|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
augustusm
|
Så utrolig feig og patetisk
Da sitter jeg med nye sår og kutt på håndledd og armer. Og jeg visste da jeg prøvde at jeg kom til å miste motet og ikke klare å gjennomføre det. Så hvorfor gjør jeg det, eneste resultatet er jo utmattelse og at jeg må passe på å gå med lange ermer for at folk ikke skal se. Har prøvd steinhardt å komme meg ut av depresjonen og å få kontroll på den sosiale angsten. Men så glapp det og jeg overreagerte på ting jeg fikk vite at en venn hadde sagt om meg. Og jeg sendte en knallhard melding og kom med beskyldninger jeg ikke hadde grunnlag for. Og har en venn mindre. Nede i en eller to nå, og ingen av dem er folk jeg kan være åpen overfor.
Jeg har levd med all dritten i hodet mitt i 25 år nå og tror på sitatet "hvis du har sett 3/4-deler av en film og den har vært dårlig og kjedelig hele tiden så er det liten grunn til å tro at de siste minuttene kommer til å bli så bra at de veier opp for resten av svineriet". Men så er jeg for feig til å gjøre slutt på livet. Og regner med å måtte holde ut 30 år til. Verdensrekord i å være patetisk: jeg har begynt å storrøyke igjen. 40 om dagen bør vel korte ned med noen år i alle fall. Og ytre sett vil mange misunne meg, for en ok jobb og ok økonomi. De fleste som leser dette har sannsynligvis større utfordringer enn meg, praktisk sett. Og likevel er jeg så svak at jeg ikke klarer å bruke fordelene mine. Respekt til dere på forumet som har pengetrøbbel og sliter med NAV osv og likevel er faen så mye taprere enn meg. Takk for støtte, men nå tror jeg jeg evakuerer forumet før jeg sprer mer av gifta som tyter ut av meg og som gjør andre slitne og kanskje sykere hvis de sliter med egne problemer. Så jeg skal slutte å snakke med folk om annet enn været og jobben. Jeg er 40 år gammel og sitter her og griner fordi jeg synes synd på meg selv. Hadde jeg bare hata meg selv litt mer og vært litt mer desperat kunne jeg fått fred. Men det er det ingen "fare" for. Så ikke tenk at jeg er i ferd med å gjøre noe drastisk, det er jeg alt for alt for for feig til.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Venner kan en alltids finne. Å bytte ut noen vil ikke skade i det lengre rennet. Holdningen du har til det derimot vil gjøre det problematisk. Problemer kan løses, så i bunn og grunn så er det ikke noe spesielt negativt over det hele. Med mindre du velger å se det på den måten selv.
Du har vel kommet deg dit hen hvor "aksepten" slår inn. Det er en fase og et skritt på veien det også. Du vil ikke, men det virker som eneste utveien å akseptere at det er slik det kommer til å være. Du bedøver deg selv med sigaretter, for det er noe du kjenner til fra tidligere som et rituale til å ta et lite avbrekk fra det kjente. Så langt høres det hele veldig normalt ut. Det er ikke få mennesker som har det på samme måten.
Med det sagt så vet jeg også at det er mye du kan gjøre. Du ser det ikke, fordi ditt syn på livet og verden er farget av det du tror på. Du tror på at du ikke er verdt mer, og at du er dømt til å ha det slik som du har det. Det er ikke et faktum, men det er hva du tror. Og tro kan flytte fjell som de sier.
Når du innser mer din egen rolle som skaperen i livet ditt, så vil du også se at du kan velge å ha det annerledes enn du har det. Du kan velge å ha det bra. Du kan velge å ha det fantastisk. Du kan velge noe helt annet enn det du kjenner til. Årsaken til at du ikke gjør det er fordi du er redd. Det sier du også selv. Det kommer til uttrykk i det du kaller å være feig. Det omhandler noe helt annet egentlig. Det handler om vaner du har lagt til deg.
Tro meg, når du legger om dine vaner, så legger du om livet. Nye retninger gir nye impulser. Nye mennesker gir nye tanker .Nye tanker gir nye handlinger. Du vil være den samme (på en måte), men det du gjør og det du tenker vil forandre seg.
Alt dette starter med et valg. Du kan velge å ha det som du har det nå, eller ta et valg om å gjøre en endring. Det vil kreve at du gjør ting du ikke har gjort før. HEr handler det om én ting av gangen. Et steg vil lede til det neste osv.
40 år er en grei tid til å samle erfaringer og inntrykk. Det kan ingen ta fra deg. Hvordan du ser på dine erfaringer og inntrykk er fleksibelt. Det du har opplevd trenger ikke på noen måte bety at det er negativt. Envher erfaring gir innsikt, visdom, og evnen til å se sammenhenger. Hvordan du bruker dette vil ha en sammenheng med hvordan du ser på deg selv.
Der du er nå, har du ikke perspektiv til å se styrken og resursene som du har tilgjengelig. Npr du skifter perspektivet, vil nytt fokus komme inn og lede deg videre. Det blir en utvikling istedenfor en stagnasjon og det vil ta deg akkurat så langt som du selv ønsker å gå.
Nettopp nå så tenker du kanskje at du ikke klarer det men hør litt mer nøye på meg her:
Dette gjelder forøvrig for alle som leser dette.
Alt vi leser, kan vi ikke få ulest. Det går inn og legger seg sammen med all annen informasjon. Det kan vi ikke gjøre noe med. Hvordan vi bruker denne informasjonen, er opptil oss selv. Du kan lagre dette jeg skriver sammen med ting du ikke tror på, eller du kan legge det inn for å bygge en ny tro på deg selv, dine evner og dine muligheter. Alt som kreves er å ta et valg. Veien videre vil bestemmes om du er villig til å følge opp de valg som du tar.
Gjør deg bevisst hvilke valg du har tatt i livet og hvilke valg du legger ditt fokus på. Utover hinderet som er deg selv, finnes det ingen grenser.
|
| |
|
augustusm
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Ja, livet er jo egentlig utrolig fint hvis man bare har den rette innstillinga.
|
| |
|
Johnny_81
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Og den innstilingen velger man selv. Så kan en ta det derfra.
|
| |
|
Nyemuligheter
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Kjenner meg dessverre veldig godt igjen i August ... det er som om det var jeg som hadde skrevet dette.
Bortsett fra røyken, jeg er ANTI.
Men jeg kjenner igjen dette med få venner, sosialangst, fortvilelse, tanker om selvmord/forsøk, fortvilelse i hht fremtiden mm.
Jeg er pr. d.d uten jobb, da jeg har vært sykemeldt i ca 3 mnd etter opr., men motet mitt svikter når det kommer til jobb. Det å gå på jobbintervjuer skremmer meg, fordi selvtilliten min er lik O!
Og jeg ser ikke lyset, alt virker mørkt.
Mest av alt ønsker jeg meg en kjæreste, da jeg vet det styrker min selvtillitt, men det er ikke lett å møte noen heller, når det eneste jeg gjør er å være innenfor hjemmets 4-vegger.
Som deg August ... så er det ingen som ville tror jeg var psyk.syk, når de ser meg, med ett flott utseende, alltid ett smil på lur, kler og ter meg skikkelig, en resurssterkperson ville sikkert mange si med første øyekast. MEN hva betyr det, --- ingenting!
Føler meg som en Svane, flott å se på, men kaver som bestatt under "overflaten"!!!
Kanskje dele erfaringer, og eller --- ikke vet jeg, føler alt er prøvd, og .. feilet!?
Hilsen
August her også (betyr at jeg er født i Jomfruens tegn, du også?)
|
| |
|
casablanca
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Hei! Synes ikke du er feig og patetisk! Men synes at du dømmer deg selv utrolig hardt! Hvis du har levd med så mye "dritt" (som du selv sier) i 25 år, at du begynner å kutte deg sjøl opp, da har du selvfølgelig mye vondt i deg, Da har du det vondt, og da har du sannelig lov til å grine (flott, få det ut!!!) og du har lov til å synes synd i deg sjøl! Hvorfor ikke? Det er vel ikke noe galt med det? Ja, du har en fordel i forhold til mange her hvis du har god jobb og god økonomi. Vær glad for det! Det kunne blitt et stort tilleggsproblem. Men ikke døm deg selv for at det i seg selv ikke har vært nok til å løse dine problemer. Jeg tror på å snakke konkret om problemer med en person du har tillit til. En psykolog, en kollega, en her inne som du velger som venn. Det bestemmer du sjøl, men jeg tror det er viktig å være konkret for å komme seg videre.
Og så har jeg stor sans for mye av det Jonny 81 skriver, om en positiv innstilling. Men jeg tror at vi alle trenger hjelp og støtte av noen når det er som verst.
Og for all del, ikke meld deg ut av forumet nå når det er aller verst. Det er det dummeste du kan gjøre! Jeg tror ingen her blir slitne av å lese det andre skriver, i såfall kan man bare la være å lese.
Ikke gi opp!Stå på!
|
| |
|
augustusm
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Ja, Jomfruens tegn her også. Selv om navnet ble valgt etter en romanfigur. Deler gjerne tanker og frustrasjoner. Sender en venneforespørsel så kan vi eventuelt være negative uten å spre fortvilelse blant de unge og lettpåvirkelige (det var en spøk folkens, har inntrykk av at det er mange 18-19 åringer her som er mye taprere enn undertegnede).
Er innom forumet med varierende frekvens, av og til hver dag og av og til en gang i uka.
Men jeg ser at jeg ikke er den som sprer mest positivitet. Kan dele favorittsitatet mitt som en advarsel:
"Life is the misery we endure between disappointments"
--J. Abercrombie
Augustus M.
|
| |
|
augustusm
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Casablanca - takk, trengte å høre at det er lov å synes synd på seg... Vet jo at det er lite produktivt og unødvendig å la "anfall" av selvmedlidenhet føre til enda mer selvforakt. Det er lov å ha det vondt. Men når man er på bånn trenger man å bli minnet på det man vanligvis vet. Om og om igjen. Så ja, forumet er nok bra for meg.
AugustusM
|
| |
|
casablanca
|
Re: Så utrolig feig og patetisk
Hei! Hvordan går det med deg i dag, da? Bare legg meg til som venn hvis du vil. Jeg er ikke en av 18-19-åringene her inne, men tvertimot ei dame på 53 år, så hvis du har lyst på kontakt med en person som har levd en stund, så er jeg her.....
|