|
ApatiskApe
|
Apatisk, psykopat eller bare normal?
Jeg vet ikke helt om mitt "problem" egner seg på denne siden, har aldri vært her før, og er min første gang inne på denne siden.
Jeg har gått i flere år, aldri hatt noen jeg kunne prate med, så har en del tanker som har hopet seg sammen i hodet mitt. Derfor føler jeg nå at jeg må få ut litt av tankene mine. Går jevnlig til psykolog, men synes ikke det hjelper noe spesielt. Jeg trenger å få høre synspunkter fra flere enn bare en middelaldrede dame som ikke snakker om annet enn familien sin.(true story).
Som sagt; sliter jeg en del med tankene mine. Jeg har en tendens til å tenke veldig negativt, og være innesluttet i forhold til andre. Jeg har aldri vært spesielt glad i meg selv, og alltid slitt med dårlig selvtillit. Jeg er ofte deprimert, og har derav fått utskrevet cipralex (antidepressiva) fra legen min.
Jeg føler ikke at de tablettene hjelper meg noe spesielt, ettersom jeg nå er i min verste periode noen gang.
Jeg sliter med at jeg blir veldig redd, og paranoid når jeg ikke tenker, eller reagerer slik andre mennesker reagerer, eller slik jeg tror jeg burde reagert i situasjonen. For eksempel i begravelser så pleier jeg ikke å være lei meg, jeg gråter ikke, jeg føler meg ikke spesielt lei meg. Da mitt søskenbarn døde for noen år tilbake gråt jeg ikke, jeg var lei meg da, men gråt ikke. Og nå, med alt terrorsnakket i media, der hvor unge barn forteller sin historie om hvordan de lekte død da morderen sto rett ved siden av og skjøt de andre, så føler jeg ingen sorg. Jeg er ikke redd. Jeg er ikke trist. Jeg bryr meg ikke. Kunne ikke brydd meg mindre. Jeg vil heller være i hodet til Anders Breivik, for å høre hva han tenkte rett før han gjorde det, og mens han gjorde det. Ikke fordi jeg hyller han, men fordi jeg synes slike ting er interessant. Disse tankene får meg til å tenke "Er jeg gal? Psykopat? Holder det på å klikke for meg?", jeg blir redd mine egne tanker. Jeg går rundt hele tiden og er redd for å bli gal. Jeg er redd for å være syk i hodet, siden jeg interesserer meg for ting som mine venner ikke tenker på en gang, som massedrap, kannibalisme, terrorsaker osv. Men som sagt, jeg liker ikke å lese om det fordi jeg støtter det de har gjort, men fordi jeg synes det er interessant å vite hva som foregår i hodet til de som gjør det.
Jeg føler meg veldig alene, føler heller ikke at jeg passer inn i verden. Jeg har også selvmordstanker, veldig ofte. Eneste som stopper meg er de som er glade i meg, som familie og venner. Jeg har to nydelige tantebarn som jeg elsker. Kunne aldri latt dem sitte igjen med sorgen, kunne ikke forlatt dem.
Men jeg er ikke redd døden, og hadde det ikke vært for dem hadde jeg ikke nølt med å ta mitt eget liv.
Jeg vil sove nesten hele tiden, elsker å sove. Dette er fordi at når jeg sover så slipper jeg å tenke, liker ikke å tenke. Tankene mine tar overhånd hele tiden, det er forferdelig. Jeg tenker også at om noen kjører på meg, eller dreper meg, så har det ikke noe å si, siden jeg vil være dø fra før av. Men jeg tror mer det er at jeg skulle ønske jeg ikke ble født. Finner ikke glede i å leve.
Det er ikke noe som er gøy lengre. Alt er meningsløst. Svart-hvitt.
Jeg hater å leve.
Ah, dette ble veldig rotete, og uforståelig. Men håper noen der ute skjønner hva jeg mener, hvis ikke er det bare å spørre, så skal jeg forklare meg.
|
|
Sol-1993
|
Re: Apatisk, psykopat eller bare normal?
Jøss, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her. Og jeg tror ikke du er gal, men det kan godt virke som om du er deprimert. Så deprimert at du har blitt apatisk. Sett at hvis følelsene dine var et piano, med toner fra lys til mørk, så har du kanskje bbare to tangenter. Altså, to følelser som ligner mye på hverandre. Ingenting påvirker deg liksom noe særlig. Er dette riktig? (Slik er det ihvertfall med meg.)
Uansett, psykopat er du nok ikke. Ikke utifra noe du skriver ihvertfall. Det at du synes det er fascinerende hva som foregår oppi hodet til f.eks Anders Breivik betyr IKKE at du selv noen gang ville gjort noe så ondskapsfullt og grusomt. Ingenting av det du har skrevet i innlegget ditt indikerer det. Jeg forstår fascinasjonen, og tror ikke det er helt unormalt.
Det er heller ikke galt at du ikke gråter i begravelser. Mennesker reagerer ulikt, på ulike ting. Jeg forstår at det kan virke unormalt om du hadde sittet og smilt, men det å ikke gråte i begravelser er ingen forbrytelse. Du har tross alt din måte å uttrykke deg på. Jeg gråter forresten heller ikke i begravelser, men det kan være trist selv om.
Som sagt virker du deprimert, og at du sitter litt fast i tankemønstrene dine kanskje? Som er lett om en er deprimert. Hvis du ikke føler at psykologen din er riktig for deg, så kan du alltids prøve å bytte. Kjemi mellom pasient/psykolog betyr veldig mye., om ikke alt. (Altså, om hun hjelper deg eller ikke.)
|
|
fredvondango
|
Re: Apatisk, psykopat eller bare normal?
Jeg tror vi som har gått igjennom depresjon, angst osv., kommer borti sider av sinnet som mange andre bare kjenner på av og til. Og det kan faktisk være en styrke. Man forstår at menneskesinnet kan være utrolig sammensatt, ut i fra egen erfaring. Det gjør det nok lettere å sette seg inn i andres situasjon, til og med de som har gjort de sykeste ting.
Den apatien har jeg også vært borti selv. Jeg synes personen før meg sa det veldig bra: at det er som å spille på de to laveste tangentene på et piano. Da høres alt likt ut, og det blir vanskelig å ta inn over seg smerten som andre måtte føle. Istedet tenker en analytisk og objektivt, følelsesløst. Det var ihvertfall det apatien gjorde med meg.
En ting er sikkert: du er ikke gal eller psykopat bare fordi du har de tankene du har. Jeg har kjent andre som var besatt av torturmetoder og massemordere, uten å ha vært innom psykiatrien. Hun ene har fått barn og er en god mor. Så du er ikke alene der.
Du er nok ikke en psykopat.
Jeg tror man må forsøke å spille seg oppover på pianoet, litt etter litt. Et par akkorder er nok for at musikken skal høres bedre ut. Og tankene vil automatisk også begynne å handle om andre ting.
|
|
clementine92
|
Re: Apatisk, psykopat eller bare normal?
11. oktober 2011 15:39:25
Jeg har det faktisk noe på samme måte. Ofte sitter jeg på nndb.com og søker etter kriminelle, kannibale osv, fordi jeg synes det er interessant og spennende. Jeg er enig i det personen over meg sier, spesielt at "man forstår at menneskesinnet kan være utrolig sammensatt, ut i fra egen erfaring." For uansett hvor spennende jeg synes det er, vet jeg jo at det også er forferdelig og at jeg aldri kunne gjort noe slikt selv.
|
