"Skrivekuren"

”The Writing Cure”

I 2001 ble det utgitt en bok som het Karusellmusikk. Boken inneholdt en samling noveller. Det gikk også an å kjøpe en CD som inneholdt en sang til hver av novellene. Begge deler var laget av Jo Nesbø. I en av novellene fortelles det om en mann som elsker en som ikke lenger elsker ham. God, full og på reise i et annet land, oppsøker han et tatoveringslokale. Armen hans skoldes og hans elskedes navn blir noe svakere. Mannen som jobber der foreslår å tatovere et klassisk sjømannsmotiv på armen. Et anker med skriften, tro, håp og kjærlighet skrevet på et banner under. ”Å tro er for vanskelig og kjærlighet for dyrt – men skriv håp, ” sier hovedpersonen. Og slik blir det. Det er laget en fin sang til denne novellen. Sangen heter Håp. En del av en strofe fra sangen går omtrent slik; ”….jeg hadde aldri trodd at hjertet kunne leges av bokstaver…”.

Og hvorfor skriver jeg dette? For meg har det en relevans i tilknytning til dette temaet. Å si det med ord. Si det med bokstaver. For mange er ord, også det skrevne, med på å gjøre at en kan få det bedre.

I denne artikkelen vil jeg fortelle deg at det å skrive om vanskelige livshendelser og dine reaksjoner på disse, kan gi en god helsegevinst. Til slutt vil jeg skrive litt til deg som ønsker å bruke dette redskapet på deg selv. Hva kan du gjøre for å optimalisere effekten? Og hvorfor virker det?

Virker det? Kan jeg skrive om vanskelige hendelser i livet mitt og mine reaksjoner på det, og så få det bedre?

Ja, det kan du. På 1980 tallet begynte en gruppe forskere å studere det som kan kalles ”the writing cure”. De fant at å skrive om vanskelige livshendelser og reaksjoner på disse gav en god helse effekt. Studier peker på en positiv effekt ovenfor ulike blodmarkører som regulerer immunsystemet. En har funnet økning i t-celle produksjon, mindre smerteopplevelse, behov for lavere medisineringsdoser og antall besøk hos lege og studenthelsetjeneste gikk vesentlig ned.

En har sett effektene i ulike grupper. For eksempel studenter, fengselsinnsatte, voldstraumatiserte, smertepasienter, folk som har blitt arbeidsledige, førstegangsfødende, deprimerte og stigmatiserte grupper. Effekten holdt seg stort sett uavhengig av kjønn, alder, kultur, sosial klasse og personlighet.

Til tross for de gode effektene vi her ser er det slik at å skrive om vanskelige erfaringer tenderer til å gjøre folk mer ulykkelige i timene etter skrivingen. Dette så særlig ut til å gjelde dersom en er i et positivt humør før en starter å skrive. Vær altså oppmerksom på at det kan oppleves tungt å ”dukke ned” i det du skriver om. Under skrivingen, og en periode etterpå, kan en oppleve en økning i negative emosjoner som for eksempel tristhet og gråt. Men over tid vil det virke mindre tungt. Og du vil kunne oppleve en bedring. Studiene viser at effekten holder seg over tid (6 uker etter skrivning).

Kan jeg gjøre noe for å optimalisere effekten?

Dette er instruksen som mange av deltakerne i de ulike forskningsarbeidene har fått en variant av:

”De neste 4 dagene vil jeg at du skal forsøke å skrive ned dine innerste tanker og følelser om den vanskeligste hendelsen\perioden i ditt liv. I skrivingen forsøk å slippe deg løs og utforsk dine innerste tanker og følelser. Du kan knytte hendelsen\emnet til dine relasjoner til de rundt deg, som for eksempel foreldre, partnere, barn, venner, fortid, nåtid og fremtiden, hvem du har vært, ønsker å være, eller hvem du er nå. Du kan skrive om det samme alle dagene, eller forskjellige hendelser de ulike dagene.”

Det som er viktig å merke seg dersom du ønsker å optimalisere effekten av skrivingen din på din helse, er det som jeg har uthevet i instruksen, i tillegg til følgende: Flere studier viser at de som i tillegg klarer å bruke litt positive emosjonsord i skrivningen, moderat mengde negative emosjonsord, samt forsøker å forstå hendelsene og sine reaksjoner, hvordan det kan henge sammen med den de er, det de har opplevd og den de ønsker å være, er de som har aller best effekt av skrivningen. Det er rapportert bedre effekt ved å skrive om hendelser og emosjoner i tilknytning til hverandre enn hver for seg.

Hvor lange perioder en skal skrive i ser ikke ut til å spille noen rolle, men det er en tendens til bedre effekt hvis skrivingen pågår over flere uker. Det er også rapporterte effekter på å skrive om imaginære vanskelige hendelser eller om noe en venn kan ha opplevd.

Hva er det som gjør at det virker?

Det er flere gode hypoteser som forsøker å forklare de virksomme mekanismene. Selv om noen har mer støtte enn andre kan en også tenke seg virkningene som multifaktorelle. At flere faktorer kan ligge bak virkningen. Den hypotesen som en tenker best forklarer effekten en ser ved ”the writing cure”, er forsøkt gjengitt under.

Å skrive endrer måten hendelsen er representert og organisert i hukommelsen. Det som kommuniseres trenger en helhet, en struktur. Vi lager en begynnelse og en slutt. Lager en form som gjør at vi tenker andre kan forstå hva vi mener. Det krever selvrefleksjon og bruk av multiple perspektiver å få det til. Vi tenker oss at stressende minner er dårlig organisert og derfor legger beslag på arbeidshukommelsen vår. Grubling er et eksempel på dette. Tenk på en datamaskin som har en harddisk. Harddisken kan sammenlignes med langtidshukommelsen vår. En datamaskin har også et internminne, kalles RAM. Det er den delen som bestemmer hvor mye datamaskinen kan jobbe med i øyeblikket. Hvor mye informasjon kan den samkjøre i nuet. Har du lite RAM vil du slite med å få maskinen din til å jobbe raskt. Er det mye som tar opp plass i RAM tar ting lang tid og det kan også kjøre seg fast lettere. Slik kan en også tenke om vår arbeidshukommelse. Skriving gir en struktur som avlaster arbeidshukommelsen og øker muligheten for mer effektiv problemløsning og bedre helse. En får lettere plassert hendelsene og reaksjonene på disse i langtidshukommelsen når de har gått igjennom denne bearbeidingsprosessen. Når de er plassert der, tar de ikke lenger plass i korttidshukommelsen vår.

Å lage historier om oss selv, om hendelsene og våre reaksjoner på disse, er bra for oss. Å konstruere historier ser ut til å være en naturlig menneskelig prosess som hjelper oss å forstå erfaringer og oss selv. Dette gir oss et inntrykk av forutsigbarhet og kontroll over vårt eget liv. Når en erfaring får struktur og mening gjør det at de emosjonelle konsekvensene av hendelsen blir mer håndterlige.

Skrevet av

Simen Hiorth Sulejewski

Copyright PsykologService