Smerte...

vi ville bare prøve noe nytt.. uten å høre på alle advarsler.. vi kunne stoppe når vi ville... trodde vi.. Ingen av oss viste... at det virkelig var så farlig... det var jo bare litt.. til å få opp stemningen... Men da vi mistet kontrollen helt.. så vi hvor farlig det egentlig var... Gjennom smertene... Gjennom abstinensene.. Gjennom tapet av kjærester og venner... Det vi trodde bare var en liten bagatell.. utviklet seg til et levende HELVETE.. De få av oss... som forsatt er i live i dag.... Er ikke bedre stilt... enn alle dem vi har mistet i løpet av årene... Vi lever forsatt i et HELVETE... Alt vi ønsker... er å få kunne følge etter .. våre venner og kjærester...

Du er ung.. men allikevel gammel,, Du er vakker.. men ikke av den ytre skjønnhet... Du har en vond fortid... men kjemper for en bedre framtid.. Du skriker i mørket av redsel og skam.. men ingen hører dine tause skrik i natten... Når natta kommer... og noen skriker av angst og smerte... er du der... som en engel send fra gud,,, du er som en engel .. som bringer fred,, bringer fred til en sjel som skjelver av frykt .. Ingen er så god som du... når motet svikter.. og håpløsheten kommer snikende... Ingen er så god som du... når venner snur ryggen til... og redselen styrer.... Ingen er så god som DU da...

Det begynner å lysne ute.. Alt er helt stille... Endelig kan jeg prøve å slappe av.. muskelene verker... Nattens frykt og smerter... begynner endelig å slippe taket... Pannen er våt av svette... og kinnene er våte av tårer... Morgen gry... søvnen kommer snikende... Endelig kan jeg lukke øynene.. og sove et par timer... Uten å være redd.. Men jeg vet ... at alt starter om igjen... når kvelden og natta kommer... Skulle ønske at ,,, morgen gry... kunne vare evig...

Et hardbarket ansikt,, Ingen følelser vises.. Hun virker så kald... så avvisende... Hun gjemmer seg bort.. ingen får se henne gråte,,, Stein ansikt... med varme blå øyne... Med barne øyne.. som viser frykt og savn.. Hun holder på en hemmelighet... som kunne skremme en hver av dem... Stein ansikt.. ung.... men allikevel gammel... Hun har glemt.. hvordan glede føles...

Du kan ikke forstå hvordan jeg har det Du kan ikke forstå hva jeg tenker på Du kan ikke se at jeg ikke har det bra Jeg prøver å forklare men det er umulig Du må være meg for å forstå det, for å føle det jeg føler. Du hadde ikke overlevd å være meg!

noen har det vondt noen har det bra alle har noe inni seg, dei ikke kommer fra et minne som vil brenne, ett minne som vil svi og minne deg på den vonde tid minne vill brenne, minne vil svi inni ditt hjerte i evig tid. noen kan kjenne, andre gjør ikke det, men alle har litt vondt tenkt litt på det!

Snøfnugg Snøfnugg faller nedover mine kinn jeg forsvinner langsomt i min egen verden mens jeg tenner en røyk suges livet ut av meg   Se meg, hør meg se min smerte som begraver meg levende Se meg   Den mørke elegante vinteren er her Snøfnugg faller fortsatt på mine kinn snøen så ren og uskyldig jeg er fortapt i min egen verden   så mange tårer som vil ut de kommer ikke de vil skrike ut jeg teiper dem   Se meg, hør meg se min smerte som som begraver meg

Skrikene i min sjel er for høye, mørket så kvelende kaldt. Jeg knuger smerten inni meg, men jeg klarer snart ikker mer. Jeg kutter blodige risp om hjelp, en straff for tårer jeg aldri har felt. Jeg sovner hver en kveld med en bønn om aldrig mer morgen. Jeg ser solen på himmelen, men for meg er den død. Jeg hører fuglekvittringen, men for meg er den åtseleterenes brøl. Dagene virker så altfor lange, så tomme med bleke ord. Og kvelden atter kommer, men jeg finner ikke ro. For dagene er fulle av kamp og rop om blod. Er det da rart at jeg ber om min død mon tro?

Et liv i mørke.... Et liv i stillhet....... Et liv i tristhet........ Et liv uten mening!....

  Jeg bærer smerte og sorg bak en maske - kommer jeg til et gatekryss i dette liv, et sted hvor alt stemmer, kaster jeg min maske, lar alt flomme ut. - men jeg finner ei dette gatekryss og går bare videre og videre bærer min sorg og smerte bak en maske av slik utrolig styrke.

  Borte, langt inni meg er bilder grusomme bilder livredd, for smerten redselen, minnene bringer frem. Smerte, forvirring frykt for å huske overgrepene på ei lita jente alene i helvete med han.

Husker du meg? Den lille jenta som lekte og lo. Nå er jeg stor, og jeg ler ikke mer. Jeg pleide å lage mye lyd. Du kunne alltid høre meg lenge før du så meg. Det var umulig å ikke legge merke til meg. Nå er jeg stille. Jeg sier ikke stort. Ingen ser meg, og ingen bryr seg. Husker du meg? Det var alltid så lett å se hva jeg følte. Du kunne alltid se det på meg hvis jeg var trist. Da kom du og trøstet meg. Nå har jeg blitt flink til å skjule hva jeg føler. Ingen kan se det når jeg har det vondt. Jeg pleide å si ifra hvis jeg trengte hjelp. Nå er det ingen som vet at jeg sliter. Husker du meg? Jeg pleide å gråte når jeg slo meg, men var like glad etterpå. Nå skader jeg meg med vilje, men jeg klarer ikke å gråte. Før skjønte alle alltid hva jeg mente. Nå er det ingen som forstår. Før skrek jeg når jeg var sint, lo når jeg var glad, gråt når jeg var lei meg og pratet når jeg hadde noe å si. Nå skriker jeg høyt inni meg, men det er ingen som hører. Jeg prøver å si noe, men det kommer ingen lyd. Jeg savner gode gamle dager. Vil jeg noen gang bli glad igjen?

Kjære min venn Er du min venn? Hva er en venn for deg? Ville du trøstet meg hvis jeg var trist og lei? Ville du forstått hvis jeg ville gå min vei? Ville du da tatt meg igjen og tatt meg inn i varmen? Ville du gjort alt dette for meg? Hvis du gjør det, hvorfor er jeg da alltid alene? Kjære min venn Jeg er så lei at du aldri er min venn Jeg er så lei at du aldri er en venn for meg Jeg trur du aldri forstår når jeg er trist og lei Jeg trur du fortsatt ville gått din vei Latt meg sitte igjen å fryse i hjel Jeg trur du aldri ville gjort noe av dette for meg Fordi det er alltid jeg som bryr meg om deg Jeg trur du ville grått da jeg var borte Fordi du ikke hadde hatt noen venn å bruke Du ville glemt meg fort Siden du hadde andre venner som ikke hadde vonde minner de ikke kunne glemme Du trodde de var gode, men innså for seint at jeg var en venn du helst ville beholde Jeg vil heller leve alene enn å bli glemt og brukt av deg min kjære venn Jeg trur du heller ville glemme meg, aldri blitt kjent med meg men jeg var så altfor lett å lure og bruke Så kjære min venn som fortalt over Håper jeg du skjønner hvor lite glad jeg skjønte du var i meg Hvor mye du også var med på å ødelegge livet mitt. Hvor mange venner trur du jeg hadde? Ingen venner, kun en stille ensomhet alene Som mange andre mennesker i dette vonde, såre livet vi lever i har. Du vil aldri skjønne eller føle hvordan det var å føle at man konstant var ensom og alene.   

Mørke senker seg over meg, Som lyn fra klar himmel. Hva har jeg gjort som fortjener et slikt hellvete? Er det noe jeg skal straffes for? Betyr ikke livet mitt mer enn dette? Vil skrike ut, men det kommer ingen lyd. Tonn på tonn med stein legger seg over brystet mitt… Er dette slutten? Er det slik livet mitt skal ende? Hvorfor skjer dette meg? Hva kan jeg gjøre for å komme meg ut av det? Ene dagen er alt lyst, Den neste raser verden sammen. Mørke senker seg, og alt blir trist… Jeg vil ikke mer.. orker ikke mer… Nok er vel nok? Eller? Kan jeg holde ut litt til? Om der er litt lys i tunnelen, ja da blir vel alt bra? Ååååå, jeg blir så fortvila… dette er jo ikke meg!! En gang fantes det ei jente med smil og latter. Nå er hun borte. Mørke har senka seg. Mørke har tatt over livet mitt. Hvordan skal dette ende? Alt er vondt. Så ufattelig vondt…

Noen har knust hjerte ditt, tatt smilet ditt. Alt du sitter igjen med er brutte løfter, knuste drømmer og et håp om at alt skal bli som før. Du vet ikke lenger hvem du selv er, du vet bare at du ikke er den du var før. Du kunne gitt hva som helst for å være lykkelig igjen, smile igjen. Men du har mistet en del av deg selv, en del du sikkert kommer til å bruke lang tid på å finne igjen...

Jeg smiler. Jeg ler. Jeg gråter når ingen ser. Jeg gjemmer meg når jeg gråter. Jeg kan fake et smil på mange måter. Jeg har ingen jeg kan snakke med. Jeg har ingen jeg kan røre ved. Jeg vil ikke leve mer. Jeg dreper meg selv når ingen ser

I try to speak, but my voice don’t quite sounds as mine. I try to stay cool, but I always fall back to who I am. The darkness in my heart must be warm, because I keep attracting people whenever I’m down. My path is running cold, there is no track of where I’m going. Would you follow my lead if you knew? Disoriented and scared to do wrong, scared that the opportunities are long gone. What if I choose the wrong one? If you knew I’m blind, would you still follow my lead?

Eg hadde et minne som eg ville ha. Men etter noen år ble det brutt Eg fikk et minne som eg ikkje ville ha det minne var ikkje bra, eg vi ha det minne meg det minne ble det å det blir aldri borte koffer kan eg aldri glemme det minne? koffer...

Stillhet. Som en stille stemme hvisker. Kanskje det ikke vil være det samme i morgen. For i morgen kan vi lære noe nytt.   Du er en typisk morder. Så skyt meg ned igjen. Det vil ikke gjøre noe vondt, Når jeg drepes av en venn.    Stillhet. Som en stille stemme hvisker. Dette er alt vi trenger i livet. Dype tanker og lyden av hastighet. En voldelig stemme hvisker.   Denne gangen er det ekte. Vær snill å bli her, Jeg har planene klare. Vi skal dra vekk.    Stillhet. Hvorfor vil du ikke høre. Kanskje det bare er meg. Men noen ganger kan det umulig være meg. En voldelig stemme hvisker. Kanskje den ikke vil høre denne gangen. Mulig den bare lyver, hva vet vi?  

Jeg mistet noe verdifullt den gangen. Du tok fra meg verdighet og trygghet! Jeg husker ennå ikke alt du gjorde, men kroppen min vet.. Litt og litt kommer det tilbake, og følelsen av redselen stiger Husker du hva du gjorde, eller er det glemt? Klarer du å se for deg den lille jenta med de tenkende øynene..? Uten ett ord var hun der, til glede for dere. Ansiktet ditt er for alltid brent fast… Med en visshet om hva du står for og hva du har tatt.. De stille ordene i øynene skriker om hjelp, men ingen vil se. Den lille jenta med de tenkende øynene sitter der Langsomt ser hun opp på deg med skuffelse i blikket Det var ingen som så hva du gjorde! Ingen som så de stille skrikene i øynene hennes om hjelp.

Beklager mine tanker, beklager mine ord beklager mine følelser beklager at jeg er på denne jord beklager mine stille stunder, beklager min rastløshet beklager mine feil beklager alt jeg ikke vet beklager mine krav beklager min søken etter ly beklager min kjærlighet beklager at jeg er til bry beklager mine ønsker beklager alt jeg gjør beklager at jeg puster beklager at jeg dør

Hope tortured me, Happiness let me down, freedom locked me up and love killed me. Now I am stuck here, forever in the middle of nowhere, with nothing but lost memories, a dead soul and a dying body. So I ask you then... What’s left of me?

Slipp gråten fri! Redselen hamrer, hva vil det si? En stemme hvisker: du mister deg selv... Vil lyset bli borte? Vil det bli den siste kveld? Bare ett kutt, en liten ripe av en kniv... Bare ett kutt, kanskje et liv. Få bort pinen som bor der inne. Slik at smerten blir borte fra minnet.

fjorten tusen kniver i hjertet. Jeg skulle ønske dere kunne se De aller dypeste sårene i sjelen Jeg skulle ønske dere kunne kjenne, alle slagene jeg har fått i magen. Jeg skulle ønske dere kunne forstå, jeg er like mye verdt..