|
Exit1995
|
Det er grenser for hva ett menneske kan tåle! LES DETTE!
18. september 2011 19:06:59
Jeg har nå slitt i 9 år.. Jeg har vært ett stort mobbeoffer av medelever fra 1-5 klasse.. og ett STORT mobbeoffer for rektor og lærer og rådgiver fra 5-7 klasse.. 8 klasse ble derfor tøft..
jeg fikk store familieproblemer som jeg har skrivd om her før.. og jeg mista en veninne av meg. 9 klasse ting var allikvel tøft.. ting ble engetlig bare verre både når det var familieproblemer og når det var på skolen og minner.. 10 klasse.. ting var tøft. grua meg til vg1 , men fikk høre at ting ville bli så mye bedre. det ville bli en ny start.. jeg har jo alltid slitt med angst etter det som skjedde på barneskolen.. jeg har aldri klart og framføre etter at min lærer lo av meg under framføringer i 3 år.. jeg klarte ikke ta muntlig eksamen pga dette.. Og det gjorde at jeg følte meg dum..
Sommeren var tøff, det var mye hjemme, stakk av flere ganger, prøvde ta livet og div andre ting. Jeg starta på VG1 helse og sosial. det gikk til dass.. alt smalt tilbake.. jeg trodde og håpet at vg- endelig skulle det bli noe bra i livet , men neida.. alt smalt tilbake og jeg sliter som bare det nå.. og jeg er både skuffa og lei..
Jeg har som dere ser i kort versjon opplevde veldig mye.. og jeg tenker sånn, jeg er ett menneske. jeg er 16 år.. det grenser for hva jeg kan klare.jeg er ett menneske jeg også..
Folk sier til meg "jaja sånn er livet,sånn er det og være 16.", ja for noen er det normalt.. men nei det er ikke normalt.
Folk sier til meg " du sliter ikke i motsetning til mange andre".. ok. jeg sliter ikke like mye som andre her i verden, jeg er ikke alene med og slite. det VET jeg.. men jeg er her.. jeg sliter som ett helvete. ting er tøft for meg! men for mange betyr ikke det noe..
men er det meninga at jeg ikke skal bli sett lengre?? er det virklig det?? jeg er her! se meg i øya mine.. hva ser du? ser du en glad jente? ser du ett smil? eller ser du angst,deprisjoner,usikkerhet,? hva ser du?
Hva leser du i det jeg skriver? leser du en jente som sitter og har det gøy? som sitter og ler? eller leser du en som sliter noe sykt og er lei av livet? hva leser du?
Leser du noen som sitter og vil slite som dette? eller leser du en som vil bli bra? hva leser du?
Er det noen som ser meg? er det noen som forstår meg?
Dette ble mange spørsmål.. men det er ærlige spørsmål...
Jeg sliter kanskje ikke så mye som mange av dere andre på forumet gjør.. men skal man allikvel overse? skal man bare tenke at "nei, hun er 16 år, hun sliter for mye".. skal man det? er det snilt eller er det egoistisk??
Her inne på forumet føler jeg at jeg blir oversett av mange.. fordi jeg er 16 år, og dere fleste her er over 18 eller noe..
Er det noen som skjønner det jeg skriver?
Jeg sliter som ett helvete.. og vil få meg venner, og noen og prate med.. og noen som kan prate med meg.. jeg er en god venn.. men folk bruker meg! det er ikke akseltablet for meg lengre.. og vis noen av dere ønsker meg som venn.. legg meg til.. men repsketer at jeg nekter ikke og bli brukt, og jeg sliter veldig!
Jeg har opplevd mye.. og er redd for og oppleve mer igjen
Håper noen forsto noe av dette jeg skrev
Hva er det man skal kunne tåle i dette livet? hvor mye?
Klem en liten dritt unge på 16 år, som ikke fortjener og leve og ha venner!
|
|
Exit1995
|
Re: Det er grenser for hva ett menneske kan tåle! LES DETTE!
18. september 2011 19:39:30
Jeg har hørt mange forskjellige sider fra andre om min livshistorie. det ern historie jeg ikke forteller her.. men jeg kan evt fortelle de som ønsker det privat....
noen sier til meg at dette er helt normalt
andre sier at dette ikke er normalt. det er mange sider av en sak.
Det er mange ting. Jeg har vært en kasteball mellom de fleste hjelpesystemer.. og pga familieproblemene er såpass store og savnet etter en "familie" som jeg kan ha evt. Men samtidig savner jeg venner.savner og være en ungdom. daglig ser jeg klassen min ler, smiler, har det gøy, de prater sammen.. jeg sitter der.. må "fake" at jeg har det bra.. det er slitsomt.. og når jeg da kommer hjem , er det hjem til mer bråk.. men når jeg da kommer meg i stallen.. selv der er det slitsomt.. da det alltid er noe feil.. MEN når jeg kommer meg i seng.. ligger jeg og gråter flere timer.. for og slippe ut alt det jeg har måtte holdt for meg selv hele dagen. jeg er utslitt..
jeg får ikke lov flytte hjemmfra, og det er mye jeg ikke får lov til.. dette har jeg aldri hørt før.. at en 16 åring ikke får lov bestemme skolegang selv.. men det skjer nå med meg..
Som sakt.. mange sider av en sak.. men det er grenser for hva ett menneske kan klare
Jeg mener ikke være sånn negativ.. men jeg prøver få noen til og forstå hvordan det er og være meg, og hvordan jeg opplever mine dager og hvordan livet mitt har vært og er nå..Spørsmålet mitt er.. hva er normalt for en 16 åring? hva er normalt og takle? jeg føler jeg ikke er en ungdom for og si det sånn.. jeg er aldri ute blandt folk, jeg er ikke med klassen, jeg er ikke med venner,, de stedene jeg er på er ; stallen,skolen og hjemme.. Jeg jobber som vikar på en rideskole. men det er ikke alltid de trenger det.,. så det skjer sjeldent..
Jeg ser steder at det står " er sammen med jenta mi".. dette kan jeg aldri skrive.. for det vil være løgn. jeg er aldri ute med venner, jeg har ingen venner omtrent.. og de jeg har bor langt unna.. de er ikke ekte venner eller noe..
Håper ikke dere nå tror at jeg er ett super negatvit menneske.. for det er jeg ikke. jeg kan helt fint prate om positve ting 
jeg har som dere leser, mange erfaringer.. om noen vil trenge noen og prate med,en venn, eller bare noen og skrive med.. legg meg til da  jeg kan være en og prate med, en lytter,kan komme med råd, eller bare være en venn uansett alder!
kanskje vi prates
|