|
Cecilie1971
|
Samboer med manisk depressiv - fikk hele historien igår kveld...
Hei!
Håper det er bra besøk her inne, for jeg håper på raske og bra svar  Jeg har nå vært sammen med verdens herligste i snart 1 år, vi har kjent hverandre i halvannet... Alt har vært supert hele veien, bortsett fra små bumper som f.eks at han ikke klarer uttrykke alle følelser, selvom han føler dem, at han blir selvopptatt og kverulant når han drikker (som kun er i helger og ikke direkte fyll, mest kos), ikke så veldig arbeidssom hjemme, han må sparkes igang på mange ting. Ellers skjøtter han jobben sin, tar ut nær all energien der og gjør en flott jobb og er godt likt. Han trenger mye søvn. Ellres er han verdens beste og jeg vil ikke bytte. Men igår kveld, etter et par øl og en samtale som utløste noe hos ham, kom hele historien om hvordan han faktisk har det idag. Jeg har hele tiden visst at han har hatt depresjon, møtt veggen for noen år siden pga uhyre krevende og stressende jobb, han har 2 suicidalfosøk bak seg for noen år siden og har vært innlagt på lukket avdeling et par dager + Lithium.
alt dette har jeg hele tiden trodd/forstått har vært pga en enkelt depresjon pga utbrenthet, men igår fikk jeg altså vite at han fremdeles har det i bakhodet og mener selv at det nok er manisk depressiv lidelse, noe han jo alltid vil ha... Han bruker ingen medisiner idag og fungerer godt, eneste problemet er som nevnt helt tidlig i innlegget her, de hverdagslige tingene og et stort problem for ham er at han er avstumpet følelsesmessig. Han føler, men klarer ikke få det ut. Når ungene kommer stolte og forteller om ting de har utrettet etc klarer han ikke reagere med annet enn et påklistret smil og "så flott". Jeg er redd dette skal gjøre noe med barna, som forøvrig er mine fra tidl og dermed ikke kjenner denne samboeren min lengre tilbake enn 2 år. Imidlertid er han flink til å gjøre aktiviteter med dem, men han har ikke med seg følelsene utad, engasjementet og det merkes.
Nå har vi prøvd noen md å få et barn sammen og det vil jeg allikevel stå for. Jeg elsker ham og vil leve livet mitt med ham, men jeg trenger å vite litt fakta. Han er redd han ikke skal føle den overveldende følelsen han har hørt/lest om når man blir pappa for første gang - og jeg også unner ham den følelsen!
Dere som har litt peiling på sykdommen, hva tror dere om dette? Vil han kunne få ut følelser? Vil han kunne forandre på avstumpetheten sin? Hvordan griper man det best an?
Til tirsdag etter pinse skal han ringe det psykiatriske senteret han var under behandling den gangen han var "som verst" nede. Han er aldri oppe, bare jevn nå, helt totalt jevn og flat liksom. Veldig stabil da, utenom hvis vi diskuterer når alkohol er inne i bildet. Uansett, han skal ringe senteret for å få en samtale, for som han sier, han vil jobbe hardere nå, for det siste han vil er at jeg skal lide under dette - og ungene seff. Kan noen gi meg noen råd, hvordan skal jeg best forholde meg til ham, tror dere han kan få mer følelser å spille på, følelser som slipper UT? For inni der er de jo...
|
|
jaffacake
|
Re: Samboer med manisk depressiv - fikk hele historien igår kveld...
Heisann du..
Leser det du skriver og har derfor noen råd til deg. Jeg har selv vokst opp med en mor som er manisk depressiv..
Dette skapte mye vanskeligheter for meg som barn. Jeg har hele tiden savnet den veggen som på en måte både skulle beskytte meg, føle noe for meg og med meg og ikke minst gi meg tilbakemeldinger når jeg trengte det.. som vi alle mennesker behøver.
Det er ikke lett å leve med et menneske som har et avflatet følelsesliv, det krever temmelig mye av deg og jeg beundrer deg veldig som ønsker å være sammen med denne mannen. Det jeg vil du skal tenke på ift. barn er på hvilken måte du best mulig kan beskytte dem mot hans sykdom, og hvordan du selv kan overleve. Finn noen å prat med som har vært i samme situasjon..
Jeg synes ikke du bør tenke på å få barn med en gang skal jeg være ærlig. Dere bør ta dere tid til å bli kjent med hverandre og sykdommen. Det er veldig viktig at dere alle sammen finner ut hvordan dere best mulig kan leve med sykdommen uten å ta skade av det selv. Tenker at du bør tenke på de barna du allerede har ift. hvordan de kanskje reagerer på hans manglende evne til å vise følelser.
Jeg vet som barn av en som har en slik sydom at det er veldig sårt å tungt. Samt. at man ikke føler seg trygg sammen med et slikt menneske fordi man aldri vet hvor en har en henn.
Men jeg håper du får dette til. Synes det er veldig positivt at han skaffer seg hjelp, vil råde deg og barna til å trampe gjennom et opplegg for hele familien. Sykdommen går ikke bare ut over han, men også dere. Du må også få din mann til å forstå at sykdommen overhodet ikke blir bedre av alkohol...
Lykke til.
|
|
rødmix33
|
Re: Samboer med manisk depressiv - fikk hele historien igår kveld...
Hei. er en gift med 3 barn fekk selv diagnosen for 10 år siden.
livet blir tøft men man mestrer det hvis man evner og snakke sammen og vise hverandre omsorg. Er uten tvil tøft for pårørende men eg vil sei det er vel så tøft for oss det gjeld,vi må leve med skyldfølelsen konstant om hva vi utsetter våre nærmeste for. usikkerhet etc ka kan han finne på etc... kan ikkje svare for maen din men sjøl blir eg fredeligere enn et lam når sykosen "tar meg"
har skjedd 2 ganger på 10 år,andre gang merka eg det sjøl tidlig nok til å stoppe det sjøl.
for min egen del har eg funne ut faste rutiner på søvn hjelper,
drikk lite alkohol,kaffi.
Holde seg i jobb,
Ikkje farliggjør eller fremmedgjør det,det skaper bare stress
vær åpen og snakk åpent om det...
|
|
tertitten
|
Re: Samboer med manisk depressiv - fikk hele historien igår kveld...
07. september 2010 14:09:31
Hei, selv er jeg manisk depressiv og har vært det siden 12 års alderen..
Det er veldig vanskelig og frustrerende og ikke ha de følelsene man selv venter man skulle ha i gitte situasjoner..
Typisk for maniske er at det svinger, man er både veldig høyt oppe og ekstremt langt nede.
Kort sagt følger ikke maniske samme form kurve som "vanlige mennesker"
En nede periode kan vare veldig lenge, det samme kan en oppe periode.
For meg selv er oppe periodene verre en nede periodene, fordi ofte så gjør jeg veldig mye tullete under en oppe periode som til slutt går utover meg selv.
Uansett, legene har funnet noe som fungerer veldig bra for meg og dette er Lithium, dette hjelper veldig for meg til å holde en rimelig flat kurve, noe som har gitt meg tilbake plass for en hel rekke med følelser, både for samboer og mine barn, følelser av stolthet, kjærlighet, og masse annet har kommet tilbake...
Man skal være forsiktig med å si at visse medisiner er mirakelkurer for de fungerer ofte så veldig ulikt fra menneske til menneske, men jeg har fått ett mye bedre liv med medisiner, det samme har mine barn og alle andre i min nærhet. .
En ting jeg kan si sikkert er at din kjæreste ønsker virkelig ikke å ha det slik som han har det, dessverre er det vanskelig å motivere seg tilstrekkelig som manisk depressiv så om du kan hjelpe han på veien med å oppmuntre han til å ta ansvar for sin helse så vil dere begge muligens få ett bedre liv i sammen
|
