|
sandra2010
|
Alt går nedover...
Jeg har det ikke noe bra.. Jeg kan ikke fortelle mamma og pappa om det.. For de forstår ikke pga religion og andre ting. Så for dem blir jeg en skam om de får vite det.. Jeg mener selv jeg trenger innleggelse snart. Helst så fort som mulig. Bare for å få hvile, ro, slappe av og bli tatt vare på. For det er kjærlighet og omsorg jeg trenger mest av alt for tiden. Selvskadingen blir bare oftere og oftere. Søvnproblemer.. Kostholdet mitt er vel ikke akkurat det beste heller. Jeg har en bestevenninne, vi skal flytte sammen snart. Det gleder jeg meg til. Men vi krangler så masse fortiden, pga en annen gutt. Jeg vil bare inn på sykehus, ligge der, få mat servert, så jeg slipper å kjempe for å kunne ta meg en matbit. For jeg er så sliten.. Jeg orker ikke stå opp, spise, gå ut, stelle meg, noe. Mamma og pappa sier bare "gjør det selv" om jeg vil ha noe å spise. Så det blir vanligvis til at jeg kun spiser middag. For den blir jo servert. Men liker jeg ikke det vi har til middag, så blir det til at jeg ikke spiser noe...
Jeg vil bare legges inn.. Men er redd for at jeg ikke har store nok grunner til det, og at mamma og pappa får vite det og sånt.
Blir 18 om 9 dager.. Gruer meg.. Redd for at ingen kommer i bursdagen min og at jeg vil føle meg kjempe dum. For 18 års dagen skal liksom være den viktigste i ens liv har jeg hørt..
I tillegg sliter jeg med selvtilliten min. Jeg føler meg ikke bra nok for noen uansett hva jeg gjør. Dette gjør meg kjempe trist. Jeg prøver og prøver, men det går nedover.. Tenkt på å ende alt veldig mange ganger.. Er redd for meg selv på en måte.. Plutselig så skjer det jo noe.. Og det er ikke mye jeg tåler nå..
Var hos en psykolog i Juni.. Han sa at jeg virket glad og at han ikke ser det på meg at jeg har det vondt. Det er rett og slett fordi jeg klarer ikke vise sånt foran folk jeg ikke kjenner. Jeg blir kjempe sjenert og gjemmer meg bak flauhet og da kommer smilene. Som en beskyttelse. Hadde folk bare sett tankene mine, eller hvordan jeg er ellers.. Spesielt om kveldene. Hjelp meg...
|
