SAVN*

SAVN*

Husker tilbake til tiden. Savner tenårene. Hvordan det var da.
Da var det trygghet hjemme(og mamma levde), og da var familien samlet.. følte jeg hadde familie da. Nå er vi voksne. Jeg gikk skole. Selv om ting var vanskelig, var det noenlunde greit, selv om jeg hadde problemer. Skulle så gjerne ha ønsket jeg kunne skrudd tilbake i tid og forandret alt!! OM jeg hadde hatt en sjanse.
Jeg ville gjort mye ting annerledes. Prøvd mere å fått venner, savner dem man gikk med skole før. Det var gutter der. Nå er alle flyttet...sin vei.......Alle er borte nok...alle er spredd.
Mesteparten har forsvunnet til byen Tronheim.
Skulle så gjerne ha ønsket jeg kunne flytte til Tronheim jeg også. Det var drømmen.
Men slik ble det jo ikke med meg.
Jeg feilet og mislyktes på videregående, og av valg. Alt gikk til skeis, og sklidde helt ut. Mistet meg selv mer og mer og falt mer og mer i dyp depresjon. Skulle ikke gjemt meg bak. Men heller menget meg med de andre.

Sitter uten utdanning.
Jeg angra at jeg trakk meg unna. At jeg isolerte meg. Jeg angrer.
Jeg angrer på at jeg ikke prøvde hardere (men det var ikke enkelt). fikk det ikke bare til ¨å åpne meg. At jeg ikke så ting og at jeg lot moren min ordne opp i alt. Jeg angrer på at jeg ikke levde livet mitt mye mer, enn å kaste bort årene. jeg kastet bort ungdomsåra.
Jeg greip ikke sjansen til å bli kjent med noen av dem... snakker om da tidligere forelskelser. Men hadde for dårlig selvtillit, og mot til å snakke og ta kontakt.

har så lyst til byn jeg også. Til tronheim..