med..
hun bare ja...ikke hjelp så mye.
bare gikk og dagene gikk....da jeg gikk hjemme kun i mange mnder..
hun ville ikke finne ny plass til meg. og derfor sa jeg ja til vaskeriet.
Jeg er glad jeg kom meg bort fra dem!
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
11. desember 2011 01:26:22
Tenker på mange ganger om livet hadde vært annerledes om jeg hadde vært opppvokst andre steder, som i en by, tronheim eller oslo.
Hvordan det ville vært da. Hadde jeg ikke utvikla angst og sosial angst?
- hadde jeg da møtt andre folk som kunne vært venner med meg. eller muligheter når det gjalds skole.
Tenker at livet hadde vært annerledes da....
Om jeg bare hadde kommet meg lengre sørover...slik som tronheim/oslo.
Jeg har det jo på en måte mye bedre sammenligna med før jeg flyttet.
Alle folkene har vært stort sett greie...de jeg har møtt.
vært imøtekomende enn folk der jeg kom fra....
bare 2 t unna heimplassen.
egentlig hadde jeg lyst til å komme meg til tronheim...
slik som alle andre..men ikke bare fordi alle andre flytter.
Men også fordi jeg vil..fori deter fint i tronheim. fordi
der kan man leve livet sitt. møte andre mennesker. uansett om det er noen der som ikke vil være venn med en, så er det sikkert noen andre der ute..
er bittert å tenke på at jeg har levd halve livet mitt snart på den bygda der....lille plassen...
Ikke levde jeg livet på vgs ihele tat. alltid satta jeg hjemme på landet der på bygda...aldri på fest.........
trist å tenke på at jeg har kasta bort så mange år og mistet tenårene...............og ungdomslivet.
|
| |
|
Adventure
|
Re: urettferdig å se at andre utdanner seg
11. desember 2011 11:22:26
Nei jeg misforsto deg ikke Lin, jeg tror vi alle her inne vet hvor mye du ønsker å jobbe eller får deg utdanning, men poenget mitt er at du må prøve å finne ut hva som passer for DEG. Det må finnes en jobb som du kan trives i og ønsker å ha? Hva med bussjåfør, lastebilsjåfør?`Da er du jo mye alene, postbud kanskje? tenker sånne type jobber hvor du er mest alene men samtidig får litt sosial trening i og med at du skal møte og snakke med folk i løpet av arbeidsdagen...hvis du tenker etter, er det noen sånne type jobber du kunne tenke deg?
|