Hvordan hjelpe den syke tilå ta ansvar

Hvordan hjelpe den syke tilå ta ansvar

Jeg er 50 år og pårørende til et kjekt menneske som har schisofreni. Dette er en sykdom der hallusinasjoner i perioder, hos noen få og hos andre flere ganger, blir så sterke at den opplevelsen den syke har ikke samsvarer med den verden som folk uten hallusinasjoner har. Jeg har sett at jeg ikke kan nå inn og snakke henne til rette når hun er syk. Det var svært vanskelig. Hun sluttet å ta medisin når hun fant ut at hun ville prøve uten. Det endte i tvangsinnleggelse og tvangsmedisinering. Å selv velge om hun ville ta medisin eller samarbeide mente hun var hennes rett og det er også riktig i et rettslig perspektiv. Men det kostet henne og oss andre i familien forferdelig mye smerte. I vårt tilfelle hadde hun sertifikat og var sterkt opptatt av at hun ønsket å kunne kjøre bil. Jeg tok en samtale med psykiater og blei enig om at skulle hun ha sertifikat måtte hun ta medisin. Det blei hennes valg. I dag har hun vært velfungerende i flere år. Hun har uføretrygd (ung ufør) har fått bolig i en bolig for folk med mentale plager, hun har hjemmesykepleie som ordner med å legge ut medisin og gratis tannpleie pga hun har hj.sykepleie og hun har nettverk i tjenesten som "tar de problem som dukker opp". Selv er jeg degradert til mor og føler slett ikke behov for å kontrollere livet hennes. Vi har fått et normalt mor-barn forhold, og søsknene har fått tilbake en grei søster. Så opp med hodet mødre. Det går ofte godt.