|
lysjente95
|
helvette på jord
12. september 2011 03:25:48
Jeg lever et helvette nå..vet ikke hva jeg ska gjøre snart.. Ska jeg bare ta live mitt?
Jeg har heldigvis stunder der live er helt fint..men dette er tqkketvære vennene mine..vi finner allti på mye gøy 
Men ellers har jeg ikke noe som helst..
Vett dette bare høres ut som mye klaging..men jeg orker serriøst ikke å leve sånt som jeg gjør..å det verste er at det er ingenting jeg klarer å gjøre for å få det bedre..det beste jeg kan er vel å være sosial og tilbringe tid me venner..men bare det i seg selv er faen så vanskeli..jeg er 16 år,og har hatt det vanskeli helt siden jeg bare var 6 år..å ting går nå bare opp og ned..
Hvis jeg er deppa..så prøver jeg alltid å gjøre noe annet enn å kutte meg (er selvskader) men er ikke noe lett det heller..i kvell nå så kjørte jeg scooteren ut til stranda..mens jeg kjørte gråt jeg hele tia,og jeg fikk jævli lyst til å bare kjøre ut a veien å krasje..jeg kom meg til stranda å skulle prøve å lufte tankan me å gå meg en tur..jeg jogga litt også..men varte ikke lenge før jeg satt meg ned på en benk me en skog og begynte å gråte og prøve å klore meg i armen..klarte ikke presse,klarte ikke få alle negative tanker ut av hode..satt en stund å bare så på havet ved stranda..satt å prøvde å bare lytte til bølgene..
Men ingenting fungerte særlig..så hva kan jeg gjøre liksm? :s
Folk sier liksm det hjelper å komme seg ut,på gå tur,eller jogge tur..jeg prøvde alt det på en gang..fyfaen
Men i det siste iaf har alt bare gått til bunnen..
Hvordan kan jeg flytte ut av helvette? ...Uten å trenge å ta live mitt.
|
|
lysjente95
|
Re: helvette på jord
17. september 2011 16:44:28
Tusen takk for svar alle sammen! setter stor pris på støtten
Jeg har vært innblanda i barnevernet heile barndommen min,fikk di ikke ut av livet mitt før i fjor høst,vinter elns..har ikke goe minner me de,så vil helst bare stryke ut barnevernet me det samme.
Jeg har også vært innblandet i bup i 10-11 måneder nå og er det ennå. Får behandling av dem..har gått i familiesamtaler der me foreldrene mine, og samtaler aleine me psykolog..noe jeg ennå gjør..før gikk jeg i samtaler me psykolog en gang i uka eller mer. Nå har jeg begynt å ha det en gang i måneden..både jeg og psykologen min føler jeg ikke trenger mer enn det..siden vi allerede har snakket så mye osv..å ho føler jeg har blitt bedre..
Kan ikke si meg så enig i det,eller jeg har blitt kanskje bittelitt bedre..var litt verre før.
Men synes sjøl uansett at jeg ikke trenger samtaler så like ofte som før,siden jeg hater å må prate om problemene mine til psykologer...blir så kleint..spessielt når det er så sykt ofte..men syns det er heilt fint å prate en gang i måneden 
Men vet ikke hva som kan hjelpe meg i å bli friskere..tror det er null håp for å bli heilt frisk..
|
|
Anonym26
|
Re: helvette på jord
17. september 2011 19:43:08
"Tusen takk for svar alle sammen! setter stor pris på støtten
Jeg har vært innblanda i barnevernet heile barndommen min,fikk di ikke ut av livet mitt før i fjor høst,vinter elns..har ikke goe minner me de,så vil helst bare stryke ut barnevernet me det samme.
Jeg har også vært innblandet i bup i 10-11 måneder nå og er det ennå. Får behandling av dem..har gått i familiesamtaler der me foreldrene mine, og samtaler aleine me psykolog..noe jeg ennå gjør..før gikk jeg i samtaler me psykolog en gang i uka eller mer. Nå har jeg begynt å ha det en gang i måneden..både jeg og psykologen min føler jeg ikke trenger mer enn det..siden vi allerede har snakket så mye osv..å ho føler jeg har blitt bedre..
Kan ikke si meg så enig i det,eller jeg har blitt kanskje bittelitt bedre..var litt verre før.
Men synes sjøl uansett at jeg ikke trenger samtaler så like ofte som før,siden jeg hater å må prate om problemene mine til psykologer...blir så kleint..spessielt når det er så sykt ofte..men syns det er heilt fint å prate en gang i måneden
Men vet ikke hva som kan hjelpe meg i å bli friskere..tror det er null håp for å bli heilt frisk"
Hei =)
Det er tøft å lese det du skriver, samtidig klarer jeg på en måte å sette meg inn i din situasjon. Dog hadde jeg ikke like lang periode med barneværnet som deg. Min personlige oppfatning av barneværnet er at det gjør ting værre, du kan sammenligne det med en plante du røsker opp fra jorden for så og forsøke å plante den i betong. Det skal godt gjøres å fungere i en slik situasjon ,og det er ufattelig tungt, desverre kan også det og klare å fungere normalt ta mange år! Selv brukte jeg ommlag 4 år på å faktisk fungere normalt, og "finne" tilbake til meg selv. Pr idag i en alder av 26. er jeg på en måte glad for erfaringen, på den annen side har det voldt masse smerte og tunge perioder hvor jeg ikke har fungert.
Det jeg skal frem til er vel at uansett når det stormer som værst så vil det roe seg, men man kan ikke gi slipp på håpet om forbedring. Ikke idag, og ikke imorgen, heller ikke om en uke... men på sikt vil det forbedre seg.
Jeg vil også oppfordre deg til og prøve å finne noe som gir mening. Ikke at jeg skal fortelle deg hva din neste interesse skal være, men finn noe som kan holde deg opptatt ,samtidig som det gir deg en følelse av at du faktisk behøves. Det være seg f.e.k.s ommsorg for dyr, barn ,gå på besøk til noen som er litt ensom ? Med andre ord ,alt som ikke gir deg tid til å sitte å føle på ubehaget, det forsterker på en måte følelsen av håpløshet.
Lykke til =)
|