Finne trøsten..

Sitter i et hjørne.
Det er kjipt.
Det er vanskelig.
Det er trist.

Tårene triller.
Gråten stopper aldri.
Jeg kan ikke finne trøsten.

Alt som har skjedd.
Alt som er å tenke på.
Alt som er vanskelig.

Ingen som kan trøste.
Verken venner eller kniven.
Verken alkoholen eller dopen.
Verken mor eller far.
Ingen.
Ingenting.

Det stopper aldri.
Ingen som kan trøste.
Hva vil da skje?
Kommer alt til å visne?
Går det aldri avsted?

Det blir en lidelse.
En sterk lidelse for kropp og sjel.
For mye for en person.
Helt alene.

Uten hjelp.
Uten trøst.
Ingen støtte.
Bare seg selv.

Jeg trenger trøst.
Hvor er den?
Hvorfor kan den ikke komme?

Føler meg tom.
Føler meg dum.
Føler smerte.

Jeg må finne trøsten..

Utskriftsvennlig versjon

Share |

Kommentarer

takk

lysjente95, 11. mars 2011

Takk for kommentaren av diktet mitt :-) det betydde mye for meg det du skrev. Ble helt rørt. Takk, for du bryr deg! :-) bare husk st jeg også ville gjort det samme med deg ;-) uansett hvor forskjellige vi enn måtte være. Bare det at det er noen som vil trøste, noen som vil gi støtte, så varmer det så utrolig godt innvendig :-)

~<3

Lalilola, 22. februar 2011

jeg kunne ønske jeg kunne gi deg den trøsten. selv om jeg ikke kjenner deg, selv om vi kan være helt forskjellige, vil jeg gjerne trøste deg<3 jeg vil klemme deg, tørke tårene dine, og stryke deg på hodet. jeg vil fortelle deg at alt blir bra. jeg vil trøste. jeg vil hjelpe deg å trøste. for jeg har det på samme måten som deg...

Finne trøsten..

Kommentarer

takk

~<3

Logg inn for å skrive en kommentar til dette diktet