|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Fillebikje
|
Forsøker å overleve trenger hjelp
11. oktober 2011 12:46:31
I timesvis har jeg sittet å stirret på skjermen, ventet på at angsten og migrenen, skal gi slipp lenge nokk til at jeg klarer å skrive dette. Jeg trenger noe som lar meg holde dette uder kontroll. Jeg har nesten ikke orket å jobbe denne måneden. Tanken på å plukke opp telefonen og ringe kunder for å sansynligvis få kjeft, gjør meg livredd. Jeg har ikke klart å gå på jobb i over 3 uker. Jeg har en enorm gjeld jeg ikke kan betjene, og får ikke betalt avdraget denne måneden. Jeg har ingen sykemelding og det er vell ikke usansynlig at jeg får sparken. Jeg har så jævelig angst.jeg får anfall som varer i timesvis hvær dag, og jeg ser intet håp lengere, likevell kan jeg ikke unne meg den luksusen å begå selvmord, fordi jeg har noen å ta vare på. Jeg trenger bare noe som kan hjelpe meg å skyve alt til side så jeg kan jobbe. Jeg er desperat, vær så snill hjelp meg.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
11. oktober 2011 12:50:20
Du trenger å jobbe mer med deg selv og ikke skyve det til side.
En lurer jo på hvor hardt du må gå på en smell før du ser at det er lovå innrømme at en ikke takler alt og at det er lov å søke hjelp hos medisinsk personell. Ta kontakt med fastlegen i første omgang og ta det derfra.
Du kan ikke presse deg igjennom dette og ingen kan hjelpe deg på kort sikt heller fordi selve problemstillingen stikker mye dypere.
|
| |
|
Fillebikje
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
11. oktober 2011 12:55:23
Jeg går allerede på antidepresiva og går til hodekrymper. Var hos legen i går. Jeg trenger bare å fungere lenge nokk til at jeg klarer å få inn neste lønning. Jeg forsøker å jobbe med meg selv via cognetiv adferdsterapi, pustetekikker etc. Hva som skjer med meg er uvesentlig, jeg vill bare at familien min skal ha det bra. Jeg har intet annet valg en å presse meg igjennom dette.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
11. oktober 2011 14:01:11
Jeg kjenner godt til tankegangen men om du ikke er der for deg selv kan du heller ikke være der for noen andre. Er jo tydelig at du ikke er inne på det sporet du trenger å være.
Å knaske antidepressiva vil i beste fall være bare en maskering av symptomer og hjelper jo ikke direkte mot problemstillingen.
Det vil nok være hensiktsmessig å kunne tre bort fra det daglige mas og kjas og få rettet oppmerksomheten dit den trenger å være.
Å presse seg selv går helt til det smeller. En kommer bare lengre bort fra seg selv ved en slik løsning.
Kjenner ikke til problemstillingen din så godt men det er nok sikkert at du trenger mer enn det som er tilstede i dag. Eller mindre kanskje. om du ikke sier ifra til de som behandler deg at dette ikke går så vil du sitte veldig fast der du er nå. Det er vel ikke en situasjon som er ønskelig for noen.
|
| |
|
Fillebikje
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
12. oktober 2011 15:47:00
Fant noe som fungerte, intill videre, ikke at jeg kan ambefale det, men.
Jeg stjal en sobril som jeg skylte ned med wisky og mediterte i ca 10 min, til litt indianer musikk. Så ja ikke stolt av det, men det hjalp veldig.
Synd at en må gjøre seg til pillemissbruker og alkoholikker for å fungere normalt. Jeg har i det minste kommet meg igjennom en arbeidsdag., så for jeg karre meg til hodekrympern i morra.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
12. oktober 2011 17:08:59
Er jo tidenes mest kortsiktige løsning men kan jo se hvorfor da. Håper ikke det utvikler seg til en trend for det er fort gjort å finne slike kjappis løsninger på ting og så fortsette med det.
|
| |
|
Fillebikje
|
Re: Forsøker å overleve trenger hjelp
12. oktober 2011 18:48:25
Nei, dette er ikke noe jeg akter å fortstte med,
Men jeg må si denne kombinasjon (dog i små doser) gjør underverker.
Jeg har kommet til et punkt mentalt, hvor jeg klarer å ta tak i ting.
Tanken bak dette er bare å skyve tankene tilside lenge nokk til at jeg får sotert de. (se på det som en mental krykke) Jeg innser att dette grenser til eller til og med er rusmisbruk, men jeg ser virkelig ikke noe annet alternativ. Jeg har ikke tilhensikt å ruse meg, det har jeg hatt nokk av på ungdomstiden og er virkelig ikke noe jeg ønsker å gå tilbake til.
|