|
slitendame
|
trenger støtte
03. februar 2012 13:06:22
Hei. jeg er ny her inne. Jeg er en dame som trenger litt støtte og råd, og ikke minst forståelse fra noen..
Jeg kan fortelle at i løpet av mitt 26 år "lange" liv så har jeg allerede slitt psykisk med både depresjon og all slags angst i 20 år nå!
Utad så er jeg en utrolig livlig humørspreder. Ingen tror noen gang at jeg sliter. Men etter 20 år så blir man jo en "mesterskuespiller"..
Jeg ble første gang sendt til psykolog som 10-åring, og siden den gang har jeg egentlig bare vært en stor kasteball..
Det største problemet med å være kasteball er vell det at man aldri kommer til roten. Jeg kommer hele tiden til nye plasser der jeg må fortelle med ord hvordan jeg har det, og om min historie (som er like tung å fortelle hver gang). Men så blir det bare med det. Bare ord. Ingen egentlig forståelse. Og dermed ingen hjelp.
Jeg flyttet for ett par år siden fra den plassen jeg kommer fra, og langt unna til en helt ny plass. Da gikk det veldig fint en periode. Dere vet - ny plass, nye folk, ny energi 
Men i løpet av disse to årene så har jeg også bare vært kasteball. Og nå har det kommet til det punktet at jeg ikke klarer mere.
Jeg har "heldigvis" klart å overtale legen min til å henvise meg til DPS, men det er med skrekkblandet fryd jeg nå venter på å komme inn der.
På den ene siden så har jeg Nav som puster meg i nakken med at de krever å få en diagnose på meg så fort som mulig, ellers stopper de all støtte. (for det hjelper jo veldig på en som sliter med å stå opp av senga om morgenen fra før.. *sukk*)
Men så er jeg kjempe redd for å gå dit også. Redd for hva slags folk jeg møter på. Redd for å "begynne på nytt" IGJEN, redd for å igjen ikke bli tatt seriøst, redd for at nok en gang blir ikke masken min gjennomskuet, men også redd for å bli gjennomskuet. Redd for at de skal sette meg i feil boks..
Når man han slitt psykisk i 20 år, HVOR vanskelig skal det da være å bli forstått på at det jeg trenger er RO og STABILITET? ...
|
|
Johnny_81
|
Re: trenger støtte
03. februar 2012 13:21:49
Du må være mer ærlig overfor deg selv og omverdenen.
Å flytte til et annet sted kan gi forandringer, men det forandrer ikke hvem du er. En tar med seg alt enten man vil eller ikke for det som er viktig er det som bor inne i en selv.
Om du åpner deg mer opp og ikke prøver å være så perfekt (skuespiller) så vil du se at det er flere i båten du sitter i. Jeg kan vel garantere at det ikke finnes noen som ikke har strevd eller strever med noe. Jeg har snakket med mange, og når en først gir en åpning til at det er greit å snakke om dypere ting så kommer det veldig mye. Mange mennesker jeg aldri ville drømt om hadde prolemer har kommet frem med hva de har strevd med og fortsatt strever med. Det ligger rett bak fasaden, og det skal ikke mer enn en liten håndsrekning inn for å se det.
I flere tilfeller kan det jo være en lettelse å se at en ikke er alene, men det er også et skudd for baugen for illusjonen en har om hvordan verden er.
|
|
slitendame
|
Re: trenger støtte
03. februar 2012 14:22:19
Tusen takk for svar! Og ja, det er helt sant det, det er alltid mye lettere når man får pratet om ting.
Og det kan hende jeg skrev så det ble misstolket ang min flytting. Jeg flyttet ikke for å "rømme", men fordi jeg fant en jeg ble, og er, glad i, og pendlingen ble for lang, så jeg flyttet. Ikke noe mere hokkus pokkus enn som så
Men selvfølgelig har jo flytting både fordeler og ulemper.
Jeg syns det er utrolig deilig å ikke lengre bo på den plassen der jeg vokste opp og hadde så utrolig mange vonde opplevelser! But than again så har jeg mine nermeste venner som har fulgt meg gjennom hele livet der oppe. Men med skype så skal jeg ikke klage  hehe
Og jeg er heldig som aldri har ment selv at jeg er alene i denne båten Jeg har vokst opp med begge foreldre som sliter psykisk, og oppigjennom så har også mine søsken begynt å slite mere og mere,. Men det er jo for og bakdeler med det også. Veldig godt å vite at jeg ikke er alene, men det er jo virkelig ikke sunt for ett barn å vokse opp slik..
|
