Mani og en sjel av is
Maniens lykke er godt å kjenne, men da er det også så lett å glemme.
Glemme hva vi sier og hva vi gjør, hvem bryr det vel da, om et hjerte som blør.
Vi bryr oss ikke i maniens ånd, der isen bryter empatiens bånd.
Når isen smelter og blir til vann, kommer samvittighetens kvaler fram.
Is har engang vært rennende vann, den kan smeltes av fornuft og forstand, men like fort kan den fryse igjen.
Da MÅ, en huske å ta lærdom av den.
K.Arntsen
