|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Headtrong
|
Selvskading.
14. oktober 2011 00:12:51
Jeg sliter mye med selvskading. Jeg klarte å slutte i en periode, men så sent som for 5 minutter siden skjedde det igjen. Grunnen er fordi jeg har så drålig selvbilde og føler meg feit. Jeg kutter meg mest på armen, litt langt oppe så genseren vil dekke det. Psykologen min vet det, men jeg lurer på om jeg burde si det til mamma. Eller om jeg bare skal snakke med psykologen igjen.
Jeg trenger litt hjelp. Hva hadde dere gjort i min situasjon?
|
| |
|
Gringo87
|
Re: Selvskading.
14. oktober 2011 00:59:11
Hei! Jeg har vært/er i din situasjon, bare lurer på hvor ille det har blitt ennå? Om du burde si det til moren din kommer vel helt an på hva slags forhold du har til henne og hva du håper å oppnå med å fortelle henne det? Kan jeg spørre hvor gammel du er? Selv valgte jeg å fortelle det til moren min etter lang tid fordi jeg håpet på å komme nærmere henne, forsøkte å si noe om hvordan jeg hadde det og gi henne en sjanse til å hjelpe meg. Jeg var rundt 17 da jeg fortalte henne det om jeg ikke husker helt feil (er nå 23). Gjør det ennå fra tid til annen, har hatt perioder hvor det har vært skikkelig ille, snakker mange sting og avrevne årer etc. Flere arr enn det er mulig å telle. Om du klarer, så forsøk å stoppe nå? Det er en sånn ting som bare blir verre med tiden, det starter med små risp, klyp eller lignende, men snart er det ikke nok og før du vet ordet av det har du store arr etter kutt som krever mange sting, og arrene vil alltid være der. Selv om du skulle være så heldig å få en hudtransplantasjon, som jeg fikk i fjor, så vil det fremdeles synes. Jeg håper ikke det har blitt så ille for deg ennå.
|
| |
|
Exit1995
|
Re: Selvskading.
14. oktober 2011 08:41:39
Hei!
Jeg har vært og er i din situasjon.. jeg driver også med selvskading..
Vis du har ett godt forhold til din mor ville jeg sakt det.. Men vis din pysolog vet det ville jeg nok sakt det til henne uansett. hun vet det jo allerede.. fortelle henne at du trenger hjelp. at hun må hjelpe deg.. om det er lettere så sett deg ned og skriv ned alt du tenker og føler.. og hvordan du har det.. og gi det til henne.
om du vil/ønsker kan du legge meg til som venn, vil gjerne hjelpe 
|
| |
|
Headtrong
|
Re: Selvskading.
14. oktober 2011 16:52:25
Gringo87: Så ille er det ikke blitt enda. Det blir dypere og dypere, men ikke så dypt at jeg må sy. Jeg og mamma har et veldig godt forhold, og nettopp derfor er jeg i tvil om jeg vil si det, jeg er redd det kan ødelegge mye. Jeg er redd for hva hun syne og sier. Hun er veldig dømmende. Jeg er 16 år, snart 17.
|
| |
|
Exit1995
|
Re: Selvskading.
14. oktober 2011 17:47:37
vis du kutter deg dypere og dypere.. burde du ihvertfall si ifra til pysologen..
Du trenger ikke være redd for at du vil ødelegge forholde mellom deg og din mor.. det vil ikke sje.. en mor skal være der for og støtte og hjelpe... vis du forteller henne det vil hun nok bli skremt. og redd. men vil nok bare hjelpe deg. jeg tror at siden dere har ett godt forhold.. at du forteller henne det.. da vil hun kunne hjelpe deg og at du forteller det til pysologen er også viktig..
|
| |
|
Gringo87
|
Re: Selvskading.
14. oktober 2011 18:31:13
Glad for å høre at det ikke har blitt så ille ennå, men når du allerede har måttet kutte dypere og dypere, så kan det jo tyde på at det er fare for at det kan bli det..
Enig i at det sannsynligvis er en god idè å fortelle det til moren din dersom dere har et godt forhold. Sannsynligvis vil hun reagere med å ville hjelpe deg. Det er ikke dermed sagt at hun vet hvordan, sånn umiddelbart. Du må kanskje forberede deg på at det kan komme som et sjokk for henne og hun vil nok trenge litt tid på å fordøye det. Det er heller ikke sikkert at det første hun sier og reagerer med er spesielt veloverveid, men om det skjer skal du bare gi henne litt tid. Når hun har fått summet seg vil hun helt sikkert bare hjelpe deg, da trenger hun din hjelp til å skjønne hvordan hun skal gjøre det.
Jeg har vanskelig for å se hvordan en sånn nyhet vil kunne ødelegge noe som helst mellom dere. Det gjorde ikke det mellom meg om min egen mor hvertfall, og vi hadde ikke så kjempegodt forhold akkurat. Ikke at det gjorde store forskjellen heller, men det er en annen historie. I de senere årene har vi imidlertid kommet nærmere hverandre, så det er alltids mulig å forbedre ting. Det skadet hvertfall definitivt ikke forholdet vårt at jeg sa det, heller tvert imot!
Det er nok heller mulig at hun kan hende blir mer lei seg dersom hun finner det ut lang tid i etterkant og skjønner at hun ikke kunne hjelpe deg fordi du ikke hadde nok tillit til henne til å si det. Jeg har klart å gjøre det mot min egen mor ved at hun nå i ettertid skjønner at hun i flere tilfeller ikke var der for meg da jeg trengte henne mest. Det gjør meg trist å gi henne dårlig samvittighet og sorg på den måten, ikke at jeg har gjort det med vilje, hun har bare innsett det etterhvert. En liten digresjon det her kanskje, beklager.
Uansett, poenget var at jeg håper du snur denne utviklingen før det går altfor langt, for det kan være fortere gjort enn du kanskje innser selv. Lykke til!
|