|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Liinnj1234
|
syns
03. oktober 2011 22:17:35
er synd at folk sletter en på fb, kjennes ut som hele verden hater meg.
tillsutt vil jeg bare ha familie og slekt på vennelista...
-ikke hjelper det særlig på selvfølelsen eller noe..
for meg virker det som om dem fjerner meg og har en god tone'' med andre folk....som om ja...........
virke rsom alle har noen rundt seg...
hva har jeg gjort galt liksom? kan bare ikke råd for det men blir litt skuffet, selv har jeg fjernet folk fra lista. syns det er så urettferdig!!!! Livet.....for det virker som alle andre har noen rundt seg''. av enten nettverk, eller venner...dem har noen på sin side..
mens jeg står helt alene, eneste jeg har er pappa.
Men ellers føler meg helt alene..siden jeg og papp går så lite sammens og krangler mye...og en del ugod tone..
Det er så urettferdig!!
Andre får lett kontakt med andre. så viser dem på fb at dem skriver til den og den personen..litt komplisert.... dette. føler meg sånn ensom. Ja mange syns vel kanskje jeg syter her inne..
og det er sårt at folk bare hater meg.
hva er vitsen med å være alene. ja jeg syns nok synd i meg selv..Noen tenker vel at ejg syter. sikkert..
men det er ikke lett å få kontakt med andre, siden jeg har slitt.
og har gitt opp. og ikke orka prøvd.
man blir så sliten...
selv må jeg innrømme at ensoheten/isolasjonen har jeg levd med så mange år, at man har tilpasset seg slik...livsstil. men samtidig som en ond sirkel..og en forferdelig følelse, av å være alene.
Kunne tenkt meg hatt kontakt me noen faste ganger i uken.
Nå skal jeg flytte på kollektiv med to andre jenter, ene var ganske sosial fik jeg vite..og det er jo ikke jeg langt ifra
tenker hva er det jeg har sagt ja til? skal dele både kjøkken/bad,stue med dem..og stua er i samme rom som kjøkkenet, så det blir gankse åpent område.
Føler at det kan bli for mye, og vet ikke hvordan det vil gå.
Det blir lite privatliv.. blir ikke samme som, når man deler bare kjøkken og bad...men der må man være sammens' isamme rom.
Gruer meg sånn...og hva om dem oppdager, vertfall hun ene om at jeg er litt fjern?? eller ikke kjemien stemmer...
samtiig gruer meg til jeg skal flytte på hybel imorgen...gruer sånn forferdelig kan ikke stoppe å gruble og buble og spekulere og tenke..........
det slipper ikke taket!! har altfor mye tid til å sitte å tenke til å grue..
for hvordan det kommer til å bli, eller hvordan det blir å møte utleieren....
Har så store vansker.med å kommunisere.
Gruer spesielt og skammer meg/skjemmes etter sist gang visning..
klarte ikke se han' i øynene og snakke tydelig og høyt. Mem heller gjemme meg((
og fort ut som mulig..ble så pappa snakket for meg istede..
så skulle han stå der og prate..
Jeg er bare ikke noe utadvendt og trygg, som klarer å skravle..
jeg gikk i gangen så han ikke kunne se meg. og det var ekkelt, for han så at jeg hadde problemer..
får bare panikk.
hadde ikke sovet noe på natta engang..pga jeg hadde gruet sånn forferdelig!!.
og jeg hadde bare sendt melidinger til husverten..samboeren hans..
pga jeg ikke torde å ringe...klarte det ikke bare..
alle tankene forstyrrer bare' tanker som ikke burde være der.Alle tanker kommer iveien for det jeg burde konsentrere meg om og holde fokuset på.
jeg gruer sånn til å møte den personen. Når det er kjeke karer er jeg redd for å bli avslørt og får lettere panikk.
åså stopper det opp, og man mister fokuset. glemmer det jeg skule ha spurt om. Vet ikke hvorfor det har blitt slik. Men klarer ikke stoppe å slutte å tenke og tenke og tenke...for jeg ikke har noe å ta meg til her hjemme..eller holde meg noe oppdatert på andre ting.
Istede har jeg altfor masse av tid.
men har lenge ønsket å flytte min vei, og nå skal jg det. men begyner å angre og tvile på om jeg skule tatt deling med 1 person, med kjøkken og bad, og heller eget oppholdsrom...kankje det ville vært bedre..
men er vanskelig å finne noe nytt...etter å ha gitt opp med å finne noe hele tat.
|
| |
|
skedsmogutt
|
Re: syns
04. oktober 2011 00:56:35
Det er sent og jeg skal legge meg, men jeg ville bare si at du ikke trenger å være redd for en som er veldig sosial. Mine beste venner opp igjennom tidene har vært rake motsetninger av meg. Superutadvente og supersosiale. Med meg fikk de dekket et behov for noen å prate med, en som lyttet uten at de måtte sloss om oppmerksomheten. Uten at de måtte imponere. En trygg havn. Og du får underholdning et lite men kanskje nødvendig spark i rompa.
Dette kommer til å gå bra. Lykke til og gratulerer med hybel.
|
| |
|
sofiemaria
|
Re: syns
04. oktober 2011 12:55:36
Gratulerer med hybel!
Første gang jeg bodde i kollektiv sneik jeg meg rundt i flere uker. Droppet å spise hvis de andre var på kjøkkenet osv. Men så gikk det seg til etter hvert. Man får mye gratis sosial trening ved å bo med andre. Ville ikke vært foruten erfaringen og flere år etter er vi fremdeles gode venner
Lykke til!
|
| |
|
skedsmogutt
|
Re: syns
04. oktober 2011 23:42:51
Hei igjen. Jeg har så mye jeg skulle sagt til deg. Noe kommer sikkert ut litt feil, men tolk meg i beste retning. Du er like norsk som meg. Har du vokst opp med norske foreldre i Norge er det ingen forskjell. Jeg tror ikke en gang noen på ytterste høyrefløy i politikken vil påstå noe annet. Men kanskje du av og til møter noen som tror du ikke er norsk. Om du svarer på en dialekt forstår de fort at du er det. Snakker du østlandsk, tar det nok lenger tid. Skjønner du poenget? Hva gjør at en jente med asitisk utseende med vossadialekt mer norsk enn en med oslodialekt. Jeg er overbevist om at du var like forskrekket som oss andre over at 22. juli kunne skje i lille Norge. Du ble like rørt av Ole Paus og Vårt lille land.
Min mor er vestlending. Jeg er født på vestlandet, oppvokst på østlandet og snakker østlandsk. Jeg har aldri følt meg som en vestlending. Jeg har alltid følt meg som en østlending. Ingen kan se eller høre noe annet. Men jeg er en "mulatt".
Fordi ingen misoppfatter hvem jeg er har jeg ikke lært meg å stille spørsmålet om jeg egentlig har rett til å føle meg som en østlending. Om jeg forteller om min bakgrunn så er det fortsatt ingen som vil betvile om jeg har rett til å kalle meg østlending. Og det ville ikke vært noen forskjell om faren min var bergenser.
Du har vokst opp i Norge med norsk språk og kultur. Det har formet deg på godt og vondt. Det har gjort deg til norsk. At også andre ting påvirker deg i i formingen av din personlighet er helt normalt. Om du har husdyr, mangler en arm, en kjempediger nese eller litt anderledes hudfarge så kan det forme deg som person, men det har ingenting med hvor norsk du er.
Det ble mye om noe som kankskje bare var et sidespor.
Du har en kjempemulighet for et nytt nettverk. Bli med en liten tur ut. Tving deg selv til å bli minst annenhver gang de spør. Det gikk dårlig med utleieren, men du trenger trening. Verdens beste idrettsutøvere har alle tapt oftere enn de har vunnet. Men de ga ikke opp. Og det skal ikke du heller. Det er lov å tape- Det er lov å ta en timeout, en pause. Men det er ikke lov å gi opp. Du kan feire en seier. Og finn det positive. Du skriver at det gikk dårlig med utleieren igjen. Gjorde det egentlig det? Eller var du modig og møtte han uten pappa? Var du sterk og møtte han selv om det gikk dårlig sist? Trosset du ønsket om å løpe vekk til trygghet. Hvem er mest modig. Linedanseren som balanserer 5 meter over bakken uten sikring, eller jenta med edderkoppskrekk som lar en ufarlig edderkopp krabbe opp i hånden hennes? Det er bare en som risikerer livet. Allikevel er jenta modigst. Fortsetter jenta å øve med edderkoppen, vil hun etterhvert ikke føle noen frykt. Det er det du må gjøre. Øv ofte. Øv i små mengder hvis det er for ubehagelig.
PS. Du er ikke alene. Vi er mange rundt deg som er alene og ensomme. Vi er bare veldig flinke til å skjule det. Se opp så kanskje du ser noen av oss. Noen som prøver litt for hardt å være som andre. Noen som kanskje tråkker på andre, eller bare er enig i alt. Eller en som prøver å ikke bli sett. Eller en som alltid må tiltrekke seg mye oppmerksomhet av frykt for å bli oppfattet som ordinær. Begynner du å lete etter tegn vil du snart finne ut at det nesten er vanskelig å finne mennesker som ikke føler seg små og sårbare. Til og med de du oppfattet som perfekte selvsikre bautasteiner har sin egen maske. Vær stolt av deg selv når du viser deg uten maske. Det er modig.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: syns
05. oktober 2011 01:07:17
takk for bra svar
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: syns
05. oktober 2011 23:41:16
Angående det med utleier-greia-. så har du direkte rett...men jeg grubler og grubler og spekulerer for mye!! jeg analyserer alt sammens og har for stort fokus på andre ting enn hybelen. det tar helt overhånd alle tankene....det går overstyr, klarer ikke 1 min å ikke tenke.har bare blitt sånn..
-ja kan si jeg ikke fikk til å kommunsiere på bra måte.
har ikke hatt treningen som sagt...og noe du har rett i, er at jeg må trene på være sosial,komunisere. for det har jeg ikke hatt før.
har vært altfor lite sosial...... alt alt for lite. (som min terapeut har sagt; at jeg har hatt for lite trening i kommunikasjon, sosial samvære, det sosiale spillet).
men når det er kjekke gutter i bildet, er da man får angst'. eller ja får litt sånn pinlig.greie..
han var dødskjekk og pen!!!! da får man hetta. og ikke klarer å snakke ansikt til ansikt..istede prøvde jeg ikke snakke så mye..
og gikk heller vekk og prøvde å gjøre noe annet, som å pakke ut.jeg var helt skrekkslagen. mens pappa sto for snakkinga...jeg skammer meg sånn..
Er redd for å bli betatt....å begynne drømme meg vekk.
Vertall redd for å komme opp i situasjoner. Har ikke vært vant med å omgås kjekke gutter før.
jeg hadde grudd sånn i forveien....
og jeg ville bare ta nøkkelen og så si liksom hade. og ikke så mye mer.
for man glemmer å holde fokuset på det man skal..men er jeg som tenker for mye, hvordan jeg fremstår og sånt...
og jeg så ikke på han. Jeg klandrer meg selv for det...
hadde sovet dårlig og grud og grudd....
alt er bare slitsomt av tenkinga..og grubleriene,bekymringene.
men tenker han der var så koselig, hyggelig,og ikke minst veldig tiltrekende, og snill at det er umulig å ikke bli betatt. men han har jo samboer/unge. dumt å komme op i sånn siyuasjon..og ike minst pinlig...
når jeg vet det er en som man aldri kan få og som man skal lete lenge etter å finne en sånn en.typisk..han så ut som han var 24-25. når han var 30.
pappa var med meg ja...om flyttingen. han var så rolig og gikk der. han var så kjekk og grei...tenk om samboeren hadde vært der, ja er redd hun kunne blitt sjalu/ for jeg glana så mye.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: syns
16. oktober 2011 15:49:43
ok, nå har jeg bodd i noen dager med henne.(kalle henne jente nr1).
og hun jente nr 2 har flyttet ut.. av enn annen grunn.prata såvidt med henne.
- Jeg kjenner jeg blir litt irritert, ok ikke misforstå meg. Jeg har kasnkje litt dårlige holdninger til andre, sånn asiater-damer som gifter seg med norske menn for å komme til norge. jeg syns det er litt urettferdig at dem kommer hit og tar seg til rette, og får seg menn.
Er ikke rasist nei. Men jeg føler bare ikke for å bli super-venninne med hun filipinske damen som jeg deler hus med.
Jeg er bare ikke interessert å blande meg inn i norsk-filipinsk miljøet. er mer heller det jeg prøver å uttryke at jeg føler meg ganske norsk, og er norsk...selv om mange andre kanskje ser på meg som noe annet.
selv om jeg er født i asia ja...så betyr det ikke at jeg liker asiatisk mat og sånt..
føler meg helnorsk.. innvendig. bare at utseendet ikke er norsk. føler ingen samhørighet/tilhørighet til mine røtter...for meg har mamman jeg engang hadde, alltid vært den ordentlige mamman'.
de er de foreldrene jeg har sett på som mine foreldre.
biologiske foreldrene mine betyr ingenting, og vet ikke hvem de er, er bare fremmende mennesker som jeg ikke har noen bånd til/som jeg ikke husker.
-dessuten er hun så j* nøye med alt, og vanskelig!!..ikke kan jeg ha noen kopper elle asjetter på bordet...det må takes med engang jeg har spist...alt er rot for henne. kan ikke bestemme selv, hvis jeg venter 1 døgn, med å ta koppene? hva har det å si?..klager på meg...at jeg setter ting på badet..oppå benken..herregud?!?
mens jeg sier ingenting.....
så spiller hun høy musikk på full volum, når man ikke føler for å høre på musik, og vil ha det litt stille....kjenner jeg blir så frustrert.
-håper det kommer noen norsk'- som flytter inn igjen..
|
