|
diva1234
|
fortvila
eg som trodde 2012 skulle bli eit nytt og bedre år, men jaggu blir det bare verre og verre og mer fortvilende! No er virkelig intrigene løs. No begynner det å bli fortvilende og det går over stokk og stein! Og eg vet ikkje ka eg ska gjør, for om vi sier ett lite ord, er det gale. Helst bør vi hode godt kjeft!
dette med min søster, sliter på alle rundt oss! hun får for seg det ene etter det andre, og det hele blir bare verre og verre! Hun er på dypt vann. siste nye igår så er alt galt med oss, familien!
Hun har fått for seg at vi bare er imot henne, ikkje støtter henne osv. vi e bare fæle, stygge!
Etter at hun flyttet så e mye skjedd me henne, hun bor da sammen med fam. Til typen.
Noe som ikkje går så flott om dagen, der det til syvende og sist er komt frem at hun har det jævlig der. Men uansett ka vi sier, så er alt galt! Hun er ganske manipulert og alt ska gå på hans primisser, hans og hans familie! Hun er ofte helt fjern og rar når hun er med oss, og virker veldig fraværende!
Hun er ikkje den hun alltid har vert, hun er blitt en helt annen person og e ikkje seg sjøl!
Eg savner min søster, den søsteren som eg kunne si alt til, som eg gikk godt i lag med, der vi gikk turer, der meg og hun reiste alene på ferie osv.. men hun er der ikkje lenger!
Stortt sett er det pappa som får alt, og han e veldig fortvilet og skuffet og forstår ikkje ka han har gjort galt! Han har ikkje sagt noe som hun ikkje bør tåle. Han har komt med råd, stilt opp og støttet henne hele veien, nettopp som meg og min andre søster! Vi forstår ingenting, men samtidig er det ikkje så mye å gjøre. Eller er det det? Eg har prøvd og snakke med henne, men nytter ikkje! Da er eg bare den store stygge ulven, igjen.. vi sitter på sidelinjen og ser på al galskapen som skjer, som hun ikkje ser sjøl! Eg tror ikkje hun helt vet opp ned på seg sjøl, eg tror ikkje hun helt vet ka hun driver på med! Og det plager meg vanvidd, for eg e så gla i min søster og vil hun alt vell her i livet! Men kor er hun, hun er der ikkje, er ikkje til stedet! Når hun virkelig ikkje vil høre på ka vi har å si, ka følelse vi sitter med, når alt er vår skyld og vi ikkje har gjort noe galt! Hun har fott for seg at hun lenger ikkje er velkommen! Eg er virkelig fortivlet! Oppi alt, så dør en barndomsvenninne av meg forjeuke, så er fam til mamma helt fjern, ikkje mamma da, hun er grei.
Så ja, eg savner min søster, som eg på så mange vis har mistet!
|
|
Snowball
|
Re: fortvila
Veldig trist å høre.. Søsteren din er på villspor, det er sikkert utrolig vondt for henne å gå gjennom alt dette. Det kan ikke være lett å tro at familien har snudd ryggen til seg, og ikke vite at det faktisk ikke stemmer!
Jeg syns du er en god søster som viser så stor omtanke for henne. Det er lite annet man kan gjøre enn å vise at man bryr seg. Presser man seg for mye på (med tanke på å konfrontere henne f.eks.), kan hun kanskje tolke det feil og snu seg enda mer bort. Hun bryr seg sikkert mye om dere. Dere har jo hatt et godt forhold, ikke sant? Med ferieturer og lignende.
Selv om hun er avstøtende og kald, fortsett å vise omtanke for henne. Jeg syns det er den beste sjansen for å vinne henne tilbake. Fortsett å være der for henne, vis henne at du bryr deg. Selv om hun støter deg bort, så ikke gå fra henne.
Det er i det mørkeste periodene man støter folk bort, men på samme tid trenger dem mest.
det er mine tanker, i alle fall..
|
|
diva1234
|
Re: fortvila
vet det ikkje e stort å gjøre! har tross alt vert nedi gjørmen sjøl! men eg var ikkje den som skjøv alle unna! men så er vi alle forksjellige! men det e utrolig vondt og bare stå der og ikkje kunne gjøre noe! for eg vil jo bare mer en alt hjelpe! men eg får bare stå der og håper hun snur og forstår til slutt ka som skjer, at hun forstår det til slutt på godt og vondt! e bare så redd hun aldri ska skjønne det, det gjør vondt. eg får så uhyre masse tanker og det går helt i spinn i hodet mitt! eg tenker og grubler mye på det! eg tenker mye på henne!
ja, vi hadde et veldig godt og nært forhold!
der vi dro på turer, ferie sammen bare vi to!
men det e borte!
|
|
diva1234
|
Re: fortvila
takk, for svar :
jo, det ordner seg vell te slutt!
eg håper jo det, for no har det begynt å gå vell langt!
når vi var borte i bursdagsselvskap hos mamma og de te typen til andre søsteren min var hun i bra humør, men da var typen hennes skikkelig sur og grinete, han var stor og ufin i munnen også!
det er ikkje noe kjekt, når det e sånn! når pappa har hatt to opereasjoner no på kort tid, og er ikkje god! dette har vert ett dårlig år siden det startet! ARG!
|
