Tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid

Her kan du lese om offentlig hjelpetilbud innen psykisk helse.

Fastlegeordningen

Fastlegen er en viktig del av det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen. Hvis et menneske sliter psykisk og ønsker profesjonell hjelp, er det først og fremst fastlegen man henvender seg til. Hensikten med fastlegeordningen er å sikre kontinuitet i oppfølgingen av pasienten og de pårørende.

Alle innbyggere har rett til å stå på fastlegens liste

Fastlegen gir alle rett til allmennlegetjenester. Dette gjelder også hvis en trenger hjelp til psykiske problemer. Alle over 16 år kan selv velge hvem som skal være fastlege.

Dersom det er klart at det foreligger en psykisk lidelse/problemer vil legen drøfte med pasienten hva som kan gjøres videre. Videre behandling avgjøres av hvor alvorlig tilstanden er. Medikamentell behandling gis av fastlege, og eventuell viderehenvisning til en DPS. Fastlege kan eventuelt ha ansvar for behandling og benytte DPS som konsulent/veileder.

Ifølge veilederen om psykisk helsearbeid for voksne i kommunene har fastlegen en viktig rolle som ”døråpner” overfor andre tjenester og ytelser. Henvisningsinstans til spesialisthelsetjenesten, i forhold til økonomiske ytelser som sykmelding, midlertidig uførestønad og uførepensjon, og i forhold til Aetat når det gjelder attføring, arbeidsutprøving og legeerklæring. Fastlegen bør derfor delta i arbeidsgrupper rundt mennesker med psykiske lidelser. De må samarbeide med andre hjelpere ved å delta i ansvarsgrupper og i utarbeiding av individuell plan der dette er aktuelt.

Fastlegen har et ansvar for å utrede pasientens situasjon og vurdere eventuell behovet for videre utredning og event. behandling. Fastlegen har ansvar for at pasienten faktisk får det tilbudet som er mest egnet til enhver tid, for eksempel å henvise til spesialisthelsetjenesten dersom det er behov for det, eller sørge for medisinsk oppfølging etter at pasienten har hatt opphold for eksempel i spesialisthelsetjenesten eller sykehjem.

Legevakttjenesten er spesielt innrettet mot akutte skader, sykdommer og problemer. Dersom man ikke kommer i kontakt med fastlegen og man trenger hjelp kan en kontakte Legevakten. Enkelte større byer har psykiatrisk legevakt.

Psykologer og psykiatere

Psykolog er en beskyttet yrkestittel som bare kan brukes av personer med embetseksamen i psykologi (fra et universitet).
Psykologer jobber med enkeltpersoners problemer, særlig knyttet til familie, venner, skole, arbeidsplass og samfunn.
En psykiater er en som først er utdannet til lege, det vil si har medisinsk utdannelse, og så videreutdanner seg innen psykiatri. Psykiatri kan oversettes med "læren om sinnets sykdommer".
Forskjellen på en psykiater og en psykolog er først og fremst utdannelsen.

Psykologi eller psykiatri

Psykologi er læren om følelser, følelsers utvikling, opptreden, samt læren om tanke og tankeprosesser, atferd og handlinger.
En psykiater kan foreskrive medikamenter, noe en psykolog ikke kan.
Ettersom en psykiater og en psykolog har en så forskjellig utdannelse, vil de kunne ha et forskjellig syn på hva som kan være årsaken til en bestemt sykdom/lidelse. Dette kan igjen ha betydning for hvilken behandling de velger å bruke.
En rekke psykologer og psykiatere driver privat praksis. Disse er oftest å finne i byer og tettsteder.
De behandler mange pasienter med de samme lidelsene som offentlige poliklinikker, men i mindre grad de med svært alvorlige og sammensatte problemer som trenger hjelp fra mange instanser.

Henvisning fra lege

Psykologer og psykiatere som har driftsavtale med staten er en del av det offentlige spesialisttilbudet, og følger offentlige takster med tak på egenbetaling fra pasienten.
Privatpraktiserende psykologer og psykiatere uten en slik avtale er avhengige av langt høyere egenbetaling fra pasientene.
Det kreves henvisning fra lege til psykolog eller psykiater. Hvilke tilbud som finnes og hvilke psykologer og psykiatere som har praksis i nærheten av der du bor skal fastlegen din ha oversikt over.

Spesialisthelsetjenesten

Det psykiske helsevernet er underlagt fem regionale helseforetak.
De regionale helseforetakene eies av staten. Helseforetakene har ansvaret for spesialisthelsetjenestene i regionene. Hovedoppgavene er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, rusbehandling, opptreningsinstitusjoner, pasienttransport, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Foretakene omfatter sykehus, institusjoner i psykiatrien, ambulansetjeneste, nødmeldingstjeneste, laboratorier og sykehusapotek.

Helse Øst RHF: Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold

Helse Vest RHF: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Helse Midt-Norge: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

Helse Nord : Nord-Norge.

Helse Sør: Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Buskerud.

Psykisk helseverntilbud består av ulike nivåer, poliklinikker, dagsentra, distriktspsykiatriske sentra og sykehusfunksjoner. De fleste pasientene behandles ved psykiatriske poliklinikker. Poliklinikkene kan være av allmennpsykiatrisk karakter, det vil si at man behandler alle typer psykiske lidelser. Noen kan og være delt opp i underavdelinger som alderspsykiatrisk poliklinikk, rusteam, ungdomspsykiatrisk poliklinikk og så videre. Tilbudet som gis ved poliklinikker kan være alt fra enkle engangsvurderinger til mer langvarig sammensatt behandling. Poliklinikkene er ofte knyttet til sykehusavdelinger.

Dag avdelinger

Det finnes dag avdelinger både i annenlinjetjenesten, og i kommunene. Dag avdelingene i kommunene har mer et aktivitetspreg, mens dag avdelingen i annenlinjetjenesten gjerne har spesifikke behandlingsprogrammer for mennesker med for eksempel angst, spiseforstyrrelser, tvangslidelser eller lignende.

Distriktpsykiatriske sentra

Etablering av Distriktssenter (DPS) i alle deler av landet, er den mest omfattende oppgaven knyttet til behandling av voksne. Sentrene skal bygges ut med vekt på:

Polikliniske og ambulante tjenester

Dagbehandling og korttids døgnbehandling

Råd og veiledning overfor førstelinjetjenesten

Disse sentrene kan variere fra å være enkle sykehjem, med legetilsynsfunksjoner, til å være bemannet som svært gode lokalsykehus. Ved disse sentrene skal både mennesker med akutte problemer, og mennesker med behov for langtidsoppfølging være tilknyttet.

I St prp nr 1 (2004 – 2005) ble det forutsatt at ambulante akuttilbud skal etableres ved samtlige DPS, organisert som ambulante akutteam. Ambulante akutteam ved DPS skulle utprøves i løpet av 2005 og være etablert ved alle DPS innen utløpet av 2008.

Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

For barn og unge som trenger spesialisthjelp (psykisk helsevern) finnes det barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Disse har poliklinikker, dag og eventuelt døgntilbud. Det finnes også behandlingshjem, akuttavdelinger og klinikker.

BUP behandler barn i alder 0-18 år og deres familier, med et vidt spekter av lidelser. Det strekker seg fra sosiale og emosjonelle problemer av varierende alvorlighet og intensitet, til utviklingsforstyrrelser og andre biologisk betingede tilstander.

Sykehus

Psykiatriske sykehus er høyspesialiserte avdelinger som inneholder ulike former for tilbud. Det kan være allmennpsykiatriske sengeposter med både akutt- og langtidsfunksjoner. Det kan være alderspsykiatriske poster, poster med spesialkompetanse i behandling av aggresjon og vold, foruten rene ungdomspsykiatriske og barnepsykiatriske avdelinger.

Man kan bli innlagt i sykehus både frivillig og etter tvangsparagraf. 60 % av alle innleggelsene er frivillig, mens langt de fleste innleggelsene er som øyeblikkelig hjelp.

Sykehusoppholdet kan variere fra en dag til flere år. Gjennomsnittlig liggetid er under 30 dager. Svært mange av førstegangsinnleggelsene blir aldri noensinne innlagt igjen.

Spesialister i selvstendig praksis

Spesielt i større byer og tettsteder kan det være privatpraktiserende spesialister man kan henvises til, både psykiatere og psykologer. For å få time hos en spesialist må man henvises gjennom primærlegen. Privatpraktiserende spesialister behandler langt de samme lidelser som offentlige poliklinikker, men i mindre grad de med alvorlig langvarige og sammensatte problemer.

Klager

Pasientrettigheter reguleres primært av pasientrettighetsloven. Loven må imidlertid sees i sammenheng med andre lover som berører helsetjenesten, som Helsepersonelloven, Kommunehelsetjenesteloven og Lov om psykisk helsevern samt flere andre lover og forskrifter. Brudd på pasientrettigheter skal klages til Helsetilsynet. Klage på tvangstiltak skal rettes til fylkesmannen.

Kontrollkommisjonene

Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hovedoppgave å ivareta pasientenes rettssikkerhet. Som pasient eller pårørende kan man klage på tvangsvedtak, og man har også en del rettigheter. Sosial- og helsedirektoratet har i samarbeid med Mental Helse laget en brosjyre om kontrollkommisjonsordningen. Se relaterte linker.

Pasientombudene

Det er pasientombud i hvert fylke. Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten. Pasientombudet jobber for å bedre kvaliteten i helsetjenesten. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelsetjenester.

Pasientombudet kan ta saker som gjelder forhold i den offentlige spesialisthelsetjenesten opp til behandling, enten på grunnlag av en muntlig eller skriftlig henvendelse, eller av eget tiltak.

Enhver kan henvende seg til pasientombudet, og be om at en sak tas opp til behandling. Den som henvender seg til pasientombudet har rett til å være anonym.

Taushetsplikt

Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold, eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.