Mestringshistorier

Om Mental Helse

Tips en venn!

Her kan du tipse en venn.

Er jeg "ondskapsfull"?

«

Forrige tema

|

Problemer i forhold til andre

|

Neste tema »

Forfatter	Melding

pinkpolish	Er jeg "ondskapsfull"? 01. desember 2009 20:10:16 Når samboeren min og jeg krangler blir jeg svært lei meg når vi snakker forbi hverandre, og han f.eks er sur på meg, og da kan jeg finne på å gjøre ting og si ting som gjør han i bedre humør og han "tilgir" meg. Når dette er på vei til å skje, at han "tilgir", sier en liten stemme inne i meg at "du er snart i mål. Fortsett slik, så er alt bra". Og når alt er bra får jeg dette i hodet "Yes, du klarte det!" og jeg føler at jeg har vunnet. Dvs. jeg mener som regel ikke de gode tingene jeg sier, jeg gjør det bare for at vi skal ha fin kontakt, og når dette skjer tenker jeg at "I did it again!". Jeg føler at jeg selv er noe ondskapsfull, som har en slik liten "stemme" inne i hodet, dvs. at jeg gjør alt, uansett om jeg mener det eller ei, bare for å vinne... For noen som leser dette kan dette virke harmløst, men jeg lurer på om noen er i samme situasjon?

Smørblomst	Re: Er jeg 01. desember 2009 21:20:14 Den eneste du i så fall er ond mot, er deg selv. Våg å stå på dine egne krav. Vær ærlig mot samboeren din, så vel som mot deg selv.

Tamara26	Re: Er jeg 14. desember 2009 09:34:00 Jeg skjønner deg fullstendig.jeg er singel men jeg kan være slik mot familie og venner.jeg sier unnskyld når jeg ikke mener det bare for å slippe unna.jeg går rundt og analyserer ting og jeg blir veldig sliten.det eneste vi gjør er å bruke vår energi og lurer oss selv.jeg skjønner deg.alle tenker om meg at jeg er så snill og søt men samtidig vet jeg inni meg at jeg sier unnskyld bare for å ikke gjøre andre sure slik at ting skal være greit.også gjør jeg det også i frykt for å bli forlatt.det er slike ting jeg også har problemer for uten andre eksisterer jeg ikke.jeg håper at du forstår at du er ikke ondskapsfull men kanskje du vil gjøre han tilfreds slik at han tror han har fått det som han vil.

Lillotrillo	Re: Er jeg 14. juli 2010 18:33:17 Hei, kjenner meg også igjen. Hos oss har det ofte vært slik at jeg gir meg, jeg tenker: uff jeg orker ikke å krangle mer om dette små greiene. Men etter 10 år sammen nå, finner jeg at han er blitt for godt vant. Om jeg står på mitt nå, så er det jeg som lager bråk, sier han. OG jeg føler meg ikke lykkelig, hans mening er den riktige. Han er blitt veldig god på å argumentere for seg, mens jeg veldig dårlig. Skummelt og la dette gå for lenge, en kan miste seg selv. Vi må til samtaler på familievernkontoret nå for å finne tilbake til likverdige samtalemåter. Håper du finner ut av det. Det kan jo hende han savner ei som står på sitt og veit hva hu mener også.

Share |