Sorg og savn

Tomheten er så dyp.. at du kan drukne i den... Du trekkes ned over... og kommer aldri opp igjen,,, Andres meninger.. sårer en svak sjel,, Sårene blør... blodet renner i strie strømmer... Du er ikke ensom .. sier de og snur seg mot deg... Vi er jo her.. Hjertet synker lengre ned i mørket... Når skal folk lære... At en kan være ensom... i en stor folke mengde,,,? Det er ikke antallet som teller.. det er de gjemte følelsene... Unge er ensomme-- Barn er ensomme... Voksne er ensomme Noen er ensomme til de dør... det er det som er ensomhetens krav....

Så dypt jeg føler for sorgen jeg har Jeg elsker og hater den smerten jeg bar Ikke bli og ikke forlat meg Ikke elsk meg og ikke hat meg Når du så reiser, jeg savner det sånn Det mørke jeg har, det er i min ånd For vet man ikke om annet, en den kampen man kjemper Så trenger man den og betaler med renter.

Det er lenge siden men sorgen er her enda jeg husker smilet jeg husker dine øyne som lyste av glede hver gang jeg kom inn i stuen din du tok meg i hånda vi prata og lo jeg savner å se deg i din stol den spesielle stolen som nå er tom den er god å sitte i for å tenke minnene strømmer på jeg savner deg så hvordan kunne dette skje hvordan kan jeg greie å le uten å ha deg som får meg til å smile? hvordan skal jeg takle verden når jeg ikke har en hånd og holde i hvordan skal jeg klare? Jeg klarer ikke dette uten deg du må komme tilbake jeg trenger en hånd å holde i !

hvis æ aldri sa t dæ æe gla i dæ hvis æ aldri sa du betyr my for mæ hvis æ aldri sa æ e stolt av dæ hvis æ aldri sa æ træng dæ hvis æ aldri sa te dæ du e min tryggheit hvis æ aldri oppførte mæ pent te dæ fikk æ aldri sagt skikkeli unnskyld som så mange ganga før itj bære å gå ut ei dør så om æ fikk lov villa æ klæmt dæ,sagt takk og faktisk bed dæ me videre i livet

Innerst inne Innerst inne er jeg meg og der finnes ensomheten den som ikke synes den som ikke er innerst inne er jeg meg og der finnes lykken den som ikke synes den som er innerst inn er jeg meg men hvem er jeg egentlig der inne blant ensomheten og lykken finnes den egentlige meg

I catched the train to nowhere, feeling that I had an longing there. Stars in the pentals, I crossed it in the breeze. The winter came, and I watched it all freeze. Trapped in a moment, I din´t want to oloose. I´m a prisoner now, of lost golden times. Anonym

Lepper kan smile munnen kan le, men sorgen i hjerte kan ingen se. Når munnen er stille og leppene tier, da er det utrolig hva øynene sier.

  Til Min Elskede ! Du er langt borte Likevell fornemmer jeg varmen fra deg og aner din puls i min du er mitt indre øye min lengsel Mine hender søker mot hele deg, prøver nå deg. En tåre velger sin vei, du er fortsatt den som synger i meg.

  natten er et univers -- av drømmer der nåtid og fortid veves sammen i et mønster som viser meg glemte sider ved livet jeg har levd. Drømmene viser meg mitt ansikt. i drømmenes vev finnes alle livets tråder flettet sammen til et mystisk bilde. stille glir jeg mot dagen mens drømmene ebber ut, tar farvell.

  Hvordan ville du blitt min lille? Ville du hatt mine øyne? Min munn? Ville du blitt en snill liten gutt? Hater du meg for det eg gjorde? Følte du smerte da du døde? Ser du meg nå? Ser du alle tingene eg gjør galt? Tenker du eg ville blitt en dårlig mor? Eller ser du det gode i meg? Ser du angeren og smerten? Føler du kjærligheten eg har til deg? Hater du meg?? Tenker du på hvordan vi kunne hatt det? Tenker du på livet eg tok ifra deg? Lurer du på hvorfor det ble sånn? Forstår du like lite som eg gjør? Min lille Nicolai, men kjæreste lille sønn.. Eg skulle så gjerne gitt deg liv, gitt deg svar, gitt deg håp... Eg skulle gitt deg hele verden, gitt deg det beste livet du kunne få.. Tvil aldri på at eg elsker deg.. I mitt hjerte vil du alltid være...

Du lovet meg, Sammen i tykt og tynt Du lovet meg for alltid Du sa du aldri ville forlate meg Du lovet!   Jeg husker jeg satt med deg i bilen Du smilte til meg Jeg smilte til deg Du kysset meg Jeg kysset deg Du sa du elsket meg Jeg sa jeg elsket deg Du lovet meg   Sammen i tykt og tynt Du lovet meg for alltid Jeg gikk ut av bilen Smilte til deg Vi så ikke den andre bilen Bilen som kjørte fort mot deg   Du sa du aldri ville forlate meg Du lovet meg!

the rain came so suddenly, i didn't even see the clouds. before, the sun shined every day. now im trapped in a box with rain. i used to hold your hand in mine. but the walls keeps me inside. how can i live, when i dont have you. the rain came so suddenly, i didnt even see the clouds

tom fyrstikkeske ligger bedrøvet ved vinduets mørke dugg livets skyggeside blendet av gnistens røst frykten forsvant idet mine siste krykker bristet av ordenes makt, knakk de ved synets sannhet forskremt ligger den der ved saltets våte fanfare selv om holdningens mot fortsatt raker rygg, er det dens tråders styrke som svekker

Hvordan?.. Hvordan klarte det å bli sånn?.. Hvorfor fant de det ut? Hvorfor mista jeg livet mitt?.. Hvorfor skal ting være så urettferdig? Hvorfor dro hun? Hvorfor kan jeg ikke få tilbake et liv? Hvorfor klarer jeg ikke å få hjelp? Hvorfor har det blitt sånn? Hvorfor er det sånn? Hvorfor?..

Åh, jeg vil ha meg selv tilbake, til den tid hvor jeg var liten. Den tid jeg ikke trengte å leke en annen, den tid det var lov å være sliten. Jeg savner det ekte smilet i min munn, og det glade glimtet i øyet. Når det å ha på seg moteklær ikke var så nøye. Gi meg tilbake styrke, gi meg tilbake tro, jeg kan være sterk, jeg kan stå på egne ben. Gi meg en siste sjanse, og jeg vil vise deg mitt innerste, bare jeg kan være liten igjen. ... bare en siste gang

En barndom med brutte løfter, en barndom med redsel, skuffelser og vold. Du fortjente aldri dette! Et brent barn med lyse håp gikk fremtiden i møte... Hva skjedde lille venn? Du valgte det lette valget, selv om dette var vanskelig nok for deg. Du levde 1 dag i lyset, men 20 i mørket. Du møtte en gjeng. Din nye familie. Som det brente barnet i deg skydde ilden, skydde du deg selv. Du bestemte deg for å leve slik at du kunne dø. Mange, mange svik. Mange, mange tanker i et lite barnesinn. Lille venn... Jeg gjorde alt for å beskytte deg. Hvorfor måtte det skje? Jeg antar jeg ikke gjorde nok.. Et liv gikk tapt, en sorg kom. En slik sorg man ikke snakker om. Narkoman, hvor går egentlig grensen? En dag et lite brent barn, den neste en voksen narkoman. Lille venn, for noen betydde du alt... Det er ikke slutt ennå. Du kan faktisk forandre deg. Men det er ikke håp. Liten gutt med et stort, stort hjerte, som stadig ble brukt mindre. Kroppen vokste, men ikke hjertet. Snart er det nok bare en kropp igjen. Ååå, lille venn jeg savner deg så. Om du bare kunne forstå. Min kjærlighet til deg er som en mors kjærlighet til sitt barn. Den tåler alt og er helt betingelsessløs. Lille venn... Du betydde noe for oss alle, men husk for meg betydde du alt. Savner deg...

Minnene hjemsøker uten å trenge det minnene både de diffuse og faste fortærer forsvinner ikke prøver å forstå men da er alt forvridd -det sårer er det ingenting å gjøre? fortsette å puste? hvorfor hjemsøker du meg? du gjør meg så svak er jeg svak?!

  vi skulle vært blomster i vann måne mot sjø vi skulle vært blad på tre og fuggel i reir ja, det skulle vi vært

  Jeg har gjemt mine frosne tårer dypt i mitt hjertes skjulte rom Der ligger de kalde og frosne blant alle de minner jeg ikke vil huske De ligger der side om side med savn side om side med lengsel lengsel etter frihet fra ensomheten Smelt mine tårer Herre la dem renne bort Slik at du kan fylle tommerommet og møte meg i fortidens mørke skygger og fylle meg med det som jeg mistet på veien La meg få se hvor ensomheten startet la meg få se hvor savnet begynte slik at fortidens skygger kan viskes bort

  Jeg skal finne den som samler skyggen i øyene dine jeg vil finne der fargen i kinnene dine er gjemt og smilet oppbevart jeg vil lete fordi jeg vet verden har mistet noe kostbart