|
Forfatter
|
Melding
|
| |
|
Ingelise
|
Pårørende
11. oktober 2007 13:56:32
Vanskelig og skremmende å være pårørende når man sitter inne med lite eller ingen informasjon om diagnosen. Er det noen som er pårørende til noen med diagnosen hypomani, vil jeg bli glad for all informasjon jeg kan få. Usikker på hvordan jeg best kan innhente info.
|
| |
|
Hvasadu?
|
Re: Pårørende
21. oktober 2007 21:49:35
wikipedia.no er en veldig bra nettside for ALT av informasjon. finnes på de fleste språk.
bruk søker feltet til venstre.
|
| |
|
borgesu1970
|
Re: Pårørende
Er sammen med ei dame som har diagnosen paranoid psykotisk.Hun er innlagt nå og blir vel innlagt en tid framover.Vi treffes i helgene , og vi har det som regel fint da.
Av og til kjenner jeg på at det er bare jeg som må holde forholdet gående , og ting kan bli nokså tungt.Og jeg trenger på fyll av energi for å gjøre de tingene som jeg skal i hverdagen.
Men jeg elsker henne og har ikke lyst til å gjøre det slutt.
Er det noen som er i en liknende situasjon?
|
| |
|
lilje123
|
Re: Pårørende
Hei jeg er ny bruker og har en mann som er psykisk syk.Trenger noen å snakke med.
|
| |
|
vimseliten
|
Re: Pårørende
Hei. Jeg har også en mann med psykiske problemer.
Foreløpige diagnose er bipolar 2.
Her er også hypomani en del av sykdommen...
Er heller ikke så veldig inn i dette, men prøver å søke litt rundt på nettet.
Helsenett og astrazeneka er nettsider jeg syns er fine i hverfall.
Eller så kan du google det, da finner di mange fine nettsider om tema.
|
| |
|
brighteyes
|
Re: Pårørende
Hei.Jeg er ny her. Min samboer sliter med psykiske problemer. Vi flyttet for 1 år siden og vi har enda ikke fått noen nære venner her vi nå bor. Han har heldigvis fått legehjelp her, men jeg føler jeg blir veldig alene om å takle de dårlige dagene hans. Hadde derfor vært fint å funnet noen i samme situasjon å prate med og både gi og få litt oppmuntring.
|
| |
|
Molitva+
|
Re: Pårørende
12. februar 2009 12:52:55
Hei
Jeg har vært sammen med min samboer i 9 år og i begynnelsen så var alt greit.
Han lider av depresjon og sosial angst. I tillegg er han veldig glad i alkohol, noe som har gitt oss MANGE dårlige opplevelser (noe som han ikke husker noe av).
Jeg er innflytter til denne byen og i løpet av disse 9 årene så har jeg ikke fått en eneste venn, føler jeg må være hjemme med han hele tiden, han gir ihvertfall det inntrykket. Sier at jeg må bare gå ut, men gir meg dårlig samvittighet hvis jeg gjør det.
Jeg har ingen å snakke med og jeg føler at jeg går tom snart, både psyksik og fysisk. Jeg har vært sterk lenge men hvor lenge kan man være det?
Noen som har noen råd? Noen som vil dele sine erfaringer med meg?
|
| |
|
Martemor
|
Re: Pårørende
Jeg ser det er lenge siden denne tråden ble opprettet, og lenge mellom hvert svar. Jeg har en mann som har diagnosen bioplar 2.
Her går ting veldig opp og ned, som det gjerne gjør i en sånn situasjon.
Er også interessert i folk å snakke med. Noen i samme situasjon man kan dele litt tanker og erfaringer.
Ta gjerne kontakt på www.martemor-kaoskontroll.blogspot.com
|
| |
|
styrke123
|
Re: Pårørende
Hei!
Er det fortsatt noen som har lyst til å dele erfaringer rundt det å være pårørende?
Har en vanskelig situasjon hjemme selv, men synes å takle det bedre nå. Har fått hjelp til å prøve snu trenden. Føler nå jeg i større grad er i stand til å pense energi som vanligvis ville gått tapt i en mørk avgrunn av tristhet over å se en jeg er veldig glad i lide over i mer positive spor. Prøver å gripe fatt i de små lyspunktene og forsterke dem så mye som mulig slik at hun som sitter hjemme har noe å relatere til når depresejonen går i remisjon.
|
| |
|
Marie1980
|
Re: Pårørende
Min far er schizofren. Han fikk diagnosen for 25 år siden. Vi bor i samme by, men jeg har ikke hatt kontakt med han på 20 år. Er veldig redd han, redd for at han skal "finne meg". Skulle ønske vi kunne ha kontakt, men vet han ikke er frisk nok.
Det er få rundt meg som vet han er syk. Har tidligere fått kommentarer om at det er arvelig o.l. Hadde en kjæreste som ikke taklet det, han skjulte det for sin egen familie at faren min er syk. Det var veldig vondt.
Det er få som vet hvordan de skal takle det, få som vet nok om sykdommen. Føler at jeg må skjule det. Vi prater heller ikke om det i familien min.
Jeg aner ikke hvordan jeg skal takle dette.
|
| |
|
møjainger
|
Re: Pårørende
Det finnes mye bra litteratur om psykiske lidelser. Mange finnes på biblioteke. Tenkte på de som søker informasjon.
|
| |
|
shoopiegorien
|
Re: Pårørende
Hei..jeg er ny inn på her... har ei datter som sliter veldig med agnst og depresjon.. hun har vert lagt inn på psykiatrisk avd.men hun ble ikke bedre, de fant ut at det var best at hun kom hjem å fikk være i vante omgivelser... men hun er jo redd alt...å alt ansvarte kommer jo på meg.. jeg er jo hjemme på dagtid.. jeg er tidsbegrensa ufør pga. feil opperasjon ikke spiser hun, kaster opp veldig mye.. selvskadeing har det vert hyppig av .. hun går på ernerings kapsler skal ha 14 for dagen. det koster 12 kr pr stk.. så det blir en bra sum i løpet av mnd. søkte på nav om å få dekt de kostnadene. men fikk avslag... så er det noen som veit om jeg har krav på noe annen stønad.. ho er jo avhengi av meg 24 timer i døgnet... Hun er tross alt 20 år... må vaske spy hverdag. vaske sengklærne. være med henne til psykolog. lege ja i heletatt på alt ofentlig kontor... så det begynner å slite veldig...trenger noen å prate med selv..bli jo nesten dust i hode av det her... har jo en mann,men han er på jobb, men han tar ikke en tlf til noen kontor.. det overlater han til meg.. føler at jeg ikke får noe støtte av han... han sier bare skjønner det sliter....så æ håper at noen her inne har noen gode ord..
|
| |
|
Snuppelura
|
Re: Pårørende
Hei!
Ny her inne, jeg også.
Gift med en mann som har slitt med depresjoner i flere år. Har to unger; begge sliter med sine problemer. Eldste er nå i en god periode, yngste sliter sosialt. Jeg er så sliten av å være sterk, forståelsesfull og tålmodig- føler at jeg står på kanten av stupet. Jeg klarer ikke gjøre ting rett for mine nærmeste. Det er kommet til et punkt der jeg lurer på om det er jeg som er årsaken til "elendigheten".
Min mann har gått til samtaler i noen år, og går også på medisiner. Dette preger samlivet, familien... alt.
Håper jeg finner noen svar her inne.
|
| |
|
TRISTOGLEIT
|
Re: Pårørende
26. oktober 2009 14:47:41
Hei, er ny på denne siden og håper å få lære mer, Har selv familiemedlem som er strekt phsykisk syk, og det er virkelig energikrevende.
|
| |
|
ninnita33
|
Re: Pårørende
22. november 2009 12:51:00
til shoopiegorien. Du kan søke om hjelpestønad. Da bestiller du time på nav. Tar med deg legeerklæring fra lege om hva ditt barn lider av og mest mulig detaljert hva du må gjøre for ho hver dag.har du papirer på diagnose, hjelp som barnet trenger. Ta det med. Det er flere satser. Da mitt barn med bipolar2 bodde hjemme, fikk jeg ca 2000 kr. og klart, det hjelper. Ikke gi deg. Det er en utrolig papirmølle og også svikt i systemet ved nav. det har jeg erfart. stå på! Lykke til.
|
| |
|
grom_jente87@hotmail.com
|
Re: Pårørende
25. desember 2009 23:19:04
moren min er innlagt nå i julen.. hvordan takler jeg det? vanskelig å forstå hvor dan hun har det..
hun har nådd bunnen psykisk...
|
