|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Villvind
|
Sosial angst
05. desember 2011 17:48:04
Hei!
Jeg har lyst til å sende inn et innlegg her i forumet for å dele erfaringene mine med andre. Har hele livet hatt vanskeligheter i relasjoner med andre mennesker, vært veldig sjenert og hatt vanskelig å bli kjent med folk. Jeg har helt siden ungdomskolealder hatt perioder hvor jeg gråter og bare ønsker meg vekk. På jobben er det vanskelig å ha pauser, fordi jeg ikke klarer å snakke med folk. Klarer bare å snakke om ting som skole og jobb, og ikke ting som skjer der ute i verden og om småting ditt og datt(kan være alt mulig). Jeg har ingen mening og vet ikke hva jeg skal si. Klarer heller ikke å føre samtalen over til noe jeg vil snakke om. Så det blir til at jeg bare sitter musestille i sofaen og later som jeg driver med noe. I disse situasjonene føles det nesten som hodet mitt skal sprenges, jeg vil bare flykte, men føler meg helt sperret inne i min egen kropp. Før tenkte jeg veldig mye på disse situasjonene, men har blitt flinkere til å skyve det bort og glemme det, men synes fortsatt det er veldig flaut at jeg oppfører meg på den måten. På jobb er det jo hele tiden snakk om at det skal være et godt miljø der man er gode kollegaer og har det fint sammen på jobb. Jeg føler jeg setter en demper på denne stemningen.
Er det andre som føler det på denne måten i jobb/skole sammenhenger?
Legen sier jeg har sosial angst, mulig grunnet AD/HD. Har for noen uker siden begynt på Concerta for å få bekreftet/avkreftet diagnosen. Er det noen som har noen erfaringer med denne medisinen?
Hilsen meg 
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Sosial angst
05. desember 2011 18:11:05
Jeg sliter skikkelig med sosial angst og jeg fikk servert cipralex, det roet meg mye ned, men kanskje litt for mye, fordi jeg sluttet å bry meg. Den erfaringen deler nok mange med meg, men jeg har jo ikke prøvd concerta.
Tror nok det er veldig individuelt.
Jeg råder deg til å gå til en psykolog eller psykiater, få diagnose av han/hun, spørre om han/hun syns at du trenger medisin. Om du går til en psykolog og psykologen råder deg til å prøve medisin så får du da gi diagnosen din til legen så får han velge type medisin ut fra det.
Det er det jeg hadde gjort i hvert fall
Håper du får det bedre!
|
| |
|
Klementiin
|
Re: Sosial angst
05. desember 2011 20:59:50
Jeg har i de siste årene lurt på om jeg har sosial angst. Jeg har aldri gått til lege eller psykolog med det, men jeg tror det er det jeg har.
Jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver. Jeg har vanskelig for å åpne meg og snakke med de på skolen og jobben om ting som handler om "andre ting", jeg tror jeg fremstår som veldig kjedelig. Derfor har jeg vanskelig for å få gode venner - noe jeg savner.
Når jeg skal snakke med folk jeg ikke kjenner så godt får jeg ofte dårlig ordforråd, og hodet mitt kjennes helt tomt. Jeg er mester i kleine samtaler og elendig i small talk. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det har vært et problem for meg siden ungdomsskolen...
Noen tips?
|
| |
|
Snowball
|
Re: Sosial angst
05. desember 2011 21:08:57
kjenner meg godt igjen i det dere skriver... det er som om ordene er tatt rett ut av min egen munn. Sliter selv med sosial angst. Det har jo blitt mye bedre, men jeg husker godt da det var som verst. Jeg satt der blant andre mennesker, og kunne ikke gjøre annet enn å nikke og smile. Ingen ante hvor vondt det gjorde. Familien min ante fred og ingen fare, og menneskene i andre sammenhenger så rett gjennom meg.
Godt å være rundt folk som forstår smerten, da. Det hjelper - håper dere også kjenner det sånn.
|
| |
|
Villvind
|
Re: Sosial angst
06. desember 2011 10:43:15
Takk for svar, jeg synes det er godt å vite at jeg ikke er den eneste som har det sånn Føler meg så alene med problemene mine noen ganger fordi familie og venner sier at de ikke merker på meg at jeg er redd og har angst, de sier bare at jeg er stille. Pleier å bruke mobilen til å "gjemme" meg for de andre. Later som jeg sender meldinger selvom jeg sjelden gjør det. Jeg føler at jeg ser rar og lei meg ut i ansiktet og at andre legger merke til det. Kan i disse situasjonene bli irritert på meg selv(og de andre siden de snakker så mye) og svarer derfor kort på henvendelser eller hvis noen prøver å få med meg i samtalen. Dette forsterkes hvis jeg er med personer som snakker mye og fritt. Autoritære personer er ofte et problem. Jeg vil ikke være en sånn person, og det er ikke med vilje at jeg svarer de kort, skulle ønske jeg kunne ta del i samtalene på lik linje med resten av kollegaene mine. Skulle ønske noen av disse kunne uttale seg om meg fordi jeg vet at de synes jeg er rar. Det er ofte flk jeg ikke kjenner kjempegodt som kan gjøre dette siden de ser dette ofte/alltid da de er med meg. Venner som jeg har hatt fra barndommen er jeg mindre redd, da er jeg litt tryggere. Jeg bruker veldig lang tid på å bli venner med folk, det kan ta opptil flere år., det kommer an på personen.
Jeg har snakket med ulike psykologer og gått i gruppeterapi, men føler ikke at dette har hjulpet noe særlig. Tror jeg skal prøve det igjen, for det kan jo hende de psykologene jeg har vært med ikke "passet" meg. Føler legen har litt for mye fokus på medisiner og glemmer det kognitive, men jeg er glad jeg får prøve concerta slik at jeg kan finne ut om det er ad/hd eller ikke.
Hva pleier dere å gjøre når dere er i sosiale situasjoner og kjenner angsten komme? Jeg takler dette veldig dårlig siden jeg later som jeg gjør noe annet eller bare går, og begynner ofte å gråte. Skulle gjerne hatt noen tips på hva jeg kan gjøre/tenke i slike situasjoner.. Men det er vel kanskje det som er vanskelig for alle av oss 
|
| |
|
Villvind
|
Re: Sosial angst
06. desember 2011 10:50:25
Oj, nå skrev jeg et veldig langt innlegg, har nok savnet å snakke med likesinnede om dette her
Mitt beste tips er å gå til en psykolog eller psykiater og fortelle om problemene dine og hvordan det påvirker deg i hverdagen, og prøve å finne ut hvilken behandling som passer deg Jeg føler at jeg "bruker opp" venner og familie med å snakke om det samme hele tiden og at de kanskje blir litt lei, så godt å snakke med en ukjent.
Det er veldig rart at man kan få så vondt og bli så redd av å være sammen med andre, også personer som bare vil meg vel. Menmen.. Lykke til til alle
|
