|
Sol-1993
|
Re: Pårørende fra to dødsfall. vansklig..
Først og fremst, det var utrolig trist å høre om vennen din. Jeg skjønner at du kanskje tror du kunne gjort mer, men det at hun tok livet sitt betyr IKKE at du ikke var god nok. Hvis hun stolte på deg, og dere snakket sammen hver dag, så tror jeg faktisk du var en av dem som gjorde livet hennes enklere. Men noen tankesykdommer, eller hva nå enn grunnen hennes var, kan ha stygge følger/arte seg forskjellig, uten at det er snakk om mangler hos deg.
Angående venninnen din som overlevde fra Utøya, det er ikke din jobb å "fikse" henne. Altså, du sier hun er ødelagt, og det er jo forståelig at hun er påvirket at det grusomme som skjedde der ute. Men du kan ikke "redde" henne, jeg tror ihvertfall det er noe hun må bearbeide selv, kanskje med hjelp av profesjonelle som har utdanning i diverse fagfelt. Hva du derimot kan gjøre for henne som venninne, er å være nettopp en venninne, en støttespiller som hun kan snakke med, bli trøstet av, eller at du bare er der. Det er dessuten ikke din oppgave å "redde" henne, jeg fikk litt inntrykk av at du kanskje trodde det var din oppgave, men korriger meg om jeg tar feil.
Poenget mitt er at jeg tror hun må bearbeide dette selv, men at du kan være der som en venninne og støttespiller. Og det er så absolutt godt nok. Jeg tror heller ikke det er bra for deg å påta deg ansvaret for deres ulykke, for det er ikke noe du kan stå inne for. Det at venninnen din tok livet av seg, handler ikke om deg. Jeg beklager at jeg ikke forklarer akkurat dette så bra.
|
|
DazzledDinero
|
Re: Pårørende fra to dødsfall. vansklig..
Hei,
Trist å høre om vennen din. Jeg skjønner godt at du tror du kunne gjort mere eller noe for å forhindre det. Men det er ikke din feil at hun tok det valget, hvis noen bestemmer seg for det så er det svært få om noen andre som kan stoppe dem. Jeg har selv følt på den følelsen du sitter med nå, og jeg vet at den er vanskelig å takle, og at det virker "lett" for andre å si "det er ikke din feil". Men som en annen bruker her sa, hvis hun stolte på deg og pratet med deg ofte, så var nok du ett lyspunkt i livet hennes, og jeg er sikker på at hun ikke vil at du skal sitte igjen med noen skyld følelse etter dette.
Angående hun fra Utøya så er det veldig vanskelig for andre å håndtere en sånn situasjon, og følgende av den. Det er du ikke alene om, men det er ikke din jobb å ordne opp i det heller. Hun får sikkert hjelp av professjonelle som er trent til å hjelpe mennesker i en sånn situasjon. Det beste rådet jeg kan gi deg er å være en så god venn som mulig, uten at du skal prøve å ordne alt, dette vil ta lang tid. Det kan nok hende at du bare må la henne få litt tid, så kanskje hun tar kontakt med deg og prater når hun føler hun er klar for det. I mellomtiden så bare prøv å vær som før så godt det lar seg gjøre og vær der for henne om hun spørr. Hvis du føler for å snakke, kan du bare legge meg til som venn hvis du vil, det er opp til deg. 
|
|
Exit1995
|
Re: Pårørende fra to dødsfall. vansklig..
Hei
jeg vet på en måte det ikke er min skyld.. men når jeg var den eneste nesten som viste ho sleit, og som viste hva som skjedde.. og jeg hadde en mistanke om at ho tenkte på og ta livet sitt.. fordi det var 1 uke før ho gjorde det hvor ho ikke kontakta meg noe.. og ville ikke være med ut. og bare satt innne.. men da var det liksom samma hva jeg sa fikk jeg ett "nei, jeg klarer meg".. Så vis jeg hadde vært smartnok så kunne jeg jo kanskje stoppa ho
Jeg prøver være en venn for ho som var på utøya.. men klarer ikke.. jeg føler det blir så mye nå av eget.. og da i tilegg hun kommer til meg.. hun ønsker kun prate med meg.. men samtidig vet jeg ikke.. er bare utslitt av alt.. men tør ikke si nei til ho.. redd ho blir enda mer deppa..
Ok har lagt deg til..
|
