Jeg er her

Jeg er her,
men likevel borte.
Hodet er kaos,
Tankene uklare.
Det ene øyeblikket har jeg svaret.
Like etter aner jeg ingen ting.

Alt blir kaos.
Et kaos som spiser meg opp.

Bit for bit forsvinner jeg.
Hvordan skal dette ende?
Hva vil skje med meg?

Anonym

Utskriftsvennlig versjon

Share |

Kommentarer

Takk

mullahkrekar, 27. april 2009

Takk for at jeg fikk lese dette diktet. Selv har jeg opplevd at tankene mine ikke gir mening for andre, og det er en vond følelse. Følelsen av at det en føler ikke er det samme som resten av verden mener, er vanskelig, heldigvis finnes det hjelp å få mot forvirrende tanker.

Kjenner meg igjen

_Tiril_34, 27. februar 2009

Hei!
Ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i diktet ditt - og det du beskriver gjennom det. Følelsen av å gradvis "miste" seg selv er ikke noe godt, og kan innimellom være skremmende. Men, forhåpentligvis kommer det noe godt ut av vanskelige prosesser - jeg prøver å si det til meg selv - at jeg gjennom dette blir bedre kjent med meg selv, og kanskje bedre rustet i etterkant....

Tips en venn!

Jeg er her

Kommentarer

Takk

Kjenner meg igjen

Logg inn for å skrive en kommentar til dette diktet