|
ranablasterer
|
etterpåklok
Hei.
Jeg er en mann på 37som har hatt et forhold til en dame på 34 i et år nå, men nå har hun valgt å gå ifra meg og jeg har flyttet ut. Hun var veldig betatt og forelsket i meg , mens jeg var noe tilbaketrukket, sikkert etter et komplisert brudd med exn for noen år tilbake. Uansett, hun har virkelig gitt alt for forholdet mens jeg har nermest hvert likegyldig. Det er nå gått 14 dager siden bruddet og jeg sitter her nå ganske så skadeskutt og innser hva jeg har gjort galt, og va jeg har mistet. Jeg har pratet med henne om min situvasjon og at jeg vil gjerne ha en sjanse til. Hun er lite villig, men hun har låvet meg seriøst å tenke på det. Jeg tror jeg har hvert redd for å slippe henne inn på meg fordi jeg har hvert redd for å bli såret,av tidligere erfaringer. Jeg sender henne noen meldinger, en på morgenen og en på kvelden hvor jeg ønsker henne alt vell og at jeg er lei meg for at det er blitt slik og at jeg savner henne og at jeg elsker henne, noe jeg SERIØST gjør. Tenker at dette er dumt fordi jeg får lite tilbakemeldinger. så hva gjør jeg,? lar hænne være ifred eller fortsette med disse meldingene? Blir gal av å gå rundt å tenke på hva jeg skal si osv. Føler meg skikkelig dum! Håper så inderlig at det er noen som kan hjelpe meg. MVH Roger
– ranablaster
|
|
spørsmålstegn85
|
Re: etterpåklok
hei etterpåklok  Jeg kan ikke hjelpe deg, men skriver litt allikevel. Først tenker jeg at du må avklare med deg selv at dette er noe du virkelig vil. Det er veldig lett å glorifisere noen en nettopp har mistet. Er det *henne* du vil ha tilbake, eller er det *noen*? Ville du hatt *henne* selv om du akkurat nå kunne fått en annen..? Hvis det faktisk er *henne* du vil ha, har du et lite forklaringsproblem Det er jo ikke så rart at hun er skeptisk til at du skal forandre deg når dere har vært sammen et helt år, men det høres jo også ut som har lyst til å gi deg en sjanse, så du får bare jobbe og stå, vise hvordan du kan være, og prøve å få snakket ordentlig og åpent om hvorfor du har vært som du har vært. Av og til trenger vi mennesker noen oppvekkere, det er mye fint rundt oss vi glemmer å sette pris på.. SMS-er kan kanskje fort bli litt korte og masete, og kanskje hun føler det mer som press enn som noe hyggelig. Prøv å tenke om det er noe du kan gjøre for henne som bare er hyggelig for henne. Hva med å skrive et langt brev der du åpner deg så mye du kan, og øser på med komplementer, som du gjør deg skikkelig flid med og sender i posten? Og avslutter med å invitere på en veldig fristende hjemmelaget middag? Og så venter litt og ser hva som skjer Bare et forslag, jeg kjenner dere jo overhodet ikke.
|
