|
Snuppelupp
|
Sykelig sjalusi!
17. september 2011 22:25:05
Er sykelig sjalu på kjæresten min og har alltid vært sykelig sjalu på de kjærestene jeg har hatt. Har ikke vært singel siden 14 års alder, og tanken skremmer meg veldig.
Jeg ser så tydelig hvor lite tiltrekkende sjalusien min er og hvor sykt ødeleggende den er for forholdet, men tankene og følelsene tar fullstendig overhånd og jeg klarer ikke tenke klart. De dreper meg litt hver gang jeg kjenner på de.
Jeg blir jo virkelig såret, men det er egentlig jeg som sårer meg selv. Det er jo sjelden noe han har gjort. Det er tankene mine om tankene/handlingene/følelsene hans som knekker meg. Hvis han f.eks snakker om en annen jente (trenger ikke være mer enn at det faktisk er en annen jente sitt navn som blir nevnt) blir jeg gal av det. For mine super følsomme antenner plukker dette opp og hjernen min begynner å spinne for harde livet.
Jeg har så mange ganger tenkt at han er utro og lignende og føler nesten jeg har opplevd det. Har jo ikke det, men det er desverre blitt en vanlig tanke.
I begynnelsen av forholdene jeg har hatt er det ikke så ille, men det bygger seg gradvis opp. Nå, litt over 1 år i dette forholdet er ting blitt virkelig ille. Fra å være nesten søtt sjalu de første mnd er jeg blitt sykt sykelig sjalu.
Jeg takler ikke at han snakker om andre og han har sluttet og si at andre jenter er fine.
Jeg vet at alle mennesker innimellom tenker at andre enn kjæresten sin er: flotte, deilige, interessante, eller vakre mennesker, men jeg tåler ikke tanken på at han tenker det.
Jeg skjønner ikke når jeg tenker det om andre... Glemmer det sikkert bort fordi jeg er så opptatt av tankene til kjæresten min, også legger jeg vel endel mye mer i de tankene jeg tror han har om andre enn de tankene jeg selv har om andre.
Jeg misliker til og med sterkt, og ber han slutte og snakke om andres utseende hvis han sier at han synes noen er lite tiltrekkende?, dette minner meg bare på at han har tanker om at noen er tiltrekkende.
Kjemper med tankene hvis vi går på butikken, ser på tv, han snakker om andre jenter, osv osv. Sånt resulterer nesten alltid i at jeg "plutselig" blir bitchy, sur, kjempe sint eller drit trist og han skjønner ikke hva som skjer.
Jeg prøver så godt jeg kan å unngå at han tilbringer tid med mine venninner, de er alle helskjønne og jeg holder ikke ut tanken på at han skal tenke at de er flotte, vakre, pene skapninger som han kunne tenke seg å ha sex med, eller snakke med kompiser om eller noe. (Blir fysisk dårlig mens jeg skriver dette)
Tenker mye på at han kanskje forelsker seg i venninne mine (Ja, i alle sammen!)
Jeg har snakket endel med han om dette, men han vet ikke hvor ille det er. Det er selvfølgelig vanskelig for han (som ikke har det sånn i det hele tatt) å forstå. Og jeg synes det er så innmari flaut!
Jeg tror absolutt ikke det er noe han kan gjøre (for å gjøre dette lettere for meg) uten at han mister seg selv helt.
Jeg vil ikke være en drittkjerring som holder kjæresten sin i bånd og kjefter på han uten at han har gjort noen ting.
Dette er noe jeg sårt trenger og virkelig virkelig ønsker å jobbe med, vil ikke være eller ha det sånn her. Kjæresten min er flott og jeg er redd jeg ikke fortjener han.
Noen som har erfaring og råd?
|
|
Lulagirl90
|
Re: Sykelig sjalusi!
17. september 2011 22:32:58
Huff... Jeg er prikk lik  har vært i forhold siden jeg var 15 med tre forskjellige. Har blitt sykelig sjalu de siste årene da jeg ikke føler meg pen nok /tiltrekkende nok for den jeg er sammen med. Kjæresten min snakker heldigvis aldri om andre jenters utseende , men jeg tenker hele tiden at han er utro fotdeom har desverre ingen råd, men jeg vet hvor vondt det er og jeg blir selv fysisk dårlig av det
|
|
Anonym26
|
Re: Sykelig sjalusi!
17. september 2011 22:36:38
Heisann. 
Sjalusi er noe av den værste og kraftigste følelsen man opplever.
Dette fordi man står i en situasjon man ikke behersker, jeg har selv opplevd og følet sjalusi begge veiene og ingen av disse føles som "gode" følelser. Noe som hjelper bra er å bygge eget selvbilde, enten i form av ting du gjør, eller endre tankebaner rundt deg selv. Si f.e.k.s til deg selv hver morgen at du er en flott person. Jeg er fullstendig klar over at det høres og føles rart ut å si noe slikt, men i bunn å grunn faller følelsen av sjalusi tilbake på eget selvbilde, og følelsen av ikke å være perfekt/bra nok/pen nok osv repeterer seg selv hver bidige gang.. .
Jeg vil tippe at både du å kjæresten din føler at sjalusien ødelegger mer enn det bygger opp. Desverre er sjalusi veldig ødeleggende i parforhold, særs hvis det er fra kun 1 av partene. Det eneste tipset jeg kan komme med er igrunn at du må jobbe med deg selv å pirke litt på hva som er årsaken til dette. Dere bør også kunne prate åpent om problemet og ikke bare "bitche" rundt hver gang følelsen dukker opp.
Vær klar over at det vil bli tøft, og i værstefall avviser kjæresten din deg.
Likevel vil jeg påstå at "bitching" grunnet sjalusien er mer destruktivt en å skape en forståelse av situasjonen.
(Du får ha meg unnskyldt min klossete skriving, men jeg er ingen forfatter. )
Mvh
L
|
|
Snuppelupp
|
Re: Sykelig sjalusi!
18. september 2011 00:29:16
Takk for svar og råd! Fint å høre at noen kjenner seg igjen
Jeg jobber med selvfølelsen min, leser bøker om emne og skriver jeg-er-bra dagbok. Jeg har egentlig lite problemer med å si positive ting til meg selv. Synes jeg er flott på mange måter, men ser at jeg selvfølgelig også har flere mindre bra sider.
Jeg er vant til å kjøre følelsesmessig berg og dal bane, det suser opp og stuper ned, fra best i verden til verst i verden. Lite midt imellom, bortsett fra situasjoner som nå faktisk. Nå mens jeg sitter og skriver og prøver å forklare hvordan ting er og tankene går rundt om dette kjenner jeg på en måte på begge deler.
Jeg kjenner meg litt fri. Lurer på hvordan jeg føler meg etterpå.?.
Nå, føles det som en slags pause, kanskje litt terapeutisk, meditativt?
Det er jo viktig å få ting ut!, men uansett;
Selvom jeg ofte er så innmari sjalu (det har blitt mer intenst de siste månedene) og føler meg ubetydelig og verdiløs sammen med kjæresten. Snur det plutselig etter dager, timer, minutter eller sekunder også synes jeg at jeg er altfor bra for han.
Tenker at jeg kan klare meg uten han,at han ikke fortjener meg og ikke er bra eller interressant nok. At han ikke vet hva han har og burde gjøre alt for at jeg skal føle meg bra. Også får jeg dårlig samvittighet og blir lei meg fordi jeg ikke vil såre han.
Han har sagt noen ganger at han elsker meg, det er jeg som ikke klarer å si det tilbake.
Selvom det er slitsomt og ubehagelig med disse svingningene, trenger jeg å ha hatt/følt de positive tankene/følelsene når de strenge, nedlatende tankene melder seg.
På nedtur lurer jeg på hva i alle dager som skjer med meg når jeg tenker at jeg er "best", er jeg enda mer gal.?. Har jeg flere diagnoser? Så graver jeg med nedover.
Jeg vil ikke være flat i følelsene (sier ikke at man må bli det), men vurderer å begynne på med medisiner igjen.
Lurer på om det kan ha en effekt på de problemene jeg har med blant annet dette.
Har litt erfaring med medisiner, men husker lite av hvordan det var så kan ikke si om dette har hjulpet på svingningene før.
Hadde på en måte bestemt meg for at medisiner var en lettvint løsning og at jeg for å lykkes med å få det bedre med meg selv, skulle jobbe hardt selv og takle smerten, men jeg tror ikke jeg vil miste kjæresten min.
|
|
Anonym26
|
Re: Sykelig sjalusi!
18. september 2011 00:56:46
Hei i natten.
Et forhold hvor sjalusien får råde er desverre etter min oppfatning ikke skapt for å vare. Jeg sier ikke dette for å såre eller prate nedlatende til deg, i lengden holder det desverre ikke. (Av egen erfaring.)
Det kommer til et punkt hvor sjalusien er usunn og destruktiv, man føler at man helst vil unngå partnern pga at det oppfattes som mas, noe som selvsagt ikke er rett i et forhold.
Det er flott at du klarer å se deg selv som en fin person, men en ting er sikkert.. medisiner hjelper ikke mot sjalusi vil jeg påstå. (Dog fins det jo antidepressiva som kan dempe følelseslivet ditt. Om det er en vei du ønsker å gå kan ingen andre en deg selv bestemme)
Uansett, typen din skal og bør respektere deg slik du er, løsningen ligger nok et sted i kortene. Blant annet gjennom komunikasjon som er alfa omega. Han sier han elsker deg, og da bør han sannelig vise dette også i form av handling. En ting er å si, en annen ting er å faktisk vise at man gjør det. Dette i form av handlingskraft, foreksempel den enkleste ting i verden og lytte å godta.
Men ,hvis det har seg slik at du er usikker på dine egne følelser i forhold til vedkommende bør dere jo kanskje finne ut av veien videre sammen ?
|