|
Exit1995
|
nok engang er det motbakke.. tøft! trenger råd. hver så snill les!
09. oktober 2011 17:48:14
Jeg klarte ikke bo hjemme lørdag forje uke. det har vært ferie her.. så jeg ringte en jeg kjenner og fikk lov og bo der.. onsdag var jeg på møte med barnvernet. ho skjønte nå hvor alvorlig det er.. jeg fikk lov flytte.. og fikk flytte til de jeg har vært hos.. mamma begynte og slenge dritt.. og jeg fikk enormt dårlig samvittighet..
idag flytta jeg hjem igjen.. jeg satt og gråt i 4 timer på rommet... jeg klarte ikke bo der. det ble for mye. jeg sitter nok engang hjemme igjen og aner ikke hva jeg skal gjøre
grunnen til at jeg ikke klarer bo der hos den familen er følgende;
De har ett fosterbarn. ho er veldig sjalu. jeg kan ikke ta på ho dama i huset uten at den jenta begynner slenge dritt til meg
angsten tok over hånd. jeg tørte ingen ting
jeg klarte ikke få i meg
klarte ikke sove. klarer ikke få ro i meg i det hele tatt
jeg fant derfor ut at det ikke er mulig for meg og bo hos den familien.. de skulle diskutere en god del.. greit nok det.. men ja.. det var liksom samma hva jeg sa så hadde de bestemt at " nei kine, hun vil ikke ha hjelp".. jeg ønsker det kjempe stort.. og fant ut at " ok nå drar jeg hjem, og må finne en annen måte og takle alt på..
har noen forslag? jeg skal ringe pysolog og alt imorgen.. skal kanskje begynne på tabletter.. vet ikke..
de jeg da har bodd hos nå i 8 dager. (er som sakt hjemme igjen nå). sa at jeg bare måtte komme tilbake.. men ja.. jeg vet ikke..usikker på alt engetlig..
Jeg har kjempe dårlig samvittighet og føler meg som en jævlig datter og alt.. hva gjør jeg??
jeg klarer ikke dette.... det blir så mye for meg! jeg ønsker VIRKLIG hjelp, og jeg ønsker VIRKLIG og bli frisk igjen, hadde jeg ikke ønsket det, ville jeg heller ikke sittet her nå vis dere forstår.. så jeg håper IKKE dere tror at jeg ikke ønsker hjelpe eller noe.. for det gjør jeg.. noen råd..
|
|
onlyhuman
|
Re: nok engang er det motbakke.. tøft! trenger råd. hver så snill les!
09. oktober 2011 20:00:45
Det skal ikke være lett nei...hjertesukk fra meg.Jeg gikk på folkehøgskole da jeg var 16 ,år hjemme annen hver helg,følte meg ikke som et dårlig menneske pga det,men kjenner igjen den dårlige sammvittigheten du har,det er typisk for sexuelt missbrukte som jeg er.
Alltid er det noen som skal ødelegge en fin utvikling du kunne ha hatt. Det er utrolig slitsom å ikke bli likt (av stedatteren). Synd at sjalusi skal ødelegge,broren min var sjalu på meg,derfor missbrukte han meg.
Det er nok ingen annen utveg enn å si det som det er alt sammen til moren til hun du bodde hos. Alle foreldere vet vel,eller burde vite hvor dødelig sjalu barn kan bli. Det har forgiftet hele mitt liv,skjønt mer stille enn det har i ditt. Det er gruelig hardt å si ifra og du er innmari modig hvis du tør,men det er ingen full garanti for responsen du får. Kan hende går det ann å lede an til temaet forsiktig og lodde stemmningen deres. Bruke velvalgte ord som ikke rammer men som likavel gjør at de forstår. Prøv å skrive opp på forhånd det du vil si og se for deg realistisk hvordan du tror de vil ta det. Ikke la deg vippe av pinnen (som jeg alltid gjør).
La dem tilfeldigvis få lese en artikkel om sjalusi,se en film hvor det handler mye om det.
Prøv å innviter dem til pysologen,få et møte sammen. Dette er en så viktig situasjon at dette burde gå.
Din mor er ikke noe å komme tilbake til uansett hvordan hun får deg til å føle deg.Du er ekstremt utsatt og sårbar og alle vet kansje at det er noe "galt"med deg ogpresser deg vekk fra flokk og matfat,slik dyr gjør,virker som amygda hjernen tar overhånd hos dem. De lukter nærmest at du er redd og et offer,i deres øyne.
Det er helt på trynet å gjøre mot en som ligger nede.
Prøv of finn noen som er orntelig voksen istedet og ta en orntelig prat med dem,skjønt jeg vet hvor vanskelig det er å stole på folk og betro seg til dem,så er forberedelsene det viktigste,prøv å se det for deg mentalt hvordan du vil møtet skal gå,programer hjernen med fantasien,som sportsutdøverne gjør.
Jeg har kuttet kontakten med min mor helt først i en alder av 37 år,det er ingenting som når fram til henne av det jeg prøver å fortelle henne,hun har bare sitt eget løp og holder beinhardt fast på det.
Jeg blir vippet av pinnen med en gang hun åpner munnen ennå,lammet,som jeg er offer lammet,men nå har jeg endelig lagt bort sammvittigheten. Slik vil du også gjøre til slutt finne ut at du skylder henne ingenting,det er faktisk motsatt.
En moders eneste plikt i denne verden er å ta vare på sine barn,jeg lager min egen fantasimor nå hun tar godt vare på meg. Først i dag har jeg skjønt at jeg er et hjemløst barn,nå har jeg kasta foreldrenes illusjoner om hvordan jeg har det,nå vet jeg hvordan jeg har det selv,og det er akurat slik jeg har det nå.
Da håper jeg du kan gjøre litt av det jeg har sagt,ogå har du rett til å be om all hjelp du føler for,ikke la deg stoppe! Bedere å be om for lite enn for mye!!!!!!
|
|
onlyhuman
|
Re: nok engang er det motbakke.. tøft! trenger råd. hver så snill les!
10. oktober 2011 19:10:58
Det finnes en bok som heter "kvinner som elsker for mye",den gjelder deg også,men dårlig sammvittighet er en hard ball. For å sette det i perspektiv så har ikke du lemlestet,misbrukt noen eller startet en krig. Du har ikke torturet eller gitt faen i noen bare for morro skyld. Du tar for mye ansvar for moren din og de rundt deg. Du har lært altfor tidlig å ta på deg altfor mye ansvar og skyld.
Så br a at de vet at hun er sjalu og tar det alvolig,da går det kansje an å snakke med dem også.
|
jeg får så forferdlig dårlig samvittighet. føler det er min skyld at de sliter osv osv :'(
