|
tjorven41
|
Re: Ensom, trenger kontakt med noen!!!
30. desember 2009 01:31:48
Hei Jeg er ny innpå herJeg også føler meg ganske ensom selv om jeg er samboer og har to sønnerJeg er sykmeldt for tiden,og har vært det siden maiJeg har slitt hele livet med dårlig selvtillit og angst for å dumme meg ut!Jeg er utad en blid dame,men inni meg er det en som har det tøfft med seg selv!da jeg har snakket med folk angående meg selv og at jeg er deprimert osv,så sier dem at det kan dem ikke tru,for jeg er alltid så blid og tuller!Men som jeg sier at blandt andre så er jeg blid og glad,men da jeg er for meg selv,så kan jeg gråte og være meg selv!Jeg er en dame som sliter med overvekt,og har gjort det hele livet!Jeg er en såkalt trøstespiser,som trøster meg med snop da jeg er lei meg og savner nærhet,ømhet,kos,osv!Jeg har blitt mye mobbet opp igjennom årene,og det sitter dypt!Jeg hadde en mor som var alkoholliker,og som valgte flasken i stedet for meg og søskene mine!Kom på barnehjem da jeg var 6år,med masse opplevelser som et barn skal slippe å oppleve!Jeg har glemt eller fortrenger masse,men min eldre bror forteller om ting som jeg ikke husker!Og jeg blir opprørt og lei meg da jeg hører det han forteller,og de tingene jeg husker selv!Han er 29mnd eldre enn meg,men han tok vare på meg da vi bodde hjemme,og etter vi flyttet på barnehjemmet,han var min trygge klippe!Hadde jeg ikke hatt verdens beste bror til å passe på meg,så vet jeg ikke hvor jeg hadde vært hen i dag!Da vi flyttet på barnehjemmet var det lite kjærlighet å få,vi ble veldig sjelden trøstet eller klemt hvis vi var lei oss for noe med mamma eller p.g.a mobbing!Vi fikk bare høre at det var bare til å ikke bry seg om!Vi måtte greie å komme oss videre selv!Lite skryt hvis en gjorde noe bra,ellers så var det å høre hvor flinke en annen som bodde der var!Jeg bodde på barnehjemmet sammen med opptil 13 barn,det var kleptomaner,pyromaner,psykisk syke barn,og det var ikke alle som fikk enerom,så vi kunne ligge opptil 4 på et rom!Så var det gutter og jenter i samme hus,ikke noen våken nattvakt,så en opplevde at en kom inn til seg om natten og klådde på oss mens vi sov!Det var en del urettferdighet der,jeg og min bror ble hardere straffet enn de andre!Da mener jeg ikke vold!Jeg var på evig slanking,og ble minnet på at jeg var tykk!Jeg sliter med selvfølelsen og selvtilliten min,liker ikke å være blandt mange fremmede,eller store selskaper,føler meg så stygg og ekkel!Og Dum!Jeg flyttet for meg selv da jeg var nettopp fyllt 17år,fikk høre at jeg kom ikke til å klare meg,for jeg hadde ikke ordensans osv!Men jeg bevisste det motsatte!Jeg har slitt hele livet,men jeg har klart meg,jeg har aldri drukket alkohol,røykt eller ruset meg på noe vis!Selv om jeg har slitt med deppresjoner stort sett hele livet!Jeg har fått to flotte sønner som jeg forguder over alt på denne jordMen jeg har ikke klart å fungere i noen forhold,jeg har vært gift to ganger!den 1.gangen var det p.g.a at han skulle få oppholdstillatelse p.g.a jeg var glad i han,og ikke ville at han måtte reise ut av landet!Og vi fikk en sønn sammen!Men han var ikke noe snill mot meg,det var vold og utroskap,jeg skillte meg fra han etter et kort ekteskap,så var jeg alene i 4.5 år,før jeg traff faren til min yngste!Han virket jo så utrolig snill og god,men der var det litt psykopatiske tendenser inni bildet,der fikk jeg høre masse styggt om meg selv osv,og han kunne ty til vold mot meg og min eldste sønn som han ikke var far til!Jeg holdt ut i 11år,da gikk vi fra hverandre!Han har yngste sønnen mest,jeg har han annen hver helg!Jeg har truffet en annen etter 1år alene,det var så herlig tid de tre første månedene,vi var så forelsket,forlovet oss etter 2mnd!Men etter noen mnd som lykklig,kom hverdagen!Og nå etter litt over 1år,så er jeg ikke så lykklig lenger!Savner nærhet,sex,ømhet og kjærtegn,og gjøre noe koslig sammen som å gå ut å spise,kino,eller bare ha en deilig helg han og jeg alene og bare kose oss sammen!Men han har blitt veldig lite interessert i disse tingene etter en kort stund!Jeg er en jente som liker mye nærhet og kjærtegn,og sex som hører til i ett forhold,men her er det lite av disse tingene,han orker veldig sjelden sex,og ta på meg og kose!Jeg blir depp av det,og føler meg stygg og ekkel!Føler at han hater å ta på meg og synes jeg er ekkel å ta på osv!Han var så kosete og god i førsten,men jeg trur det var bare for at det var nytt!Men jeg er en jente som er slik selv om jeg har vært sammen med en mann i 1 år eller lenger,for det synes jeg er veldig viktig i et forhold og vise hverandre kjærlighet og ømhet!Men det er ikke gjensidig,og han blir sint på meg hvis jeg tar det opp,og sier hva jeg ønsker av forholdet!Da er jeg urettferdig osv!Og det ender med at han ber meg om å holde kjeft!Og går og legger seg for å sove!Og jeg sitter der som et dumt naut!Det er alltid han som skal bestemme når vi skal ha sex,og da er det bare fort og gæli opplegg,ikke noe spesielt kos!Og jeg blir så lei meg!Jeg gråter ofte!Jeg føler meg veldig ensom her jeg bor!Jeg har ikke noe kontakt med de jeg jobbet sammen med før jeg ble sykmeldt,jeg prøver å sende en melding til dem,men får ikke noe svar,det sårer meg!Hører aldri noe om hvordan det går med meg osv,ikke av sjefen min en gang!Føler at jeg ikke betyr noe!Jeg bodde i Sarpsborg før,men flyttet så til Bergen,og nå har jeg flyttet igjen!Og jeg har ingen å finne på ting sammen med!Alle mine venner og familie bor i Sarpsborg,så jeg har kontakt med dem på telefonen,men det blir ikke det samme!Jeg savner Sarpsborg!Hvis det ikke går her lenger så flytter jeg til Sarpsborg,for jeg orker ikke tanken på å sitte i en leilighet i Bergen igjen,og ikke ha noe liv utenom da jeg har lille vakkringen min!Jeg går og venter på psykolog,men det er jo 1års vente tid!Selv om legen pusher på!Jeg går og venter på en slankeoperasjon,har fått dato til 21.07.10,har gått og ventet lenge nok nå synes jeg!Jeg hater meg selv,og har ikke lyst til noen ting!Jeg var hos Nakke og Ryggklinikken 22.12,og det dem fant ut der,er at derfor jeg har alle dem smertene mine,er alle disse årene med angst og at jeg går å spenner meg hele tiden p.g.a alt det jeg har opplevd!Det var en flott lege og fysioterapaut som undersøkte meg,og dem sa at jeg var ikke rede for å gå i noen jobb enda,før jeg hadde fått jobbet med psyken min og bearbeidet ting jeg sliter med!Det er så godt å bli trudd,at de smertene jeg har ikke bare er en innbildning,men at de forstår at alt det jeg har opplevd er grunn for mine smerter!Jeg savner en god venn som forstår meg,og som jeg kan gråte og le sammen med,og som forstår meg!Ikke dømmer meg og sier at jeg må ta meg sammen og ikke syte!Det er godt å lese om at det er flere som sliter!Og jeg vil gjerne høre fra andre her inneNå vil jeg ønske alle Et riktig Godt Nytt År,og Nye MuligheterKlem fra en som trenger en venn
|
