|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Lulagirl90
|
Å elske..
Hvorfor elsker jeg en person som ikke er snill mot meg?
Vet jeg egentlig hva det vil si å elske?
Elsker jeg han egentlig?
Dette lurer jeg veldig på, jeg leter egentlig ikke etter noe svar, jeg bare funderer mye på det.. Hva om alle disse følelesene er fake?
Hva om jeg egentlig bare er avhengig av han?
Redd for å bli alene?
Så vanskelig det vil bli å flytte for seg selv, ikke klare å gå ut alene gjør jeg heller, må jo ta taxi til psykologen fordi jeg ikke tørr å gå dit..
Hvordan skal jeg klare å gå i butikken alene?
Jeg kan se så mye ondt i øynene hans, men jeg vet ikke om det er han som er ond eller om det bare er det han har opplevd som vises når han er sint.
Jeg vet ikke om han er ærlig med meg fordi han blir så fort kynisk og kald, bare driter i alt. I hvert fall i meg.. Han ødelegger ting når han blir sint, han har blitt voldelig noen ganger.. Men det har jeg tilgitt han for, han fikk black out og klikka. Og jeg vet jo hvorfor.. Det er lenge siden det skjedde, og jeg vet om det skulle skje igjen så gidder jeg ikke mere. Da drar jeg.
Spørsmålet mitt er ikke om jeg skal dra eller ikke, det valget tar jeg jo selv uansett.
Men jeg lurer vel på om det er noen andre som kanskje har opplevd noe lignende?
|
| |
|
JesseCuster
|
Re: Å elske..
Noen ganger er man vel kanskje mer forelsket i tanken på å ha noen, enn man nødvendigvis er forelsket. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre ut i fra det lille du skrev, men du må vel ta noen runder med deg selv. Tenke litt om du føler at han er bra nok for deg. Dette med raseri er aldri bra, men betyr ikke nødvendigvis at han er voldelig/farlig. Jeg har et par ganger, i frustrasjon og fortvilelse, opplevd å bli litt destruktiv. Kaster ting rundt. Har han noen problemer selv?
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Å elske..
Jeg har tatt en del runder med meg selv og har vel funnet ut av at jeg i grunn og bunn fortjener noen som ser alt jeg gjør for den personen.
Men samtidig så ja, han har hatt en forferdelig oppvekst, og problemet hans er at han har så mye innestengte følelser som han ikke vet hvordan han skal få ut, siden han ikke finner ordene..
Og jeg må også si at jeg har nok sakt ganske mye stygge ting før han har blitt så sint at noe voldelig har skjedd.
Jeg har det for meg å bli sammen med gutter som "trenger" meg, men jeg oppsøker dem ikke. Det bare viser seg at de alltid åpner seg opp 100% for meg, fordi de stoler på meg og jeg forstår dem .Mye av spenningen ligger nok der, at jeg vet så mye sårbart om dem , og de tror/vet at de ikke finner noen andre som de kan dele så mye med.
Hadde jo en type som dumpa meg for en annen fordi han trodde at han ikke hadde følelser for meg lenger. Jeg knakk sammen, jeg spiste ikke på 5 dager, tok sobril (som jeg ikke tåler, blir dopa) jeg var helt ødelagt. 1 mnd senere kommer han hjem til meg og sier at han gjør alt for å få meg tilbake, fordi han ikke klarer seg uten meg.
Da dumpa han den nye dama fordi jeg sa jeg skulle tenke på det (mens jeg visste at jeg holdt på med en annen som jeg ikke kom til å dumpe for exen)
Jeg syns ikke det var slemt av meg, fordi om han kunne gjøre alt for å få meg tilbake, så kunne han jo like så godt dumpe den nye dama med engang.
En annen gang da han trodde jeg skulle gå fra han pga noe meldinger jeg så helt tilfeldig på tlf hans så gråt han til han spøy og holdt rundt meg så jeg ikke skulle dra fra han.
Jeg har aldri møtt en gutt oppføre seg sånn før, og i hvert fall ikke han!
Så har vi han jeg er sammen med nå, som etter at vi hadde hatt en voldsom episode her hjemme, knakk totalt sammen, han hadde fått black out.
Han gråter ALDRI ! Men da lå han på gulvet og gråt og ba meg på sine knær om at jeg ikke skulle dra, han sa jo at han ikke fortjente en person som meg, som kunne tilgi han for det han hadde gjort.
Og det er ikke det at jeg er naiv og dum, men jeg orker ikke å "hate" folk eller misslike folk og irritere meg over det til det dreper meg.
Jeg tilgir, så enten velger jeg å tilgi og dra, eller tilgi og bli for å jobbe med forholdet.
Jeg elsker han jo, han får meg alltid til å le, han får meg til å føle meg som om jeg er den eneste i verden av og til, ikke alltid, det blir jo litt kjedelig. Kommer plutselig med blomster og prøver virkelig når han ikke klarer å bruke ord.
Skulle bare ønske at han prøvde terapi, bare for min skyld, siden han lovte meg det 
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Å elske..
Jeg har ikke opplevd slikt. Men selv er jeg litt voldelig mot min nærmeste, kjeftet og smellet og kaste tinger og ødelegge(vært slem) pga jeg ikke klarer å styre sinnet mitt. Mye frustrajson som hoper seg ihop og pga vondt i meg selv. Innerst inne er jeg ikke ond. Selv om mange kanskje mere ser at jeg er kald og sånt.
Jeg unner ikke andre godt. Men er fordi jeg ikke har det greit med meg selv. Kanskje skulle dere fått litt avstand?.
Tatt en pause, for det er jo ikke sunt når det er slik.
Hadde aldri trodd jeg skulle gjøre noe sånt.
-men kan kjhenne igjen tanken. Hvordan skal jeg klare meg?. Jeg hadde ikke handlet selv når jeg bodde hjemme med min far. Da er det han som handler..
Og gjøre slike ting. Men ja godt å lure på hvordan skal man kunne tørre å gjøre alt?
Jeg torde ikke selv å gå i butikken og liker det fremdeles ikke.
Men når jeg bodde p hybel hadde jeg ingen andre.. som kunne gjøre det for meg. Jeg var nødt å gjøre det selv.
Jeg måtte presset meg. Men en dag må man gjøre slike ting. og da er det første å begynne å øve'' seg. Sa vertfall psyk.-sykepleieren til meg den gang.
Øv hver dag, om det er 30 min.............
Jeg flytta nå tilen større plass og har klomp i halsen,gruer hele tiden.
Men du kan jo starte å dra når det ikke er så mye folk der, og på kveldstider. Da det er minst mulig der...og handle mest mulig.
Tørr egentlig ikke gå nede i trafikken. og det er stykke til sentrum...
så gruer hver gang. Vurderer om jeg skal flytte hjem. Hadde jeg hatt råd til bil. hadde det vært mye tryggere.
Gruer for å gå er helt forferdelig j*.
Såvidt jeg torde gå ut ja. og presser meg hver gang.
så kjenner til den.
Lurer på hvordan framtida mi skal gå.
-Men angående når man har det vondt og har det ganske vanskelig så er det best å være fra familien når man har det så vondt selv. Men annen måte er det jo ganske betryggende, og en trygghet å ha noen sammens med en.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Å elske..
Jeg kjenner til den. Med å ha innestengte følelser. Derfor jeg på en måte ikke slo hardt, Men bare et lite dask.
Jeg klarte ikke åpne meg verken på skolen,...eller før .....og hadde mye frustrasjon med hjemme.
Jeg stengte meg inne.
Det er vanskelig.........Men jeg tror han kjæresten din, hadde fått det bedre ved å snakke ut med noen.....
og fortelle om sine problemer..når ting er vanskelig.
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Å elske..
Ja, det er jo det jeg pleier å gjøre, å dra når det er minst mulig folk.. Men det er ikke alltid folkene heller, det er den store åpne plassen, jeg blir så stressa og svimmel.
Aner jo ikke hva det kommer av, noen ganger det bedre med mye folk, da er det jo minst sannsynlig at noen ser bare på meg!
Det er så vanskelig, fordi det er bare han jeg snakker med, det er han som vet om selvmordstankene mine, det er han som har støttet meg gjennom alt de 2 siste årene. Jeg hater å være borte fra han, det er som om en del av meg er borte
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Å elske..
det er det som er med han, han har hatt en negativ opplevelse med psykologer. Derfor tror han ikke at det er noe for han, men HALLO!
Jeg har gått til forskjellige psykologer fra jeg var 13, først nå, 8 år senere har jeg funnet en som forstår meg , som jeg stoler 110% på.
For å tro at det er lett å bli psykisk frisk, da tar man feil, det er ikke som å putte på gips og si at om 3 mnd, da kan da spille fotball i gjen. Eller hvor lang tid det nå tar å fikse et brukket bein =P
|
| |
|
JesseCuster
|
Re: Å elske..
Bare for å ha en ting klart, hadde ikke lest ordentlig og litt vanskelig å tolke, er han voldelig mot deg?! Fysisk voldelig altså, slår eller no'?For det må du ikke finne deg i!
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Å elske..
nei, han er ikke voldelig mot meg.
Men en gang da vi hadde en stor krangel så ble det også en liten slosskamp kan man si. Han fikk black out og ble litt voldsom.
Og det er klart jeg ikke finner meg i det, jeg har en pappa som slo meg rett ned og det nekter jeg at skal skje igjen.
Men det var mye i den slosskampen som var like mye meg som han!
Og han er ikke så veldig mye sterkere enn meg
Unnskylder det ikke, og det mener jeg virkelig, men det er noe jeg mer eller mindre har glemt nå, ettersom jeg har tilgitt han for det han har gjort og omvendt
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Å elske..
jeg sier jo ikke det da!!! at man er frisk på en 1mnd......
jeg vet da åssn det er å slite. Har funnet ut at hjelp til samtaler og sånt.....ikke hjelper noe mye selv.
jeg har sittet mye inn jeg. og kjennerr hvordan det er å ikke takle menneskemenger og store plasser. derfor jeg vurderer å flytte hjem igjen..
men nå har nav/psy sykpleieren overtal meg litt. eller så f¨r jeg prøve presse meg.
Jeg kommer fra ett lite tettsted, og fra bygda. Og vet åssn det er når det er kjent-folk. der mange vet av mange..
derfor flyttet jeg, for at jeg trodde det ville bli bedre i en større plass og inge kjente meg. Men kjenner likvel at jeg har ingen trygghet.
Var helt forferdelig å presse seg i starten og flytte hit. Tok masse mot og var ingen måte trygg!!!!!!! var vettskremt og redd.
Siden jeg hadde bare sittet inne hjemme i flere mnd.
Jaja var jo ikke vondt ment.. Men det hjelper jo ikke å gå slik. Har vært hos mange jeg og, til hjelpepersoner i helsesystemet som verken har forstått.
Jeg vet det at det er ekkelt nå det er lite folk, for da bli man lagt merke til mer.
Liker heller ikke åpne plasser, er slik den byen her er...For stort.
Og for lite..
Men du får bestemme det selv,snakk om det, og si at du ikke finner deg i det.
|
| |
|
Liinnj1234
|
Re: Å elske..
Du er forresten ikke alene om å kjenne på utryggheten uten en annen person.
At man blir avhengig av en annen for å klare seg. Selv skulle hatt støtte og noen som hadde vært der.
Mange kjenner på at man er hjelpesløs og ikke klarer ting.
Har du ingen venniner du kan støtte deg på?
Prøv å finn deg såfall en ny type som du har det godt med.
-kjøp deg bil og førerkort. Eller begynn å tren på å gå ute. Ta gjerne med en støtteperson, en slekt,vennine..
|
| |
|
Lulagirl90
|
Re: Å elske..
mente ikke at du sa det, mente at typen min tenker sånn
|
| |
|
magnolia07
|
Re: Å elske..
Det høres ut som begynnelsen på forholdet jeg nettopp har klart å komme meg ut av.. er han sjalu av seg også? Kontrollerende?
Jeg ble til slutt syk.. selvtillitten min ble helt brutt ned, jeg ble deperimert, klarte ikke gjøre noe som helst. Sliter med muskelsmerter, dårlig søvn og mareritt.
Jeg trodde jeg elsket ham.. og på en måte gjorde jeg vel det, men det handlet mer om at jeg til slutt ikke trodde jeg skulle klare meg uten ham. Ensomheten er så enorm, spesielt når du bryter ut av et slikt forhold. Men det var for meg helt nødvendig, for jeg mistet til slutt meg selv. Og ikke minst respekten for meg selv etter dyttingen, truingen og kvelingen hans.
Jeg har innsett i det siste.. mer enn jeg elsket ham, så elsket jeg å se meg selv igjennom hans øyne. Han var så fryktelig god når han var god. Jeg var alt i verden for ham. Den eneste som forsto, den eneste han lot inn, den vakreste i verden. Men så kunne han slå om og hate meg, jeg var hore, jeg kom ikke til å bli elsket av noen andre, jeg var håpløs.. og etterpå gråt han. Tryglet og ba. Det skulle aldri skje igjen. Men det gjorde det alltid.
Om du ikke er lykkelig, om du har en klump i magen som sier at noe ikke stemmer, så gå. Du klarer deg mer enn bra, du er nok i deg selv.
Han har hatt det tøft og du bryr deg og føler sikkert et ansvar, men ingen får noen gang lov til å legge en hånd på deg, uansett hvor mye de sliter med seg selv. Det er aldri greit! Og det er ikke kjærlighet. Sett din egen sikkerhet og mentale helse først.
Jeg har sett ondskapen i øynene jeg også.
|
