Håp

dagene kommer dagene går du prøver å se prøver å forstå lyset framme i tunnelen som lyser som så veien er lang, mange mil men det er lyset til en god framtid med hjelp kommer du fortere fram alene er veien lang.

Jeg har det ikke bra men ingen kan se det jeg smiler hver dag derfor ingen merker det men når jeg er alene blir det kutt og gråt takler ikke ting alene men jeg har jo et håp At noen kunne forstå hvordan jeg har det Uten å si det med ord.

Jenta ser seg tilbake. Hun fikk øye på noe. Noe som fikk henne til å tenke tilbake på den tiden da hun følte seg trygg og lykkelig. Jenta ser seg rundt og tenker at det går nok bra. Selv om hun har mistet mange så ordner det seg. Jenta ser seg i speilet. Er dette den samme jenta som for et år siden ikke ville våge å tenke fremover? Som ikke ville våge å tenke positivt? Er det virkelig den jenta som har prøvd og forlate verden så altfor tidlig? Jenta går og setter seg. Ser seg rundt i leiligheten og kjenner at blodet som en gang rant ut av henne strømme tilbake. Livslysten og den lille gnisten hun hadde for lenge siden kommer å planter seg i hjertet. Hun løfter blikket og tenker mens hun ser utover havet: Dette klarer jeg. Jeg er her for en grunn. Jeg har ikke kommet så langt for å visne bort nå. Jeg fikk livet og jeg gir meg ikke med det første

Lord knows that I´ve tried, to tare down this stone wall. But I seem to rouin it all. In my mind I´ve hated me, myself, and it all. In my mind I´ve tried, for me to be in control of it all. All my life I´ve waited, to see happy times, that never seem to come. In my mind I´ve pictured, a life of being normal. In my mind I´ve had a feeling, of beeing free. Will it ever be? Just In My Mind?

Tankene mine kan ingen ta ....fra meg..... Drømmene mine kan ingen røre......... Håpet er gjemt i mitt hjerte så ingen kan ta det....... Tårene som renner på mitt kinn kan ingen se.......enn bare meg selv.....

  Hvit er -------- den ubrukte dag uten fotavtrykk det er min dag Mine muligheter og ønsker skal nedtegnes Den skal males i mine farger Jeg vil sette ord på dagen Mine ord med lyse farger    BEGYNNELSEN Rekk meg ditt blikk -- så åpner vi det sammen vi er ved begynnelsen. Nå kan vi snakke, søke hverandres hjerter og hender -- handle.

  eg kjenner at kappa med jag ligger over meg. den bretter seg rundt meg og eg kjenner den i huda, der ligg den og stresser meg. det er oppgåva til kappa med jag. eg vil gjerne gi den i frå meg. til dykk. ver snill og ta den dit den skal vere for meg. eg trenger litt hjelp med denne. den liksom heng fast i nakken min. eg snakker med den no, det skal eg gjere no i dagen. spørje den kva kvifor den framleis er her. kvifor den heng sånn fast og fortelje den at ting er annleis no. eg er annleis. eg velger meg eit anna liv enn før, der kappa med jag var naturleg, men no er det hjerta som får velgje og sjela mi. sjela mi velger seg fred, ro og balanse. hjerta mitt velger seg kjærleik og glede. derfor så har kappa med jag gjort sin misjon, eg har lært. eg velger meg kjolen med kærleik og glede, eg velger meg blomstrane for fred, ro og balanse. farvel kappa med jag. takk for det du har lært meg, takk for at du viser deg så klart for meg, slik at eg kan ta farvel med deg. takk for at du kom tilbake, slik at eg kunne ta eit endeleg og skikkeleg farvel. du vil alltid leve i mine minner og du vil alltid vere eit symbol på min lærdom. eg veit at du og veit at vi er komme ved veis ende eg og du. eg ser du smiler til meg. eg smiler tilbake. eg ser vinden leikar med deg og liksom dansar med deg, tek deg dit du trengst. farvel

  Smerten er ubeskrivelig At noe inni deg kan bli så livlig Ingen andre merker det på kroppen din Allikevel er fortvilelsen, nær toppen sin Man kan plastre åpne sår Men ikke den psykiske smerten du får Ta deg i sammen, sier de andre De har aldri opplevd på smertestien å vandre Tunnelen er dørgende svart Det er ubeskrivelig å ha det så hardt Bare nerver, sier forståsegpåerne Er det så rart at mange blir helt gåne Håpet er borte vekk Positiviteten er totalt lekk Har bare lyst til å hyle i vei At en ikke bare kunne glemme at det svei I nattemørket du skriker Fra marerittets ukjente kroker og kriker Våkner opp som en våt klut Etter at marerittene er levet ut Enda engang så inn i dine rødglødende øyne Etter mange år med det begynner det virkelig å røyne Skjelvende og svettende, fremdeles i panikk Det er merkelig at en selv fikk et vennlig blikk I den mørkeste krok Må en finne lysets bok Lese det man ikke ser Da er det der ikke mer Tenn det lyset du fant På livets ytterkant Ta det brennende lyset med deg Press frem et smil gjennom tårers vei Ha tro på deg selv Spesielt når du opplever kroppens skjelv Snu å gå en annen vei Slutt aldri å lete etter håpet i deg     

Les for meg, Kafka. "Forvandlingen" leste jeg selv. Les for meg, Kafka. Jeg vet dine verk skulle brennes. De sier du leste for venner. De skjønte din flotte satire. De lo, dine galgesvenner. ...idag tør ingen å flire. Dine verk er blitt dystre. Dine fortellinger nød. Beretninger om kun å lystre Og vandre de levendes død. De skjønner ikke din humor. De vet du var alvorets mann. Men beskrive et samfunn som tumor? -Og lystig? Det går ikke an. Genistatusen har du fått. En mester blant det trivielle. Det hadde nok sikkert vært flott Forsto de hva du ville fortelle. Viddet som skinner i mørket! Sort humor som bringer sitt lys! Men verkene dine er tørket, En ørken er alt hva vi bys. Les for meg, Kafka, les! Jeg våkner som larve hver dag. Men en dag vil naboer våkne Til sommerfuglvingenes slag

det er tomhet der håpet revner i mitt sinn er det aldri fred jeg har aldri vært den som sover eller i fortvilelsen velger å se    mitt øye er lukket min munn er stengt    og stjernene synger sin underlige sang ”lykke til med døden”     hjerter ved stupet, holder meg fast sverger at alt har en ende hun smiler, og håpet mitt brast for hvem kan vel dø ifra henne    Sett meg som segl på ditt hjerte    mitt øye er åpent mitt hjerte ei stengt    Men stjernene synger sin underlige sang ”lykke til med døden”    

Kjære meg Kjære mitt hjerte Hjerte med følelser Vonde følelser Gode følelser Et håp som kan vinnes Et lys som finnes Kjære mitt hjerte Hjertet som har opplevd Opplevd masse vondt Opplevd masse godt Men bærer minner Minnene som aldri glemmes Minnene som bæres fram i graven Men brennes og glemmes med døden Kjære mitt hjerte Kjære meg Kjære alle dere som står meg nær Minnene er vonde Følelsene er vonde Men den som står meg nær Lever for meg Holder meg oppe, sånn at jeg står Gitt meg håp Som har blitt min venn Det er hjerte

Jeg bare så stjernene lyse på himmelen. Månen bare sto der som om den passet på meg. Mørket kom nærmere og nærmere. Men desto mer lyste stjernene. Var dette et valg? Et valg jeg måtte ta? Enten gå mot lyset, eller fortsette å være her i mørket?

People care about people who care about themself. But I don´t really care about them.. Everybody´s people, with feelings at tearcanals.. So, for gods sake. Care about everyone. Every human on this earth is beatuiful. On their own way. Please? It´s the personality who counts.. (; The inner.. Don´t judge from what you see outside.. Think about that next time you judge. (;

Tilgivelse er og kunne sette en strek, kunne gå videre....leve videre, uten nag og uten hat. Skjønne at noen har gjort sitt beste utifra sitt ståsted der og da. Tilgivelse er et gode som ikke alle er forunt å ha, men det gir så mye mer glede den dagen man er klar. Klar til å gå videre med tilgivelsen i sitt hjerte. Først når man greier å tilgi, er man ordentlig klar. Klar til å gå videre, med ekte glede og trygghet til å greie å smile det ekteste smilet man har.

Jeg er på egenhånd nå, helt på egenhånd. Må bestemme selv, stå for alt selv. Være trygg på meg selv. Ha ansvar for meg selv, helt alene bestemmer jeg selv. Må stå for det jeg sier, stå for det jeg gjør. Være trygg på meg selv. Henning åpnet første port, startet en karusell som etterhvert begynte å gå veldig fort. Så fort at det begynte å være virkelig gøy på denne karusell. Jeg begynner faktisk nå, etter alle disse år å bli trygg på meg selv, det skjønner jeg først nå. Livet er ikke bare et smil, det er alt fra A til Å. Det skjønner jeg faktisk nå. For nå begynner jeg faktisk å bli ............trygg på meg selv.

Starten min var ikke no god. Lykken har til nå ikke vært på mitt parti. Fikk en så altfor rå start her i dette liv. Så altfor mange ganger opplevde jeg de store svik. Svik som ennå gjør vondt langt der inne i min sjel. Svik som har gjort det vanskelig å se at ikke alle er like. Se at også jeg er okey. Se at det faktisk er mange flotte der ute, både kvinner og menn. Nå begynner det å snu. Jeg ser og jeg føler, og ikke minst........ jeg begynner å tro. Troen på at det gode og trygge kan komme for å bli. Livet begynner å bli godt, ser det ofte byr på noe flott. Gleder meg til smil og latter virkelig kan komme for godt. Det kommer til å føles så utrolig flott

Maniens lykke er godt å kjenne, men da er det også så lett å glemme. Glemme hva sier og hva vi gjør, hvem bryr det vel da, om et hjerte som blør. Vi bryr oss ikke i maniens ånd, der isen bryter empatiens bånd. når isen smelter og blir til vann, kommer samvittighetens kvaler fram. is har engang vært rennende vann, den kan smeltes av fornuft og forstand. men like fort kan den fryse igjen. Da MÅ, en huske å ta lærdom av den.

Håp, hva er det? Håp er å ikke gi opp, uansett hvor svart alt virker. Håp er å le selv om man helst bare vil gråte. Håp er å tro på en lysere hverdag selv når alt er bare tungt. Håp er å vite at det er lysere der framme bare man fortsetter litt til...

Sangen hjelper Når jeg synger, glemmer jeg å tenke negativt Jeg glemmer det onde. For en stund er det bare meg og tonene Ingen problemer Sammen med andre er det bare oss Ren glede, ja glede er faktisk det rette ordet Så rent og fredfullt Jeg glemmer det onde Lar gleden vare Lar freden fylle meg Det er verdens beste opplevelse Da hele kroppen og sinnet og sjelen er fylt opp med sang

Jeg ser opp mot himmelen, Ser på alle skyene som svever. Sånn svever også tankene i oss.   Skyene begynner og bli borte I den blå atmosfæren . Solen kommer opp, som smilet i vårt ansikt. Det varmer så godt i vår sjel. Like mye som solen varmer oss utenpå.   Beholder jeg smilet, Vil andre hjelpe. Så kan jeg oppnå mitt ønske. ØNSKET OM OPPMERKSOMHET.   Jeg ser ut mot havet. Ser på alle bølgene som bruser. Slik bruser også følelsene i oss.   Brusingen begynner og bli borte, Det er stille og behagelig. Stillheten er som pusten fra lungene.   Beholder jeg pusten rolig, Så kan jeg oppnå mitt ønske. ØNSKET OM TRYGGHET. Jeg ser ned på bakken. Ser på alle dråpene som faller ned. Slik drypper også tårene nedover kinnene når vi er triste.   Dråpene begynner og bli borte i den lille dammen. Nå ser en speilbilde sitt tydeligere. Speilbilde som er troen på seg selv.   Beholder jeg troen på meg selv, Så kan andre hjelpe meg opp når jeg har falt. Så kan jeg oppnå mitt ønske. ØNSKET OM OMSORG   Jeg ser opp i det høye tre. Ser på alle fine farger fra bladene. Fine farger har vi alle inni oss. RØD som er kjærlighet GUL som er varme HVIT som er glede Blå som er trøst.   Bladene begynner og bli borte. Fuglene kommer og bygger reir og kvitrer. Kvitringen er som den gode ilingen inni oss når vi er i godt humør.   Beholder jeg den følelsen, Så kan jeg oppnå mitt ønske. ØNSKET OM GLEDE.   Jeg ser utover enga. Ser på den tørre jorda. Sånn smuldrer også troen på tillit hos mange. Jorda får nå vann Og opp vokser det blomster. Blomstrene er som vårt hjerte Som også alltid har noe vakkert og dele med andre.   Beholder jeg hemmelighetene, og andre kan stole på meg. Så kan jeg oppnå mitt ønske.

ikke gi henne opp selv om det noen ganger sier stopp ikke la henne gå selv om hun føler hun må ikke se en anna vei selv om hun sier hun er lei ikke dytt henne for fort slv om hun gjentar ting hun har gjort ikke si hun har sluttet å tro selv om hunn kutter seg til blod ikke tro at hun hater deg selv om hun blir sint å ser en anna vei ikke slipp tak i henne når hun livet,ei vil kjenne du skal vite at hun vill men er redd for å ikje få d till du skal vite at hun prøver hele tiden og føler seg veldig liten fordi hun ikke klarer å stoppe alt å igjenn har falt!!! lyset er dempet musikken er høy hjernen er hemmet av drikke å støy

Eg kunne ønska eg var ein liten fugel. En vakker fogel så folk la merke te. Kunne fly vorhen eg ville. Trenkte ikkje tenka på alle barna som mobber, alle fedrene som gjerd domme ting mot sine kjære, all krig og slossing. Eg konne ønska eg va en søt liten fogel som satt ved ditt vindu kver morgen for og synga for deg. Ja tenk så herlikt om nogen hadde lagt merke te meg..

Sett deg ned og lukk dine øyne, hent din innerste fred. Sett deg ned og fold dine hender, hent frem dine ønsker og be. Strekk ut og opp, dine armer. Hent din kjærlighet, og gi aldri opp.

Jeg ler, smiler og er positiv på alle mulige måter, men inni meg jeg gråter. Jeg er sint, jeg er tverr, jeg er giddesløs, jeg klager, jeg vil deg ikke vondt, det bare gnager. Jeg kaller deg stygt, jeg er ofte sur, mitt hjerte er knust - jeg lever onde dager. Du vet det ikke, jeg sier det ikke, jeg holder d hemmelig – jeg vil ikke du skal være en del av noe så vemmelig. Jeg ber, jeg ønsker, jeg håper – men du skjønner det ikke – for du står der og måper. Kom nærmere, hjelp meg, gå bort, kom hit – jeg vil bare ikke bevise for deg at jeg slit. Jeg er alltid bli og hyggelig, jeg smiler bestandig og liker fart og spenning – men inni meg jeg venter på en hending, jeg vil gå en annen vending. Jeg hopper og danser, jeg er meg selv i mine drømmer men i virkeligheten jeg rømmer Jeg rømmer fra venner, familie og kjærlighet jeg får ikke lenger leve opp min ærlighet Jeg løper jeg flyr jeg svever på sky det vil jeg kunne når jeg starter på ny. Jeg vil hoppe og danse inn i mine kjærlige venners hjerter uten og stanse en kjærlighet som varmet, noe jeg ikke hadde mot til og anse. Jeg vil si jeg vil gi jeg vil vise at min vonde ti nå er forbi. Jeg vil takke for all hjelp og støtte, som i den tid jeg bare overhørte – men som egentlig ga meg styrke og mot til og fortsette livet der jeg nesten forlot.

Når du tror at du lever, er du død. Når du tror at du elsker, hater du. Når du tror at du er glad, er du sur. Når du tror at du har mistet alt du er glad i, har du akkurat funnet en ting til som du liker. Når du tror at du har mistet en venn, har du funnet en ny en. Men, når du er sikker på at du er død, lever du. Når du vet at du hater noen, elsker du noen samtidig. Når du tror noen liker deg, vet du ikke det sikkert, før du spør. Når du tenker at, ”Dette, er det beste som noen gang kunne hendt meg”, er det sant. Du bare tror. Men vet du noe helt sikkert? Å tro, ja det er et merkelig ord. Vi kan tro så mye, at vi ikke vet lenger. Men jeg vet, at alle må ha noe eget å tro på.

Du ser deg selv i flyktige trekk tenker hvem er det så er tanken vekk Dagene strever slites mot natt du spør deg kanskje hvor er livet dratt Du fikk så mye du aldri ville ha ofret så mye det som gjorde deg glad Ikke spar på kjærlighet ikke glem å være du er her nå med alle dine nære Du er den eneste som vet hvem du er la de du elsker føle ditt nærvær Slipp dine sorger slipp drømmene med for frihet er å være å frigi sjelefred

Kan du se et lysglimt i livet ditt, og se at det er noe du kan bli. Kan du smile til alle du møter. Og enda føle deg fri. Kan du svare på alle de vanskelige spørsmål, uten å føle tvil. Da er du sterk som menneske, og kan reise deg opp med stil. La ingen andre stå i din vei. Gå på med alt som du kan. Kun da kan du føle din lettelse, kun da kan du si du gjorde alt.

  Jeg så lyset. Lyset i tunnelen. Et lys for meg, livet og meninga med livet. Det ga meg håp. Varme gode tanker. Det ga meg en sjanse til. Sjansen til å leve et verdig liv.

Etter en kald og mørk nådeløs vinter Varmen jeg kjenner og lyset jeg skimter Nå kan jeg leve Igjen kan jeg le for jeg klarte, jeg klarte det