|
ForvirretJente
|
Trist
11. desember 2007 17:34:23
Jeg er en 17 år gammel jente som sliter litt. Jeg har oppsøkt hjelp men jeg føler virkelig at det ikke funker. Nå har jeg bare hatt en snakke time med helsesøster, men jeg klarer ikke snakke om følelsene mine, skrive dem ned klarer jeg helt fint. Tankene mine er så forvirret å jeg blir lett stresset, noen ganger blir det så voldsomt at jeg begynner å gråte eller bare vil gjemme meg vekk.
Jeg har en mor som muligens ser at jeg begynner å bli voksen, noe som fører til at hun er ofte ute og ikke tror jeg trenger å bli passet på så mye. Hun har fått en kjæreste tror jeg og er mye med han. Hun sluttet å røyke, men nå har hun begynt igjen. Hun er en flott mor til tider, men humøret kan jo skifte. Når hun har drukket kan jeg merke en forskjell med en gang.
Jeg er en person som husker det andre har sagt og tenker på det noen ganger. F.eks en gang da jeg ikke hadde ryddet og moren min sa: "Du roter å det er det eneste du er skapt for, du kommer ikke til å bli noe annet!"
Jeg vet jeg sårer henne noenganger å det får meg til å tenke på selvmord. Jeg prøver å se for meg en fremtid, men det klarer jeg ikke.
Jeg blir små ertet noenganger og jeg bare smiler av det utvendig, men innvendig blir jeg knust.
Jeg smiler ofte og når jeg har det gøy så har jeg det gøy. Men noen ganger kommer den triste følelsen av at ingen ville egentlig merket om jeg forsvant, ikke med tiden.
Jeg er Harry Potter og Darren Shan fan, noe jeg blir ertet for av vennene mine. Men de forstår ikke at de universene skaper håp i meg, jeg ville gjort hva som helst for å bli magisk eller noe overnaturlig.
Er det noen som har en idee for hva jeg kan gjøre? Burde jeg fortsette å prate med helsesøsteren? Noen som muligens føler det samme som meg?..
|
|
-jenny-81
|
Re: Trist
17. desember 2007 21:01:14
hei!!!trist å høre at du har det sånn..veldig lurt av deg å snakke med helsesøster.hatt det på samme måte en gang,men det ble lettere å snakke ut om følelsene etterhvert...du kan jo feks skrive ned alt og la helsesøster lese det,også løse et problem av gangen slik at ting blir litt klarere, altså skrive opp punktvis hva som hadde gjort livet litt lettere for deg...vær ærlig mot deg selv og ta imot de rådene du kan få så blir det mye bedre etterhvert!!!kjønner at du blir såret av din mor,hun mener jo sikkert ikke å såre deg så det er jo en mulighet å si ifra eller skrive til henne også...hun setter sikkert pris på at du tar opp problemene nå og ikke når du er 27 slik jeg gjorde.....ta igjen når du blir små ertet, og heng med hyggelig venninder det er jo helt teit å erte for sånt,dessuten er jo bøker til for å flykte litt bort fra virkeligheten!!!lykke til
|
