Hold dere unna!...men hjelp meg
Jeg ler, smiler og er positiv på alle mulige måter,
men inni meg jeg gråter. Jeg er sint, jeg er tverr, jeg er giddesløs,
jeg klager, jeg vil deg ikke vondt, det bare gnager.
Jeg kaller deg stygt, jeg er ofte sur, mitt hjerte er knust - jeg lever onde dager.
Du vet det ikke, jeg sier det ikke, jeg holder d hemmelig
– jeg vil ikke du skal være en del av noe så vemmelig.
Jeg ber, jeg ønsker, jeg håper – men du skjønner det ikke – for du står der og måper.
Kom nærmere, hjelp meg, gå bort, kom hit – jeg vil bare ikke bevise for deg at jeg slit.
Jeg er alltid bli og hyggelig, jeg smiler bestandig og liker fart og spenning
– men inni meg jeg venter på en hending, jeg vil gå en annen vending.
Jeg hopper og danser, jeg er meg selv i mine drømmer
men i virkeligheten jeg rømmer Jeg rømmer fra venner, familie og kjærlighet
jeg får ikke lenger leve opp min ærlighet Jeg løper jeg flyr jeg svever på sky
det vil jeg kunne når jeg starter på ny.
Jeg vil hoppe og danse inn i mine kjærlige venners hjerter uten og stanse
en kjærlighet som varmet, noe jeg ikke hadde mot til og anse.
Jeg vil si jeg vil gi jeg vil vise at min vonde ti nå er forbi.
Jeg vil takke for all hjelp og støtte, som i den tid jeg bare overhørte
– men som egentlig ga meg styrke og mot til og fortsette livet der jeg nesten forlot.
- monica 21-
For noen vakre dikt!
Spørsmåltegn, 18. mai 2009