|
Liinnj1234
|
støttekontakt
16. desember 2011 13:09:47
Jeg har fått støttekontakt som sagt..
men fremdeles føler jeg meg ikke hjemme' i den byen jeg har flytta til.Kjenner selv om jeg var lei av plassen (heimplassen), så savner jeg den. det er her jeg har tryggheten.
Men vanskelig å få til kontakt med andre folk.
-men siden jeg har hatt støttekontakt så har det vært jag og mas, eller bare stress.
Måtte jage meg opp om morgenen..og kjenner meg sliten. jeg torde ikke å si ifra...eller ja.
så jeg bare prøvde å presse meg. Fra ene dagen til kino. og baking.
Jeg så for meg 1 gang i uka til å begynne med. Men så sa dem hun psyk. hjelpepleieren at hva var vel 2 ganger i uka for noe da...
Så tenkte jeg greit.
men de gangene vi har møttes syns jeg det bare har vært så stressende og kaos. plutselig bare står der og ikke vet hva man skal gjøre for noe.
har gått en del på butikker og det blir det bare stress av!!! har presset meg og bare sagt ja. Og så klager hun på at jeg har kommet forsent. men har vanskeligheter med å si ifra.....og si hva jeg mener. tok det opp med henne idag og hun virket som hun ble sur av seg.
Hun forstår ikke. trodde hun forsto litt mer hvordan de er så slite.
Men jeh klarer ikke være sosial så mye!.......men samtidig har jeg litt behov for å være sosial....bare litt mere enn ingenting. 1 gang i uka eller kanskje 2..
Men klarer ikke farte ut hver dag ofte , slik jeg skulle ønske jeg kunne,..som andre folk... som søstre mi for eks.
Man blir så sliten av å anstrenge seg!! bruker masse krefter..
og bruker masse energi......... anspent, og helt forknytt.
og jeg kan ikke være med på spontane ting! det skjønner ikke hun støttekontakten som er like gammel som meg. Hun skal ha barn og da kunne hun ikke være så mye tilgjengelig heller pånyåret.
Hun sa hun måtte ha så mange timer som mulig, og begynte jeg å stresse for det er jo hennes praksis, siden hun er sykepleierstudent.
Men jeg sa jo med henne jeg tenkte på timene hun hadde sagt siden hun sa det var for lite. Men hun sa at jeg ikke måtte tenke på det...
sa ja til å være md på en tronheimstur....sammens med mora...Men egentlig har jeg ikke så lyst...
fordi jeg kjenner ikke moren..... Og jeg gruer...jeg har problemer med å være med på sånne ting!! og jeg må bare presse meg. jeg løy!! nå tror jeg nesten angrer..men jeg får håpe jeg kommer meg gjennom det på ett vis (
Jeg vil egentlig ikke ha støttekontakt om det ikke var nødvendig!. men saken var at hun psyk.hjelpepleieren som skaffa meg det. sa jeg måtte gripe sjansen. jeg har vært usikker rundt å ha støttekontakt.
Jeg bare har ikke valg siden jeg ikke har noen venner, og trenger å være litt sosial vertfall, og trenger sosial kontakt litt. samtidig som jeg har lite trening. Men det kan blir for mye....
skulle ønske jeg hadde venner istede!!! på personlig plan!
|
|
Liinnj1234
|
Re: støttekontakt
16. desember 2011 15:53:48
Jeg har snakka med henne idag...vel egentlig var de Litt min feil ja!
jeg burda ha selv sagt ifra selv...og sagt hva jeg mente..
-Hun klaga på at jeg kom sent..men det var fordi jeg var sp sliten og utbrent.......etter en kveld med kino...også på morgen igjen for å bake....
det ble litt for mye, sånn at man skulle møtes så ofte.
Kunne tenkt meg å møte fast tid og fast dager..
Men så er hun jo 6 mnd på vei.....så da blir det ikke så mye tilgjengelighet...men det kan jo ikke jeg noe for...
At hun ikke har barnevakt akkurat..........
- Men hun spurte om jeg ville virkelig ha støttekontakt. For jeg hadde følt presset på å få timene til å gå...slik at hun fikk utøvet
sine timer/praksis...men det skule jeg ike tenke på...sa hun. men heller tenke på meg selv..Det er jo en grunn for at jeg har det sa hun.
Innerst inne har jeg aldri villet hatt støttekontakt.
Det er fordi jeg føler jeg har ingen valg. siden man ikke har noen vennine. eller prøve være mer litt sosial.
men jeg trenger å føle trygghet, og det å gjøre sammens med noen er vanskelig. vanskelig å utføre ting eller være spontan.
Jeg var jo ganske ensom.........
og for at jeg skulle få trening. Men føler det ikke funker så mye.
Jeg har rpessa meg.
Kjenner jeg savner heimen veldig godt. og for første gang føler jeg de er godt å komme hjem. der det er trygghet, og der jeg kan puste ut, og samle krefter.
gå og være for meg selv. uten noen som hele tida skal irritere meg, eller vente på badet...
Men spørs hvor lenge den følelsen varer.......
jeg tror ikke jeg kommer til å bli lenge i byen......får se. ellers får jeg se om jeg flytter til tronheim, om jeg hadde klart det en dag.
Men følte det ble liksom en, dårlig tone, eller noe sånt. Med støttekontakten i tlf. Da sa hun at hun måtte finne flere brukere, enn bare meg. og jeg sa det var greit....det.
Keg kunne tenkt meg hatt par gode venner istede for støttekontakt.
Hadde selvsagt ikke søkt om det...om jeg hadde hatt venner.
Men det er jo ingen annet vei å gå om man skal få lit mere sosial liv.
Men samtidig klarer jeg ikke renne og fly... som jeg egentlig ønsker..
å være aktiv.
|
