Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

tanker en torsdags kveld

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

tanker en torsdags kveld

feb 16 2017 - 23:40
det holder ikke lenger
jeg er ikke nok - rett og slett ikke bra nok
jeg har klart å bli avvist av alle guttene jeg har hatt romantisk interesse for. for det er sånn det føles, som om de ikke vil ha meg. jeg e ikke bra nok lenger.

dette er muligens mitt nye lavmål og jeg venter bare på at alt skal renne over

jeg mangler ikke bare lenger et bra utseende, jeg mangler også kontroll over egen kropp. økonomisk sans har jeg heller ikke. føler jeg kommer til å ende opp i kassen på rema, som er min aller største frykt.

derfor velger jeg, som det svake mennesket jeg er, å få litt kontroll over min egen situasjon ved å skade meg selv. da er det _jeg_ som setter grensene for når og hvor det skal gjøre vondt, ingen andre får lov til å styre det.

jeg savner å ligge rundt med fremmede og sende nakenbilder. bekreftelsen jeg fikk da var nok til at jeg kom meg gjennom hverdagen uten mentale sammenbrudd. nå har jeg så ødelagt selvbilde og manglende interesse for sex og intimitet at jeg ikkje engang klarer det.

jeg har alltid hatt gode karakterer å falle tilbake på, men med et snitt på 2.6 på grunn av fraværsgrensa har jeg ikke det eingang.

hva faen er det egentlig jeg sitter igjen med?? i.n.g.e.n.t.i.n.g.

der jeg før satt i en nesten manisk tilstand og følte meg som superwoman som kunne få til alt på 3 timer søvn klarer jeg ikke fungere normalt i hverdagen engang lenger. søvnbehovet blir større og jeg klarer ikke lenger la vær å spise, eller engang å spy opp det jeg har spist.

aller helst vil jeg låse meg inn på rommet mitt, kaste pc og mobil i dass og ta vallergan og laxantia fram te jeg er tynn og manisk igjen. dessverre funker ikke «voksenlivet» sånn, som jeg så ofte får høre fra lærere og andre autoritære personligheter i hverdagen min.

jeg må bare komme meg til helvete langt vekk fra denne plassen.

i morgen tidlig må jeg bare stå opp, sminke meg og se smashing ut. fordi det er den eneste måten jeg kommer meg gjennom dagen på.
Avatar

Re: tanker en torsdags kveld

feb 17 2017 - 18:47
Innlegget er ulest.
Det høres ut som om du tillegger overfladiske ting som utseende, resultater og jobb mer makt enn det fortjener. Du vil kunne møte mange motbakker hvis du finner din egen selvfølelse i andres bekreftelse. Da gir du andre mennesker all makt over deg. Du må ha betingelsesløs kjærlighet og tro på deg selv, ikke ha rammer du må falle innenfor for å "fortjene" eller å føle deg vellykket. Let mindre etter aksept fra andre. Ta makten tilbake, vit at du er perfekt og god nok som du er. Forhold, jobb og det sosiale skal du benytte som arena for å vokse og ha det bra. Aldri kan det være hovedpillarene du balanserer deg selv oppå. Svikter relasjoner eller prestasjoner, faller du. Målet er å være trygg og sikker nok på seg selv til å vite at du finner nye muligheter uansett hva som skjer. Avvisning betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr at det ikke var en god match.

Mange før deg har levd gode liv, selv uten fullført skole og dårlig standpunktkarakter. De er lykkelige med ektefelle og barn selv om mange avviste dem i ungdomsårene. De har ny jobb selv om de ble avskjediget en gang eller to. Livet er endeløse muligheter.
Men ikke tenk at disse er lykkelige hver eneste dag, ingen er det. Problemer vil alltid oppstå. Vær sikker på at du møter flere. Men bruk dem til å utvikle deg i den retningen du ønsker, fremfor å sette deg ned og gi opp. Ta det som erfaring. Selvsagt er det vondt og tungt, men alt har en verdi. Den eneste som kan hindre deg fra å være lykkelig er deg. Alt vondt som skjer oss kan oppleves lettere eller tyngre alt etter hvordan vi tenker om det. Vi kan velge å bearbeide og legge det bak oss. Velge å ikke gjøre de samme feilene. Tilgi oss selv, tilgi andre. Vite at noe har vært urettferdig og akseptere det, ikke la det fange deg.

Hvem hadde du vært hvis du var alene i verden? Fri til å være deg selv, ingen vurderende blikk som måler deg opp mot andre. Ingen å sammenligne seg med. Hadde du klart å være lykkelig da, uten andre til å bekrefte, begjære og rose deg?
Avatar

Når det ikkje går som ein tenkte

feb 22 2017 - 14:46
Ser at du skriv om å ende i kassa på rema. Dette kan verke provoserande, men eg kjenner meg att. Eg tenker sjølv slik. I ungdommen kom eg på ein ny arbeidsplass. Likte meg bra i starten, men så fekk eg kommentaren om at dette var "eit forferdeleg kjedelig arbeid" frå ein utanforståande. Dermed var det gjort. Då ville ikkje eg heller like arbeidet. Vi er altfor lette å påverke slik.
No har eg eit anna arbeid som mange slett ikkje vil ha. I samankomstar sit eg still og seier lite fordi eg veit godt at eg ikkje vekker interesse likevel. Men i rette samanhengane er det veldig kjekke folk desse som arbeider i butikkar eller har andre lavstatusjobbar. Og interessante også.
Og elles. Kvile er undervurdert. Ingen vil snakke om at det er godt å late seg innimellom. Som ein engelskmann sa det: Ein mann har det aldri så travelt at han ikkje har tid til å snakke om kor travelt han har det. Sjølv med problem kan det gå godt dersom ein ikkje tenker for mykje på å vere ambisiøs.
Til forsiden