|
Exit1995
|
er fryktlig fortvilet og sliten
Jaja...
Da er helvete i gang.. mamma og pappa var på møte med bv på onsdag.. og det ble nektet at jeg får flytte.. ikke noe nytt.. men bv setter igang undersøkelse... det kom også fram en del dritt, som gjorde at jeg trakk meg fra bv.. Idag var jeg på møte med advokat iforbinelse med anmelde på overgrepene.. hvor min advokat er redd jeg klapper sammen pga avhør i tilegg til hjemmesituasjoen.
Barnvernet kom også når jeg prata med min advokat.. det ble avslørt at pappa ringte bv og spurte "hvorfor tror dere på det hun sier om overgrepen".. så verken,mamma,pappa eller bup tror meg på det stadiet...
Min advokat sa jeg burde flyttes. pga de har så stor kontroll og isoloere meg osv
Det er snakk om at jeg skal tvangsflyttes, men jeg har utrolig dårlig samvittighet for mamma og pappa... jeg er på en måte mamma"s "pysolog"... hun prater med meg... hun og pappa sier ofte de ikke orker mer.. jeg føler det er min skyld..pga alt nå..
Men ja... jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.. Alternativene er instutisjon eller fosterfamilie, veit ikke hva... er ikke sikkert jeg blir tvangflytta.. jeg måtte bli med på det evt...
|
|
JesseCuster
|
Re: er fryktlig fortvilet og sliten
Har du ingen venner eller familie som står nær, noen du kunne bodd hos midlertidig? Tror nok ofte det er bedre å havne i fosterfamilie enn instutisjon, ikke at jeg vet, men bare innbiller meg det.
|
|
modus1965
|
Re: er fryktlig fortvilet og sliten
Uff...
Det jeg ikke skjønner, er at mammaen og pappaen din ikke vil tro på deg om overgrepene, at bup heller vil tro på foreldrene dine enn deg, hvordan kan egentlig de vite hva som er rett?
Jeg synes ikke du bør føle skyld ovenfor mammaen og pappaen din, men det er sikkert naturlig. At de reagerer slik, er vel fordi de føler skyld fordi de ikke har klart å beskytte deg tidligere, slik at overgrepene skjedde, dermed benekter de at det kan ha skjedd, slik at også de ikke skal ødelegges helt av skyldfølelse.
Det kan være at dere som familie hadde hatt behov for psykolog hver for dere slik at de kunne lære å forstå deg, jeg er enig med advokaten din, men er du?
Det er en vond situasjon du er i, synd vi andre her ikke han gjøre annet enn å lese det du skriver, hadde du vært et par år eldre, hadde du ikke behøvd å bo hjemme, men da hadde du vel heller ikke hatt bup (om de er til noe hjelp).
Du virker som en forferdelig sterk jente som har klart å komme deg dit du har, du må love å ikke gi opp og heller holde oss oppdatert her, så mye du kan.
Vi tenker på deg.
|
