Tips en venn!

Her kan du tipse en venn.

hjelpetelefonenlogo

Mental Helse logo

Overspising i jula

Forfatter Melding
 

ColaGirl

Overspising i jula

28. desember 2011 22:21:17

Jeg har alvorlig depresjon og sosial angst og har gått ned 14 kg det siste halve året. Psykologen min sier at jeg er i grenseland til å utvikle Anorexi. Jeg er ikke tynn, 176 cm og veier 64 kg! Men er pga tankegangen min at jeg er på vei til å få en Anorexia-diagnose. Problemet mitt er at nå i jula er det ikke lett å holde seg unna all maten og alle søtsakene. Jeg er så livredd for å få opp i kg igjen! Vekta har blitt det ene jeg mestrer her i livet og hvis jeg mister kontrollen og vekta går opp igjen så har jeg mislyktes der også! Jeg orker ikke tanken på det en gang, men det er så tøft nå i jula!

 

kintokimi

Re: Overspising i jula

28. desember 2011 22:29:35

vekt kan vell variere til person til person er 174 selv og veier 62 kg er gutt da. og jeg spiser mase usunt.. du får trene eller noe sont? få tankene på noe annett son hvis du går opp så kan du trene deg ned igjenn^^?

 

blåhegre

Re: Overspising i jula

01. januar 2012 20:17:27

Dette har du helt sikkert hørt før, men jeg sier det likevel fordi jeg selv har brukt et år på å ha anoreksi (2011 har ikke dreid seg om annet for min del) og det er ingenting jeg skulle ønske mer enn at noen hadde sagt dette til meg da jeg tenkte som deg i begynnelsen, og at jeg hadde hørt etter.
Det er KJEMPELETT å få anoreksi, og selv om du tror du har kontroll, så skal det ingenting til før hjernen din blir helt snudd på hodet uten at du merker det engang. Å "mestre" vekten kan være givende de første månedene, men i det lange løp er det et helvete. Og det BLIR et langt løp, uansett. Når det slutter å være positivt og bare er negativt og man vil bli frisk er det ikke sånn at man bare kan spise normalt og så blir alt normalt igjen. Det tar månedsvis, eller årevis, det er mye mye mye lettere å bli syk enn å bli frisk. Det å bli frisk fra anoreksi er det verste med hele sykdommen.
Det er ingen bragd eller triumf å bli tynn, undervektig, tynnest. Hvem som helst klarer å spise for lite. Det er en billig mestringsfølelse. Du er ikke mislykket hvis du klarer å leve med deg selv og den vekten det er meningen at du skal ha når du spiser normalt, da er du STERK. Spør du meg er man mye mer mislykket når man gir opp all kontroll (og det GJØR man, anoreksien tar ALT) over sitt eget liv til en sykdom.
Jeg skjønner at det virker fristende å bruke anoreksien til å distrahere deg fra de andre problemene dine, sånn var det hvertfall for meg. Men nå som jeg jobber beinhardt for å ordne opp i de underliggende problemene er anoreksien bare et gigantisk hinder, jeg klarer ikke kjenne på følelsene som egentlig er problemet fordi anoreksien overskygger alt. Anoreksi gjør ALT verre. ALT.

Ja ... det var kanskje ikke det du hadde mest lyst til å høre, men anoreksien har ødelagt et helt år for meg, det har forandret hele personligheten min (til det verre - jeg har blitt kontrollfreak, perfeksjonist, selvsentrert, overfladisk, egoistisk osv) og selv om jeg spiser nå tenker jeg fortsatt ikke på annet enn mat fra jeg står opp til jeg legger meg. Så alt i alt vil jeg råde deg til å prøve å beholde et naturlig forhold til mat, og lete etter en annen metode å takle det som er vanskelig på.

Håper du klarer deg, og lykke til med alt. =)


Share |

Logo