|
lille.meg
|
Har så lyst til å glemme...
hei.
jeg har så lyst til å glemme 7 år av mitt liv...
jeg ble sammen med en kar når jeg var 17 og var sammen med han til jeg var 24, då åpnet jeg endelig øynene og så at jeg bare måtte ut av dette.
han fikk meg til å gjøre de mest idiotiske ting og det værste, såre mine nærmeste!!
han var en skikkelig dust! han var utro, eiersyk, psykisk voldelig, utrolig god til å snakke en rundt, lystløgner, spillesyk (noe som gjorde at vi aldri hadde penger) osv osv..
jeg var et mobbeoffer fra barnehagen og ut ungdomskolen, noe som gjorde at jeg ikke hadde verdens beste selvtillit. så når en kjekk kar på videregående viste meg den interessen og ville ha meg så så ikke jeg de feilene som lå der. ikke klarte jeg heller å tro på det de andre sa når de advarte meg og fortalte meg hva han drev på med (utro, kokain osv )
vi bodde hos foreldrene hans, moren hans er psykopat, så hver gang det skjedde no så la jeg hele skylden på hun og tenkte at det går over, hun er jo syk...
MEN når vi endelig fikk flyttet for oss selv (moren hans nektet oss, truet med selvmord osv når vi sa vi ville flytte så tok litt tid) så flyttet problemet med meg. det var da jeg endelig innså hva som foregikk og kastet han ut!!!
uansett, når jeg nå ser hva han gjorde mot meg alle de årene så blir jeg så sinna på meg selv. at jeg ikke kunne se det før!!!
har mistet alle vennene mine pga han.
heldigvis har jeg en kjempe god og forståelsesfull familie så de er tilbake, men sliter med tankene på hva jeg har gjort mot dem.
HAR SÅ LYST TIL Å GLEMME DEN TIDEN! vil at det skal viskes ut av hukommelsen og aldri komme tilbake!!!!!
per i dag er jeg sammen med verdens beste mann, en jeg har kjent i alle år og som var der for meg mens dette foregikk og så hvordan det gikk innpå meg og støttet meg hele tiden. han vet også at jeg sliter med tankene på dette og er utrolig støttene på det punktet også. 
noen som har noen tips til meg? går det ann å glemme eller må jeg bare leve med det? noen som har noen tips på hvordan minske "smerten"?
|
|
psykiskh
|
Re: Har så lyst til å glemme...
Hei på deg!
Iløpet av livet vil de fleste oppleve noe som setter dype spor.Jeg har igrunnen opplevd mye av det,men jeg har aldri vært bitter verken på meg selv eller den som eventuelt har såret meg eller gjort meg vondt.Man kan gjøre noen grep slik du også gjorde,- man kan komme seg ut av situasjonen rent fysisk,men å komme seg vekk psykisk er en lengre prosess.
Jeg syns jeg har lært at jeg må se på vonde hendelser som erfaringer som gir meg en livsvisdom som jeg stadig har bruk for i mitt forhold til andre mennesker.Det kan også være til god hjelp når man står overfor nye valg.
Også er det en viktig ting jeg har lært iløpet av årene og det er at jeg kan velge å tilgi både meg selv og andre.Det er aldri forsent å forbedre seg tenker jeg.Og det er også lov å ta avstand fra de menneskene som ikke gjør en godt uten å ha dårlig samvittighet.Å sette grenser for seg selv er viktig og man får overskudd til å være god mot andre av det.
Å slette slike opplevelser fra hukommelsen er vel vanskelig,men man kan tenke at slike opplevelser lærer en også noe av som er med på å gjøre en klokere som menneske,- det gir livserfaring som igjen kan gjøre oss sterke.
Jeg har valgt å begynne på nytt ved først å tilgi meg selv.Når jeg er ute blant folk smiler jeg og er vennlig innstilt fordi om jeg ser at noen er annerledes.Jeg er gjerne behjelpelig uten å utslette meg selv.Jeg prøver å gjøre noe godt for andre fordi om det bare er små ting som kan synes som bagateller.Alt dette gir mye tilbake og man føler plutselig overskudd.
Jeg er takknemlig over det lille jeg har og er ikke bitter for det jeg ikke kan få.Jeg tror det er lurt å gjøre små gleder til store gleder.Det vil folk rundt deg merke og du vil lettere kunne få nye bekjentskaper og etterhvert nye venner.Det er jo slik at livet går i epoker så noen ganger må vi sette den ene boka inn i hylla også begynner vi på en ny.
Så lenge du er vennlig innstilt til deg selv og andre så vil du føle at du har et godt liv her og nå.Alle har en fortid,men vi må ikke ruge over den.Vi må heller ikke utsette alt til en gang i framtida,men prøve å være her akkurat nå.
Finn noen små ting som du er takknemlig for hver eneste dag.Det vil gjøre deg godt og du skal se at fortiden ikke lenger styrer livet ditt.
Det er akkurat nå som gjelder!!!
|
|
lolisosa
|
Re: Har så lyst til å glemme...
10. september 2010 14:54:47
Hei
Jeg er i ett veldig destruktivt forhold, og vet hvor mye det koster. Når man er i ett kjæresteforhold, skal den andre personen være en støtte for deg, en du kan regne med, en du kan gråte med, en du kan snakke med.......Når den personen blir den som får deg til å føle deg usikker, stygg, dum.....da tenker nok du som leser dette; kom deg ut av det forholdet! Det tenkte også jeg om andre...og nå sitter jeg i ett slikt forhold selv. Og jeg kan ikke beskrive for deg hvor vanskelig det er ...både å bli i forholdet og å komme seg ut av det. Noen ganger føler jeg at jeg har gitt bort sjelen min...
Om jeg....nei. Når jeg går ut av dette forholdet. Da vil det bli hardt å tenke på at jeg har kastet bort så mye tid og kastet bort så mye av meg selv på noe så destruktivt. Det som gjør meg sinna, er at jeg VET så mye bedre. Og hvorfor velger jeg å straffe meg selv på denne måten, ved å være sammen med en mann som bare får meg til å føle meg som ingenting!
Jeg kan ikke begripe at jeg kan være så lite glad i meg selv! En av de tingene jeg er redd for, er at jeg skal bli bitter og dermed ødelegge framtidige muligheter for å stifte familie og begynne på nytt..
Jeg synes det er så bra at du har klart å komme deg ut av det gamle forholdet og at du har funnet det noen å være glad i, som du vet er der for DEG. Jeg skulle også av og til ønske at fortida mi var annerledes, fordi den fører med seg så mye dårlige minner og følelser...men å prøve å glemme den, har jeg funnet ut at gjør det bare verre...
At du ble glad i en person, er ikke din feil. Man velger sjelden de man blir glad i. Det beste man kan håpe på, er at de føler og tenker det samme. Desverre er det ikke alle som vil en godt. Og det er og så mange som har mye egne problemer, som de legger over på partneren.
Uansett om du pleier å se deg over skulderen mye, i fortida, så må du tenke at du har klart å komme deg ut av det og ta tak i det. Du har sagt: dette fortjener jeg ikke, jeg fortjener bedre!
|